Faren min er ufordragelig og jeg har ikke fortalt at jeg er gravid

[AnonymBruker]

Han er den eneste som ikke har fått vite det, og jeg er godt over halvveis i svangerskapet. Rett før jeg skulle fortelle ham det, sendte han noen (helt uprovoserte) ufyselige meldinger til et nært familiemedlem av meg. Jeg konfronterte ham etter en stund fordi han latet som ingenting hadde hendt, men da ble det helt stille fra ham. Jeg er fryktelig sint på ham og ønsker ikke å ha noe med ham å gjøre før han kommer med en unnskyldning det skinner av, og ikke engang da vil det bli tilgitt. Han er snart 70 år gammel og oppfører seg som en hormonell drittunge i starten av puberteten.

Det hører med til historien at vi hadde et ...mangelfullt forhold fra før fordi han forlot familien da vi var barn, før han kom busende tilbake etter ti år som om ingenting hadde skjedd. I barndommen måtte vi gå på eggeskall rundt ham, og han var generelt en dårlig far. Likevel var det ingen sure miner mellom oss før hendelsen med meldingene, og forholdet var greit.

Jeg har på ingen måte lyst å fortelle ham noe som helst, og den eneste grunnen til at jeg likevel føler jeg bør gjøre det er frykt. Jeg er rett og slett redd for hvordan han vil reagere når han finner ut av fødselen uten å i det hele tatt ha fått vite om graviditeten. Jeg vet hvor sårbar jeg føler meg i foreldrepermisjon, og min største frykt er at han plutselig skal stå på døra når jeg er alene med baby. Samtidig er jeg redd han skal tenke vi er på talefot igjen om jeg sender en melding der jeg informerer om det.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: 1497b...ae6

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt noe og levd livet videre uten å ha noe med han å gjøre. Jeg leser det som at du er redd for han-  det høres fryktelig usunt ut, og er absolutt ikke noe å ha i i livet sitt, og han høres ikke ut som en som har forandret seg siden din barndom heller. Det høres også ut som du har en del å prosessere rundt barndommen og forholdet med han, noe som kan være lurt å nøste opp i når du snart får egne barn? Er han truende og ufyselig i kontakt med deg på telefon/nett eller tropper opp og du er redd så ringer du politiet og melder han. Du skal ikke være redd i eget hjem. 

 

Anonymkode: 45726...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Han er den eneste som ikke har fått vite det, og jeg er godt over halvveis i svangerskapet. Rett før jeg skulle fortelle ham det, sendte han noen (helt uprovoserte) ufyselige meldinger til et nært familiemedlem av meg. Jeg konfronterte ham etter en stund fordi han latet som ingenting hadde hendt, men da ble det helt stille fra ham. Jeg er fryktelig sint på ham og ønsker ikke å ha noe med ham å gjøre før han kommer med en unnskyldning det skinner av, og ikke engang da vil det bli tilgitt. Han er snart 70 år gammel og oppfører seg som en hormonell drittunge i starten av puberteten.

Det hører med til historien at vi hadde et ...mangelfullt forhold fra før fordi han forlot familien da vi var barn, før han kom busende tilbake etter ti år som om ingenting hadde skjedd. I barndommen måtte vi gå på eggeskall rundt ham, og han var generelt en dårlig far. Likevel var det ingen sure miner mellom oss før hendelsen med meldingene, og forholdet var greit.

Jeg har på ingen måte lyst å fortelle ham noe som helst, og den eneste grunnen til at jeg likevel føler jeg bør gjøre det er frykt. Jeg er rett og slett redd for hvordan han vil reagere når han finner ut av fødselen uten å i det hele tatt ha fått vite om graviditeten. Jeg vet hvor sårbar jeg føler meg i foreldrepermisjon, og min største frykt er at han plutselig skal stå på døra når jeg er alene med baby. Samtidig er jeg redd han skal tenke vi er på talefot igjen om jeg sender en melding der jeg informerer om det.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: 1497b...ae6

Jeg hadde ikke sagt noe. Og lås døra og ring politiet hvis han dukker opp på døren uanmeldt. 
 

Anonymkode: e05f8...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg ville ikke sagt noe og levd livet videre uten å ha noe med han å gjøre. Jeg leser det som at du er redd for han-  det høres fryktelig usunt ut, og er absolutt ikke noe å ha i i livet sitt, og han høres ikke ut som en som har forandret seg siden din barndom heller. Det høres også ut som du har en del å prosessere rundt barndommen og forholdet med han, noe som kan være lurt å nøste opp i når du snart får egne barn? Er han truende og ufyselig i kontakt med deg på telefon/nett eller tropper opp og du er redd så ringer du politiet og melder han. Du skal ikke være redd i eget hjem. 

 

Anonymkode: 45726...ae0

Det er nok mer at jeg er litt paranoid av meg - har litt angst og tenker fort worst case. Han har aldri vært voldelig eller truende mot oss, men jeg har blitt så preget av alle de tragiske familiedrapssakene som har vært at jeg har vært ganske redd opp og ned en periode. Spesielt siden han har militær bakgrunn fra Nato-styrkene i et krigsherjet land og sikkert traumer som ikke er bearbeidet. Så akkurat frykten går nok mest på mine egne nerver og ikke ham, selv om han sikkert er en medvirkende årsak til at jeg har litt angst, med sin oppfarende personlighet som jeg vokste opp med.

Det kan nok også tenkes at gravidhormonene spiller inn her. Men du har absolutt rett i at jeg har ting fra barndommen med ham som burde vært nøstet opp i uansett. Jeg har det fint i hverdagen egentlig, men jeg dveler ved en del ting som jeg skulle ønske jeg slapp, som jeg ser f. eks. samboeren min som er oppvokst i en sunn familie aldri sliter med. 

Det er tredje barnet vårt som er på vei, og heldigvis ser jeg lite av meg selv i faren min når det kommer til personlighet og oppdragerstil. Akkurat der kan jeg takke ham for at han stakk fra oss, før jeg rakk å bli enda mer preget. Jeg har egentlig hatt en god oppvekst, men det er nettopp fordi jeg slapp å dele tak med ham noe mer enn jeg gjorde.

Anonymkode: 1497b...ae6

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: 1497b...ae6

[AnonymBruker]

Snakk med jordmor om dette?

Anonymkode: 72e1d...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Snakk med jordmor om dette?

Anonymkode: 72e1d...b25

Har ikke så lyst til det. Det er så mye som ligger bak som må fortelles, og jeg synes det er lettere å formulere meg skriftlig om saken.

Anonymkode: 1497b...ae6

[Phoenix Heart]

Du trenger ikke fortelle ham noe som helst. Har du vurdert besøksforbud? 

[AnonymBruker]

Phoenix Heart skrev (2 minutter siden):

Du trenger ikke fortelle ham noe som helst. Har du vurdert besøksforbud? 

Det er ikke grunnlag for besøksforbud.

Anonymkode: 1497b...ae6

[AnonymBruker]

Slapp av det vil syns snart. 

Anonymkode: 8ecd7...baf

[AnonymBruker]

Skriv en melding/brev til han der du forklarer hvilket forhold du ønsker at han skal ha til deg og det kommende barnet. Dersom han ikke imøtekommer dette, kutter du all kontakt inntil han evt endrer mening.

Viktig at du setter premissene for videre kontakt.

Anonymkode: 090cc...5cf

[AnonymBruker]

Hvis du er redd din far bør du ikke ha noe mere med han å gjøre og ikke fortell han om babyen. Han skal ikke være i babyen liv hvis du er redd han. Bare kutt han ut. Jeg har gjort det selv, og det er mulig. Ta opp ringeklokke kamera sånn at du ikke åpner hvis det er han på døren. Anbefaler også å kutte ut de som virker som flyvende apekatter for han. [Google flyvende apekatter.]

Anonymkode: b73d7...8ee

[AnonymBruker]

Kutt kontakten med han! 

Anonymkode: cd5f6...d12