AnonymBruker Skrevet 27. februar #1 Skrevet 27. februar Han er den eneste som ikke har fått vite det, og jeg er godt over halvveis i svangerskapet. Rett før jeg skulle fortelle ham det, sendte han noen (helt uprovoserte) ufyselige meldinger til et nært familiemedlem av meg. Jeg konfronterte ham etter en stund fordi han latet som ingenting hadde hendt, men da ble det helt stille fra ham. Jeg er fryktelig sint på ham og ønsker ikke å ha noe med ham å gjøre før han kommer med en unnskyldning det skinner av, og ikke engang da vil det bli tilgitt. Han er snart 70 år gammel og oppfører seg som en hormonell drittunge i starten av puberteten. Det hører med til historien at vi hadde et ...mangelfullt forhold fra før fordi han forlot familien da vi var barn, før han kom busende tilbake etter ti år som om ingenting hadde skjedd. I barndommen måtte vi gå på eggeskall rundt ham, og han var generelt en dårlig far. Likevel var det ingen sure miner mellom oss før hendelsen med meldingene, og forholdet var greit. Jeg har på ingen måte lyst å fortelle ham noe som helst, og den eneste grunnen til at jeg likevel føler jeg bør gjøre det er frykt. Jeg er rett og slett redd for hvordan han vil reagere når han finner ut av fødselen uten å i det hele tatt ha fått vite om graviditeten. Jeg vet hvor sårbar jeg føler meg i foreldrepermisjon, og min største frykt er at han plutselig skal stå på døra når jeg er alene med baby. Samtidig er jeg redd han skal tenke vi er på talefot igjen om jeg sender en melding der jeg informerer om det. Hva bør jeg gjøre? Anonymkode: 1497b...ae6 1 5
AnonymBruker Skrevet 27. februar #2 Skrevet 27. februar Jeg ville ikke sagt noe og levd livet videre uten å ha noe med han å gjøre. Jeg leser det som at du er redd for han- det høres fryktelig usunt ut, og er absolutt ikke noe å ha i i livet sitt, og han høres ikke ut som en som har forandret seg siden din barndom heller. Det høres også ut som du har en del å prosessere rundt barndommen og forholdet med han, noe som kan være lurt å nøste opp i når du snart får egne barn? Er han truende og ufyselig i kontakt med deg på telefon/nett eller tropper opp og du er redd så ringer du politiet og melder han. Du skal ikke være redd i eget hjem. Anonymkode: 45726...ae0 8 2 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar #3 Skrevet 27. februar AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Han er den eneste som ikke har fått vite det, og jeg er godt over halvveis i svangerskapet. Rett før jeg skulle fortelle ham det, sendte han noen (helt uprovoserte) ufyselige meldinger til et nært familiemedlem av meg. Jeg konfronterte ham etter en stund fordi han latet som ingenting hadde hendt, men da ble det helt stille fra ham. Jeg er fryktelig sint på ham og ønsker ikke å ha noe med ham å gjøre før han kommer med en unnskyldning det skinner av, og ikke engang da vil det bli tilgitt. Han er snart 70 år gammel og oppfører seg som en hormonell drittunge i starten av puberteten. Det hører med til historien at vi hadde et ...mangelfullt forhold fra før fordi han forlot familien da vi var barn, før han kom busende tilbake etter ti år som om ingenting hadde skjedd. I barndommen måtte vi gå på eggeskall rundt ham, og han var generelt en dårlig far. Likevel var det ingen sure miner mellom oss før hendelsen med meldingene, og forholdet var greit. Jeg har på ingen måte lyst å fortelle ham noe som helst, og den eneste grunnen til at jeg likevel føler jeg bør gjøre det er frykt. Jeg er rett og slett redd for hvordan han vil reagere når han finner ut av fødselen uten å i det hele tatt ha fått vite om graviditeten. Jeg vet hvor sårbar jeg føler meg i foreldrepermisjon, og min største frykt er at han plutselig skal stå på døra når jeg er alene med baby. Samtidig er jeg redd han skal tenke vi er på talefot igjen om jeg sender en melding der jeg informerer om det. Hva bør jeg gjøre? Anonymkode: 1497b...ae6 Jeg hadde ikke sagt noe. Og lås døra og ring politiet hvis han dukker opp på døren uanmeldt. Anonymkode: e05f8...43a 4 1 3
AnonymBruker Skrevet 27. februar #4 Skrevet 27. februar AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Jeg ville ikke sagt noe og levd livet videre uten å ha noe med han å gjøre. Jeg leser det som at du er redd for han- det høres fryktelig usunt ut, og er absolutt ikke noe å ha i i livet sitt, og han høres ikke ut som en som har forandret seg siden din barndom heller. Det høres også ut som du har en del å prosessere rundt barndommen og forholdet med han, noe som kan være lurt å nøste opp i når du snart får egne barn? Er han truende og ufyselig i kontakt med deg på telefon/nett eller tropper opp og du er redd så ringer du politiet og melder han. Du skal ikke være redd i eget hjem. Anonymkode: 45726...ae0 Det er nok mer at jeg er litt paranoid av meg - har litt angst og tenker fort worst case. Han har aldri vært voldelig eller truende mot oss, men jeg har blitt så preget av alle de tragiske familiedrapssakene som har vært at jeg har vært ganske redd opp og ned en periode. Spesielt siden han har militær bakgrunn fra Nato-styrkene i et krigsherjet land og sikkert traumer som ikke er bearbeidet. Så akkurat frykten går nok mest på mine egne nerver og ikke ham, selv om han sikkert er en medvirkende årsak til at jeg har litt angst, med sin oppfarende personlighet som jeg vokste opp med. Det kan nok også tenkes at gravidhormonene spiller inn her. Men du har absolutt rett i at jeg har ting fra barndommen med ham som burde vært nøstet opp i uansett. Jeg har det fint i hverdagen egentlig, men jeg dveler ved en del ting som jeg skulle ønske jeg slapp, som jeg ser f. eks. samboeren min som er oppvokst i en sunn familie aldri sliter med. Det er tredje barnet vårt som er på vei, og heldigvis ser jeg lite av meg selv i faren min når det kommer til personlighet og oppdragerstil. Akkurat der kan jeg takke ham for at han stakk fra oss, før jeg rakk å bli enda mer preget. Jeg har egentlig hatt en god oppvekst, men det er nettopp fordi jeg slapp å dele tak med ham noe mer enn jeg gjorde. Anonymkode: 1497b...ae6 3
AnonymBruker Skrevet 28. februar #6 Skrevet 28. februar Snakk med jordmor om dette? Anonymkode: 72e1d...b25 1
AnonymBruker Skrevet 28. februar #7 Skrevet 28. februar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Snakk med jordmor om dette? Anonymkode: 72e1d...b25 Har ikke så lyst til det. Det er så mye som ligger bak som må fortelles, og jeg synes det er lettere å formulere meg skriftlig om saken. Anonymkode: 1497b...ae6 1
Phoenix Heart Skrevet 28. februar #8 Skrevet 28. februar Du trenger ikke fortelle ham noe som helst. Har du vurdert besøksforbud?
AnonymBruker Skrevet 28. februar #9 Skrevet 28. februar Phoenix Heart skrev (2 minutter siden): Du trenger ikke fortelle ham noe som helst. Har du vurdert besøksforbud? Det er ikke grunnlag for besøksforbud. Anonymkode: 1497b...ae6
AnonymBruker Skrevet 28. februar #10 Skrevet 28. februar Slapp av det vil syns snart. Anonymkode: 8ecd7...baf
AnonymBruker Skrevet 28. februar #11 Skrevet 28. februar Skriv en melding/brev til han der du forklarer hvilket forhold du ønsker at han skal ha til deg og det kommende barnet. Dersom han ikke imøtekommer dette, kutter du all kontakt inntil han evt endrer mening. Viktig at du setter premissene for videre kontakt. Anonymkode: 090cc...5cf 1
AnonymBruker Skrevet 28. februar #12 Skrevet 28. februar Hvis du er redd din far bør du ikke ha noe mere med han å gjøre og ikke fortell han om babyen. Han skal ikke være i babyen liv hvis du er redd han. Bare kutt han ut. Jeg har gjort det selv, og det er mulig. Ta opp ringeklokke kamera sånn at du ikke åpner hvis det er han på døren. Anbefaler også å kutte ut de som virker som flyvende apekatter for han. [Google flyvende apekatter.] Anonymkode: b73d7...8ee
AnonymBruker Skrevet 28. februar #13 Skrevet 28. februar Kutt kontakten med han! Anonymkode: cd5f6...d12 2
AnonymBruker Skrevet 28. februar #14 Skrevet 28. februar AnonymBruker skrev (13 timer siden): Skriv en melding/brev til han der du forklarer hvilket forhold du ønsker at han skal ha til deg og det kommende barnet. Dersom han ikke imøtekommer dette, kutter du all kontakt inntil han evt endrer mening. Viktig at du setter premissene for videre kontakt. Anonymkode: 090cc...5cf Problemet er at han ikke tar kritikk, uansett hvor berettiget det måtte være. All form for kritikk blir møtt med stillhet, og de gangene han har dummet seg ut har det aldri kommet en beklagelse. Han bare later som om ingenting har skjedd. Det er som å snakke til en vegg. Vi har ikke hatt kontakt siden før jul bortsett fra da jeg konfronterte ham. Bare så sprøtt for meg at han setter egoet sitt foran både barn og barnebarn. Anonymkode: 1497b...ae6 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars #15 Skrevet 1. mars Du bør varsle politiet om han. Saken blir henlagt, men han er i systemet hvis noe skulle skje. Han der virker svært ustabil og farlig. Når du som er datteren er redd for å si at du er gravid og må si det kun pga redsel for om han skal skade deg og barnet. Det sier alt! Skaff deg noen som kan hjelpe deg i familie eller venner. Slike mennesker som er farlige må inn i fengsel hvis de truer med vold. Anonymkode: 45320...f6a 1 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars #16 Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (7 timer siden): Du bør varsle politiet om han. Saken blir henlagt, men han er i systemet hvis noe skulle skje. Han der virker svært ustabil og farlig. Når du som er datteren er redd for å si at du er gravid og må si det kun pga redsel for om han skal skade deg og barnet. Det sier alt! Skaff deg noen som kan hjelpe deg i familie eller venner. Slike mennesker som er farlige må inn i fengsel hvis de truer med vold. Anonymkode: 45320...f6a Som jeg skriver sliter jeg med angst pga. familiedrapssakene som har vært. Faren min har aldri vært voldelig eller truende mot oss, men han har vært trasig på andre måter. Er redd det skal klikke for ham når han finner ut at han ikke har fått vite det, men igjen er det min angst som snakker, ikke det at min far faktisk har gjort noe tidligere som skal tilsi det, bortsett fra at han har veldig kort lunte. Han har en ufordragelig personlighet ja, men han har ikke vist tegn til å være farlig. Anonymkode: 1497b...ae6
AnonymBruker Skrevet 1. mars #17 Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (På 27.2.2025 den 21.28): Hva bør jeg gjøre? Anonymkode: 1497b...ae6 Ikke gjør noe. Ha ytterdøra låst om du frykter at han skal stå på døra. Kutt all kontakt med han. Han er gammel og dør snart. Om han blir sint, javel. Det er hans problem. Det er ikke farlig om han blir sint, si det til angsten din. Hans sinne, hans problem. Om han ringer, ikke ta den. Om han sender melding, slett. Om det vedvarer, blokker. Du kan også si til han om han kontakter deg at du ikke vil ha kontakt med han, også legger du på. Selv om han er faren din, gir det han han absolutt ingen rettigheter overfor deg og dine barn. Anonymkode: cd5f6...d12 2
AnonymBruker Skrevet 1. mars #18 Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (15 timer siden): Problemet er at han ikke tar kritikk, uansett hvor berettiget det måtte være. All form for kritikk blir møtt med stillhet, og de gangene han har dummet seg ut har det aldri kommet en beklagelse. Han bare later som om ingenting har skjedd. Det er som å snakke til en vegg. Vi har ikke hatt kontakt siden før jul bortsett fra da jeg konfronterte ham. Bare så sprøtt for meg at han setter egoet sitt foran både barn og barnebarn. Anonymkode: 1497b...ae6 Høres ut som min far. Sinna fyr, som aaaaldri gjør noe feil så klart. Konfronteres han så møter man enten en vegg eller så blir han fly forbanna siden det på ingen måte er riktig. Jeg kuttet kontakten med fyren for 15 år siden, har aldri savnet han. Han er for stolt til å lage en scene, så jeg har aldri hørt fra han. Anonymkode: 91a65...34e
AnonymBruker Skrevet 1. mars #19 Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (3 timer siden): Høres ut som min far. Sinna fyr, som aaaaldri gjør noe feil så klart. Konfronteres han så møter man enten en vegg eller så blir han fly forbanna siden det på ingen måte er riktig. Jeg kuttet kontakten med fyren for 15 år siden, har aldri savnet han. Han er for stolt til å lage en scene, så jeg har aldri hørt fra han. Anonymkode: 91a65...34e Har han noen diagnoser? Høres ut som min far på en prikk, og jeg lurer veldig på hva det er som feiler ham. Anonymkode: 1497b...ae6
AnonymBruker Skrevet 1. mars #20 Skrevet 1. mars AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Har han noen diagnoser? Høres ut som min far på en prikk, og jeg lurer veldig på hva det er som feiler ham. Anonymkode: 1497b...ae6 Ikke som jeg vet, men er temmelig sikker på at han fortjener diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Alle tegn er der, men han vil jo aldri få en diagnose, for det krever jo at han faktisk innser at han har (er) et problem. Anonymkode: 91a65...34e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå