Klarer ikke tilgi

[AnonymBruker]

Hvordan klarer man å tilgi ett annet menneske som man hverken liker eller egentlig ønsker å ha noe mer med å gjøre? 
  Jeg sliter skikkelig med det men problemet er at jeg må omgåes personen til tider, og i tillegg er dette ett medlem av min manns familie. Men jeg klarer bare ikke, nye sjanser har blitt gitt og like fort har personen gått over grensa igjen. I tillegg er dette ett menneske jeg bare rett og slett ikke liker pga hans personlighet, og hvordan han behandler andre. Samtidig er det vondt for min mann at jeg ikke klarer å slippe det. Generelt tror jeg kanskje at jeg har vanskelig for å tilgi andre mennesker, jeg kutter de heller bare helt ut til slutt men det blir vanskelig med denne personen. 

Noen som har noen tips? 

Anonymkode: 6d43d...f41

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hva han har gjort mot deg og dine nære.

Jeg tenker at tilgi skal du gjøre for din egen del, se denne mannen som en som er lite utviklet, som ikke evner å være et godt medmenneske og derfor mister uendelig mye fordi andre ikke vil være særlig sammen med ham.

Samtidig - så lenge han fortsetter å tråkke veldig over grensa, da er det en som ikke endrer seg, og da tenker jeg at viktigere enn å tilgi er å beskytte seg selv.

Det virker som om dette er en mann som familien er så vant med at de aksepterer å  bli dårlig behandlet uten at de setter grenser?

Det er forståelig at din mann synes dette er vondt, men han må også selv velge å stå opp for deg og dere, mot dette familiemedlemmet, når det behandler deg og andre så dårlig. Det mener jeg man bør kunne forvente av en god partner!

❤️

Anonymkode: d28f4...8cf

[AnonymBruker]

synes mannen din at oppførselen til denne personen er ok? 

Anonymkode: 8fb01...2c6

[AnonymBruker]

Hvorfor må du tilgi da?

Anonymkode: 71474...b30

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte som deg ts. Forskjellen er at jeg har kuttet kontakt med søsken.

Det går helt fint for min del. De som har levd tett på en narsissist skjønner; de som ikke har det vil ikke/kan ikke skjønne.

Jeg tilgir heller aldri, det får en evt. gud ta seg av. Jeg vil bare ha fred og ro og ingen innblanding i mitt liv. 

Anonymkode: d93c3...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Kommer litt an på hva han har gjort mot deg og dine nære.

Jeg tenker at tilgi skal du gjøre for din egen del, se denne mannen som en som er lite utviklet, som ikke evner å være et godt medmenneske og derfor mister uendelig mye fordi andre ikke vil være særlig sammen med ham.

Samtidig - så lenge han fortsetter å tråkke veldig over grensa, da er det en som ikke endrer seg, og da tenker jeg at viktigere enn å tilgi er å beskytte seg selv.

Det virker som om dette er en mann som familien er så vant med at de aksepterer å  bli dårlig behandlet uten at de setter grenser?

Det er forståelig at din mann synes dette er vondt, men han må også selv velge å stå opp for deg og dere, mot dette familiemedlemmet, når det behandler deg og andre så dårlig. Det mener jeg man bør kunne forvente av en god partner!

❤️

Anonymkode: d28f4...8cf

Helt sant at ingen setter grenser for personen. Det unnskyldes mest bare med «han har det ikke så lett» osv, men det som ikke er så lett er jo for såvidt situasjoner han setter seg i selv. Virker som han bare skal få lovt å ture frem også skal det bare feies under teppet. 
  Min mann er forøvrig helt enig i at det personen har gjort ikke er greit. 

Anonymkode: 6d43d...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

synes mannen din at oppførselen til denne personen er ok? 

Anonymkode: 8fb01...2c6

Nei ikke i det hele tatt men han mener man liksom må gå videre.

Anonymkode: 6d43d...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor må du tilgi da?

Anonymkode: 71474...b30

Føler ikke jeg må tilgi men jeg syns det er trasig for mannen, vi blir f.eks hjemme om han skal på familiemiddag om denne personen er der fordi jeg orker bare ikke lengre. Jeg syns også hele situasjonen er litt slitsom, men klarer liksom ikke helt å slippe det. I det siste har jeg også reflektert litt og innsett at jeg er en person som egentlig har vanskelig for å tilgi andre mennesker. Ikke for veldig små ting da, men hvis noen behandler meg dårlig eller gjør noe mot meg så gir jeg ikke nye sjanser. 

Anonymkode: 6d43d...f41

[nordlending]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler ikke jeg må tilgi men jeg syns det er trasig for mannen, vi blir f.eks hjemme om han skal på familiemiddag om denne personen er der fordi jeg orker bare ikke lengre. Jeg syns også hele situasjonen er litt slitsom, men klarer liksom ikke helt å slippe det. I det siste har jeg også reflektert litt og innsett at jeg er en person som egentlig har vanskelig for å tilgi andre mennesker. Ikke for veldig små ting da, men hvis noen behandler meg dårlig eller gjør noe mot meg så gir jeg ikke nye sjanser. 

Anonymkode: 6d43d...f41

Er det greit for dere begge at han drar alene noen ganger, eller "nekter" han om du ikke er med? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt sant at ingen setter grenser for personen. Det unnskyldes mest bare med «han har det ikke så lett» osv, men det som ikke er så lett er jo for såvidt situasjoner han setter seg i selv. Virker som han bare skal få lovt å ture frem også skal det bare feies under teppet. 
  Min mann er forøvrig helt enig i at det personen har gjort ikke er greit. 

Anonymkode: 6d43d...f41

Du kunne vært meg, men jeg har ingen behov for å tilgi. Jeg omgås personen, snakker minst mulig med vedkommende og ingen forventer vel egentlig at jeg skal gjøre noe mer. Tror alle bare er glad for at jeg ikke har insistert på at kontakten må kuttes (ennå), da det faktisk hadde vært svært lett å begrunne. 

Anonymkode: 7dbea...b06

[luxifine]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Føler ikke jeg må tilgi men jeg syns det er trasig for mannen, vi blir f.eks hjemme om han skal på familiemiddag om denne personen er der fordi jeg orker bare ikke lengre. Jeg syns også hele situasjonen er litt slitsom, men klarer liksom ikke helt å slippe det. I det siste har jeg også reflektert litt og innsett at jeg er en person som egentlig har vanskelig for å tilgi andre mennesker. Ikke for veldig små ting da, men hvis noen behandler meg dårlig eller gjør noe mot meg så gir jeg ikke nye sjanser. 

Anonymkode: 6d43d...f41

Det holder med at du oppfører deg når dere er sammen. Vær høflig, hold samtaler til en minimum, smil og rekk han potetene under middagen 

[AnonymBruker]

Er det ingen mellomting for deg, mellom tilgivelse og fullstendig unngåelse?

Vet resten familien hva han har gjort som er så ille at du ikke kan delta i samme selskaper som han?

Anonymkode: 2d3e1...dbb

[AnonymBruker]

Jeg har det litt sånn med min søster. Hun har sagt og gjort ting jeg ikke kan eller vil tilgi. Min løsning, for husfredens skyld, er å overfladisk greie å omgå henne, være høflig snakke om vind og vær. Men inni meg vet jeg hva jeg syns og jeg er forsiktig med hva jeg sier og forteller ikke noe om livet mitt som hun kan vri og vende på forvå lage stor ståhei. 

For ungenes skyld, både mine og hennes, og for mine foreldres skyld så har jeg valgt denne løsningen. Det gjør at vi alle kan feire jul sammen f.eks. Mine barn har nå blitt tidlig voksne og har også sett hvordan hun er så nå er de også forsiktig med hva de deler med tante.

Ingen ideel situasjon, men jeg er glad i hennes barn og mann og vil ikke sette mine foreldre i en situasjon der de må ta stilling til hennes oppførsel eller måtte velge mellom oss.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 81eeb...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Helt sant at ingen setter grenser for personen. Det unnskyldes mest bare med «han har det ikke så lett» osv, men det som ikke er så lett er jo for såvidt situasjoner han setter seg i selv. Virker som han bare skal få lovt å ture frem også skal det bare feies under teppet. 
  Min mann er forøvrig helt enig i at det personen har gjort ikke er greit. 

Anonymkode: 6d43d...f41

Jeg synes minimum du og din mann skal kjøre samme tilnærming til dette.

"Per, vi forstår du ikke har det bra. Men det at du ikke har det bra med deg selv gir deg faktisk ingen rett til å behandle andre stygt, slik du gjør nå. Oppfør deg høflig, slik at vi kan omgås og ha det hyggelig. Om du ikke greier å oppføre deg høflig så bør du heller ikke komme i slike selskap." Og om "Per" fortsetter å være stygg, da er det bare å gå, gi klar beskjed om at dere ikke gidder å omgås personer som ikke greier å opptre normalt høflig, men heller velger å være uhøflig og stygg mot andre.

Dette kan sies hver eneste gang, enten "Per" er stygg mot deg eller mannen din eller andre som er tilstede. Men da må dere jo også følge det opp.

Er det her snakk om en narsissist/psykopat, da kan det være verre, men også der er det viktig at man ikke viser at man blir såret, frustrert eller lignende, for det vil slike alltid bruke mot dere. Er vedkommende på besøk hos dere kan dere be vedkommende gå, og ikke gi dere før personen har gått. Er dere på besøk hos andre er det bedre å bare gå selv.

Best resultat er det hvis også andre i familien går sammen om en slik strategi, fordi dere alle da viser vedkommende at dere gjerne er sammen med personen hvis den oppfører seg - men heller ikke aksepterer at personen behandler dere dårlig.

Minimum er at du og din mann begge står sammen i dette og kjører samme strategi. Siden dette er din manns familie så må også din mann vise og si tydelig at han ikke aksepterer at du blir dårlig behandlet, at han støtter deg.

Anonymkode: d28f4...8cf