Gå til innhold

Tror jeg har blitt hjemmeværende... Andre hjemmeværende?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mannen min elsker å jobbe heldigvis, og har ikke en jobb han blir utslitt av. Om ikke hadde det vært annerledes. Jeg pisker heller ikke han rundt omkring når han kommer hjem, huset er fortsatt min hovedgeskjeft. Ts

Anonymkode: 18217...8ea

Det høres bare grusomt kjedelig og uinteressant ut å ha huset sitt som hovedgeskjeft. Ulønna rengjøring, rydding og matlaging for andre. Skjønner ikke at du orker.

Anonymkode: 87b10...d95

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Ulla Ullsokk skrev (29 minutter siden):

Og er mindre bærekraftig miljømessig. Vi burde egentlig alle skru ned forbruket.

Spot on 👍

Anonymkode: 43902...c5c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvis det er deilig å slippe å fordele husarbeid med mannen tyder det på at han ikke bidrar på lik linje med deg og krangler over å måtte bidra. Ellers hadde det vel vært mye deiligere å slippe halvparten av husarbeidet enn å måtte gjøre alt selv.

Høres veldig kjedelig ut å gi opp karriere og personlig utvikling for å være hushjelpen hans. Hvis du uansett er sikret økonomisk kan du heller betale for hushjelp. Det er billigere å betale for hushjelp enn å være arbeidsløs/«hjemmeværend. Hvis du er så rik at du ikke trenger å jobbe kan du uansett ha hushjelp og bruke all fritiden din på hobbyer. 

Anonymkode: da583...456

Du er enten veldig sjalu for at du ikke kan gjøre det samme ellers så er du en bitter person. 

Av alt så henger du deg opp i at "husarbeidproblematikken"? 

Jeg er av de som IKKE liker å måtte samarbeide med andre for slike rutineoppgaver. Det går mye fortere over nå jeg gjør det selv, pluss at jeg har bedre oversikt.  

Anonymkode: e4f56...2a6

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har du det bra med deg selv? Du er frisk nå, men mottar fortsatt uføre som om du er syk?

Anonymkode: 08cee...98b

Du aner ikke hvor mange dette gjelder....

Parasitter på samfunnet 

Anonymkode: cadf2...eee

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Flott at dere klarer å leve greit på mager inntekt, det er altfor mye overforbruk og ekstremmaterialisme i Norge. Men dere vil merke dette mye mer jo eldre og dyrere barna blir. Barnehagebarn er nærmest gratis, mens fritidsaktiviteter, merkeklær  regulering, telefon, lommepenger og konfirmasjon går hardt utover lommeboka. 

Men som sykepleier så hadde jeg definitivt prøvd å være nattevakt i en liten stillingsbrøk fremfor å ha et 5-10 år langt tomrom i CV'en. Som arbeidsgiver hadde du definitivt havnet helt nederst i min søknadsbunke, for det lyser utdatert og glemt kunnskap når man over mange år har hatt null arbeidserfaring. Du er jo fullstendig utdatert. 

Anonymkode: 69252...ebe

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Fru Uperfekt skrev (12 timer siden):

Det er absolutt ikke å drive dank å være hjemmeværende, det er faktisk og et bidrag til velferdsstaten.

Ikke i dette tilfellet. Hun har ikke barna hjemme. 

Anonymkode: f0de7...a15

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

To friske, oppegående mennesker klarer ikke familielivet med et par-tre barn uten at den ene må slutte i jobben? For å gjøre hva, se på robotstøvsugeren og vaskemaskinen? Eller verre; barna får ikke gå i bgh hvor de kan leke og kose seg med andre barn, men må være hjemme og henge i skjørtet på mor?  

Anonymkode: 8fd4d...046

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Så bra at du prioriterer barna og familien ♥️ Det har samfunnet også glede av på sikt. Du kan jo når som helst få deg deltidsjobb som sykepleier. 

Anonymkode: 43902...c5c

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

To friske, oppegående mennesker klarer ikke familielivet med et par-tre barn uten at den ene må slutte i jobben? For å gjøre hva, se på robotstøvsugeren og vaskemaskinen? Eller verre; barna får ikke gå i bgh hvor de kan leke og kose seg med andre barn, men må være hjemme og henge i skjørtet på mor?  

Anonymkode: 

Singel og barnløs 😄?

Anonymkode: 43902...c5c

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så bra at du prioriterer barna og familien ♥️ Det har samfunnet også glede av på sikt. Du kan jo når som helst få deg deltidsjobb som sykepleier. 

Anonymkode: 43902...c5c

Vi som jobber prioriterer også barna og familien. Vi bare trenger ikke være hjemme og sulle på dagtid for å få til det 🤷‍♀️

Anonymkode: 8fd4d...046

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg tenker det høres deilig ut, så lenge alle i heimen er enige og trives om den løsningen. Det er godt å ha god tid og ikke stresse i en hverdag med små barn. Men det følger jo også en risiko med både hull i CVen, manglende pensjonsopptjening og at du står på bar bakke hvis dere skilles. Så det håper jeg du har en plan på. 

Selv om jeg absolutt ser poenget, tror jeg ikke det ville funket for meg. Jeg setter altfor stor pris på egen frihet og egne penger, og ville ikke likt å være 100% avhengig av mannen økonomisk. Jeg kunne kanskje ha gått ned i stilling, men ikke sluttet helt å jobbe 😊

Anonymkode: 79b27...4ea

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Høres veldig kjedelig ut å gi opp karriere og personlig utvikling for å være hushjelpen hans. Hvis du uansett er sikret økonomisk kan du heller betale for hushjelp. Det er billigere å betale for hushjelp enn å være arbeidsløs/«hjemmeværend. Hvis du er så rik at du ikke trenger å jobbe kan du uansett ha hushjelp og bruke all fritiden din på hobbyer. 

Anonymkode: da583...456

Nå er det ikke slik for alle at karriere er drømmen da. Ikke alle har sin "personlige utvikling" på jobb. Min personlige utvikling foregår på fritiden med hobbyene mine og selvrealisering på andre måter - ikke har jeg et yrke som innebærer særlig mulighet for å "bygge karriere" heller. Jeg jobber 90% for pengene, og 10% for det sosiale. Skulle veldig gjerne vært mer hjemme for å få mer tid til hobbyer og ting jeg liker - for jobb gir meg ikke annet enn inntekt 😅 Så jeg skjønner TS godt jeg, om deres økonomi tillater henne å ha det sånn, så høres det supert ut 🤩

Anonymkode: 50d8b...d6d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En svært viktig grunn til at Norge av i dag har den velstanden vi har er at vi har høy yrkesdeltakelse også blant kvinner. Land hvor det er dårligere (og dyrere) barnepass og det derfor er vanskeligere for mødre å jobbe, har og har hatt en dårligere velstandsutvikling enn vi selv. Det er altså ikke først og fremst oljen som har gjort oss rike - men at vi faktisk utnytter den ressursen det er at både kvinner og menn bidrar til utviklingen. At både menn og kvinners evner tas i bruk. 

For meg blir det ganske merkelig å glorifisere "husmoren" slik flere gjør i denne tråden, ikke minst TS selv. Jeg flirte litt av beskrivelsen som ble gitt av en eller annen i denne tråden om å følge med på robotstøvsugeren - men det er en sannhet i det. Vi har så mange hjelpemidler i dagens samfunn at husarbeid faktisk tar langt kortere tid enn "i gamle dager". Mine foreldre hadde 2 bleieunger på 60-tallet, uten vaskemaskin og med utstrakt bruk av tøybleier. Da kan vi snakke om at klesvasken tar lang tid. Men det gjør den ikke i dag. Det er vel heller sånn at vi vasker klær for ofte fordi det er så lettvint. 

Ja - barn trenger sine foreldre. Men barn trenger ikke 100% fokus fra sine foreldre 24/7 og at deres behov og ønsker alltid prioriteres. Du gjør ikke barna dine en tjeneste ved å ta unna alt husarbeid når de er i barnehagen (og dessuten - hvis du uansett er hjemme, hvorfor er ikke ungene det også? og ikke bare "korte dager"). Det eneste du gjør da er å lære barna at de ikke trengs for at familien AS skal gå rundt. Og du lærer dem ikke å bli ansvarlige voksne som vet at huset og klærne ikke rengjør seg selv og maten lager ikke seg selv heller. Du gjør heller ikke barna dine en tjeneste ved å leke med de/aktivisere de hele tiden, sånn at de ikke verken får bruke egen fantasi/leke fritt eller kanskje tom kjede seg litt. Du gjør de ikke en tjeneste ved å overvåke de konstant, at de aldri får gå alene til venner/være ute uten konstant tilsyn og tilrettelegging. 

Det er heller ingen bra ting at en voksen er helt avhengig av en annen voksen. En ting er at det er sårbart - hva om den som tjener penger blir syk/mister jobben? og inntekten dermed faller bort. Men hva om du som er avhengig av den andres inntekt blir syk? i verste fall får du langt lavere uføretrygd fordi du ikke har opptjening. Det ville jeg sett på som en langt større fare enn pensjonen. Og det klassiske - han kommer hjem og har funnet ei annen. Ei som ikke bare er hushjelpen hans. Ei som han deler interesser med fordi de jobber sammen/snakker om andre ting enn hus og hjem/som har mer "interessante" meninger enn bare det som dreier seg om barna og huset. Selv om du hører på utrolig mange podcasts.... 

Alle som forsvarer sine valg om å være "hjemmeværende" vil selvsagt si at dette ikke gjelder meg. Tja - du kan heller ikke spå om framtiden så det vet du ikke. Ting skjer, både slik og sånn. Og vi er alle hele mennesker, dvs ikke BARE mor eller arbeidstaker eller partner. 

Vi har svært gode ordninger i Norge - med fullt betalt foreldrepermisjon i bortimot ett år, subsidierte barnehager med jevnt over høy standard, rett til å jobbe redusert med barn under en viss alder, syke-barn-dager etc. For meg blir det derfor litt vanskelig å forstå at det skal være uoverkommelig å jobbe og særlig at dette i så stor grad gjelder kvinner. Kanske tilværelsen hadde vært like bra om både mor og far reduserte jobbene sine litt i en periode - da ville man fortsatt bidratt til den velstanden som er viktig i Norge og for egen del muligens hatt litt minder hektiske liv. 

 

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hadde ikke løst mye her. Husvask får man til i helgene, men det er det daglige som skaper stress. Alt som skjer mellom 7-6 mandag til fredag.

Jeg opplever å bli dratt i to retninger, ansvar hjemme og ansvar på jobb. Sykt barn, henting og levering, kvalitetstid med barnet, møter og avtaler. Og på jobb er det reisetid, deadlines og behov for overtid. 

Jeg skjønner godt at ts velger å være hjemme hvis hun er så godt sikret som hun sier. Men på generelt grunnlag er det viktig å snakke om risikoene og prøve å snu om på at det alltid er kvinnen som ofrer karriere og egen økonomisk trygghet for familiens beste.

Anonymkode: d1dd9...09f

Nettopp. Ryddingen og vaskingen går relativt kjapt, det er alt det små til det store i hverdagen som plutselig blir til bry, stress og halvveisarbeid om jeg må balansere med jobb. Når jeg slipper å hele tiden kjempe mot tiden, koser jeg meg med de små tingene. Ts 

Anonymkode: 18217...8ea

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Nå er det ikke slik for alle at karriere er drømmen da. Ikke alle har sin "personlige utvikling" på jobb. Min personlige utvikling foregår på fritiden med hobbyene mine og selvrealisering på andre måter - ikke har jeg et yrke som innebærer særlig mulighet for å "bygge karriere" heller. Jeg jobber 90% for pengene, og 10% for det sosiale. Skulle veldig gjerne vært mer hjemme for å få mer tid til hobbyer og ting jeg liker - for jobb gir meg ikke annet enn inntekt 😅 Så jeg skjønner TS godt jeg, om deres økonomi tillater henne å ha det sånn, så høres det supert ut 🤩

Anonymkode: 50d8b...d6d

Jeg skrev jo akkurat det - at er hun så rik at hun ikke trenger inntekt er det mye mer interessant å bruke tiden på hobbyer enn på husvask. 

Anonymkode: da583...456

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nettopp. Ryddingen og vaskingen går relativt kjapt, det er alt det små til det store i hverdagen som plutselig blir til bry, stress og halvveisarbeid om jeg må balansere med jobb. Når jeg slipper å hele tiden kjempe mot tiden, koser jeg meg med de små tingene. Ts 

Anonymkode: 18217...8ea

Hvis mannen din bidro hadde det ikke bare vært du som måtte balansere slikt med jobb. Halvparten er helt overkommelig.

Anonymkode: da583...456

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Noe annet du bør reflektere over er at du skriver at du «har blitt hjemmeværende.» Du har ikke tatt et aktivt valgt å være hjemmeværende. Det har bare blitt sånn at du går hjemme med syke barn og vasker fordi du ikke har noe bedre å gjøre og mannen din ikke gidder å bidra. Tenk deg om før du er låst fast i en så kjedelig hverdag. 

Anonymkode: da583...456

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har du det bra med deg selv? Du er frisk nå, men mottar fortsatt uføre som om du er syk?

Anonymkode: 08cee...98b

Det er en misoppfatning at man må være syk for å få uføretrygd. Noen er også det, fordi at de ikke har inntekstevne. Det betyr ikke at de er direkte syk, eller ikke har restarbeidsevne. Er det så vanskelig å forstå? 

Jeg kjenner til noen som har gått fra å være 100% uføretrygdet til å ta en bachelor i sykepleie, og jobbe 50%. Men personen ville aldri ha klart det uten å få sykdommen sin i sjakk først.

Å være uføretrygdet trenger ikke å være en permanent tilstand. Det kan være så enkelt som å sikre inntekstevnen til folk.

Anonymkode: 9100b...957

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva kaller de seg da? Ts

Anonymkode: 18217...8ea

Ingen spurte meg hva jeg kalte meg. Jeg kan ikke komme på noen situasjoner der det kom opp som noe tema. Hvis en venninne av deg har småbarn og ikke jobber, slik som deg, trenger du å kalle det noe? I permisjon, arbeidsledig, syk, hjemmeværende for å følge opp barna. Og bekjente, som andre foreldre i barnehagen, de nevner vel at de ikke jobber hvis det skulle komme opp «hva driver du med? -Er hjemme for tiden, jobber ikke». Da spør man ikke: Hvorfor? Hvorfor ble det slik? Har du valgt? Trives du med det? Har du tenkt på pensjonssparingen, hva er familiens samlede inntekt? Har du eller barna noen diagnoser? Hvordan fordeler dere husarbeidet? 

Men det spiller ingen rolle, jeg var jo hjemmeværende, husmor om du vil, hva så? Det er ingen forskjell på å være i permisjon med en ettåring vs en toåring vs treåring, ingen fiendtlighet å spore. Hvorfor vil du diskutere dette her? Føler du deg unormal kan du bare tenke på at i visse miljøer er det ganske så normalt. 

Anonymkode: d128e...2d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er hjemmeværende, men har verken partner eller barn da, så blir vel litt annerledes. Alt husarbeidet har jeg alltid tatt selv, åpenbart.

Anonymkode: 3508c...7aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...