Tror jeg har blitt hjemmeværende... Andre hjemmeværende?

[AnonymBruker]

Med barn nummer én så studerte jeg på rimelig fleksibelt studium. Med nummer to ble vi enige om at jeg skulle være hjemme i 2 år.

Planen var egentlig litt sånn løst å begynne å jobbe denne høsten, men så var det barnehagetilvenning, så vinter med masse sykdom... Og så har jeg virkelig hendene fulle med noe hele tiden som har med ungene å gjøre. Og så vil jeg ikke gi minsten lange dager i barnehagen, og så er det deilig å slippe og fordele husarbeid med mannen, deilig å slippe og lage middag med slitne unger i beina (gjør det på formiddagen før henting)., deilig å ha det ryddig og få litt tid for og til meg selv, Osv osv. Mannen er fornøyd med å kunne fokusere på jobb og at noen har orden på det hjemme. Så jeg lurer på om jeg bare skal bli hjemme i noen år til. 

Dere hjemmeværende (ikke dere som er syke), hvorfor og hvordan ble det slik for deg? Det er så få som lever slik i Norge, og jeg så liksom aldri før meg at jeg skulle bli en av dem. Ønsker å høre fra andre hjemmeværende hvorfor dere har valgt som dere har gjort, og hvordan står.dere for og bak et så utradisjonelt valg i et såpass hjemmeværende-fientlig land som Norge? Jeg kjenner ingen...

Ønske bare svar fra andre hjemmeværende, ikke bitre liksom-omsorgsfulle innlegg om mine manglende pensjonspoeng og hvor mye det smerter deg personlig osv. Jeg er godt sikret.

Anonymkode: 18217...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

deilig å slippe og fordele husarbeid med mannen

Hvis det er deilig å slippe å fordele husarbeid med mannen tyder det på at han ikke bidrar på lik linje med deg og krangler over å måtte bidra. Ellers hadde det vel vært mye deiligere å slippe halvparten av husarbeidet enn å måtte gjøre alt selv.

Høres veldig kjedelig ut å gi opp karriere og personlig utvikling for å være hushjelpen hans. Hvis du uansett er sikret økonomisk kan du heller betale for hushjelp. Det er billigere å betale for hushjelp enn å være arbeidsløs/«hjemmeværend. Hvis du er så rik at du ikke trenger å jobbe kan du uansett ha hushjelp og bruke all fritiden din på hobbyer. 

Anonymkode: da583...456

[AnonymBruker]

Jeg ble uføretrygdet i ung alder pga smertefull sykdom. For to år siden ble jeg operert etter 17 år med smerter. Lever nå et normalt liv og kunne vært i jobb, men ingen tar fra meg uføretrygden. Så jeg lever fint som hjemmeværende nå når barna er små. De har korte dager i barnehagen og vi er en harmonisk familie som ikke er rammet av tidspress.

Anonymkode: 0c89e...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis det er deilig å slippe å fordele husarbeid med mannen tyder det på at han ikke bidrar på lik linje med deg og krangler over å måtte bidra. Ellers hadde det vel vært mye deiligere å slippe halvparten av husarbeidet enn å måtte gjøre alt selv.

Høres veldig kjedelig ut å gi opp karriere og personlig utvikling for å være hushjelpen hans. Hvis du uansett er sikret økonomisk kan du heller betale for hushjelp. Det er billigere å betale for hushjelp enn å være arbeidsløs/«hjemmeværend. Hvis du er så rik at du ikke trenger å jobbe kan du uansett ha hushjelp og bruke all fritiden din på hobbyer. 

Anonymkode: da583...456

Haha, visste det måtte komme.. jaja, ellers da, går ting bra med deg?

Anonymkode: 18217...8ea

[AnonymBruker]

Men hvordan har dere råd til det? Mannen min tjener ikke dårlig altså, men vi må definitivt ha min inntekt også...

Anonymkode: e074b...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ble uføretrygdet i ung alder pga smertefull sykdom. For to år siden ble jeg operert etter 17 år med smerter. Lever nå et normalt liv og kunne vært i jobb, men ingen tar fra meg uføretrygden. Så jeg lever fint som hjemmeværende nå når barna er små. De har korte dager i barnehagen og vi er en harmonisk familie som ikke er rammet av tidspress.

Anonymkode: 0c89e...c97

Så utrolig deilig å slippe det tidapresset! Føler det nesten som om vi lever i en annen dimensjon når jeg ser på andre rundt meg. Vi puster liksom i en annen takt.

Det gjør at man føler seg litt på utsiden, da. Men mest er det en positiv ting føler jeg. Eneste jeg savner er felleskap med andre som lever samme type liv som oss, men jeg vet det finnes grupper på Facebook blant annet 😊 

Gratulerer med smertefri! Man får kanskje et litt annet perspektiv på ting når man har levd slik?

Ts

Anonymkode: 18217...8ea

[AnonymBruker]

Så lenge du har det bra og er sikra økonomisk så er jo dette ingen problem ❤️ 

Anonymkode: ea65f...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvordan har dere råd til det? Mannen min tjener ikke dårlig altså, men vi må definitivt ha min inntekt også...

Anonymkode: e074b...c4b

Mannen tjener ca 700000. Lever helt greit på det 😊 ikke bor vi et billig sted i landet heller. Kjøper mye brukt, pusser ikke opp for å pusse opp, bruker ikke kosmetikk, klipper oss med kjøkkensaks og maskin, drikker ikke alkohol, røyker ikke, leser bøker, går i skogen og bader i sjøen, kjører stødig ujålete bruktbil osv. ts

Anonymkode: 18217...8ea

[AnonymBruker]

Jeg var hjemmeværende når de eldste barna var små. Det var en fin tid, vi hadde tid til å gå på eventyr på dagtid, rolige morgener, lite stress å morgener og med middager. Men, en stor ulempe var at jeg da gjorde alt husarbeid og mannen lærte seg at han ikke trengte å bidra. Etter tre år som hjemmeværende begynte jeg å jobbe igjen. Men jeg fikk ikke mannen til å ta sin del av husarbeid, og jeg ble da dobbeltarbeidende. Men det gikk egentlig rimelig greit det, helt til jeg ble kronisk syk og etterhvert ufør. Da holdt ikke helsa til å gjøre alt med barn og hus, middag og klesvask. Og han evnet fortsatt ikke å ta sin del. Og det ble for tungt. 

Men jeg stemmer for å være hjemmeværende om dere har råd og du har lyst. Men vær VELDIG nøye på at dersom du begynner å jobbe igjen,  MÅ husarbeid deles likt igjen. 

Anonymkode: fa443...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg ble uføretrygdet i ung alder pga smertefull sykdom. For to år siden ble jeg operert etter 17 år med smerter. Lever nå et normalt liv og kunne vært i jobb, men ingen tar fra meg uføretrygden. Så jeg lever fint som hjemmeværende nå når barna er små. De har korte dager i barnehagen og vi er en harmonisk familie som ikke er rammet av tidspress.

Anonymkode: 0c89e...c97

Har du det bra med deg selv? Du er frisk nå, men mottar fortsatt uføre som om du er syk?

Anonymkode: 08cee...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mannen tjener ca 700000. Lever helt greit på det 😊 ikke bor vi et billig sted i landet heller. Kjøper mye brukt, pusser ikke opp for å pusse opp, bruker ikke kosmetikk, klipper oss med kjøkkensaks og maskin, drikker ikke alkohol, røyker ikke, leser bøker, går i skogen og bader i sjøen, kjører stødig ujålete bruktbil osv. ts

Anonymkode: 18217...8ea

Kan de ta dykk råd til å sette av pengar til pensjonssparing for deg i åra du er ute av arbeidslivet?

Anonymkode: ea65f...95d

[AnonymBruker]

Jeg har ingen respekt for friske voksne som driver dank hjemme, fremfor å være med på å bidra til velferdsstaten som vi andre jobber og betaler skatt for å opprettholde.

Anonymkode: 8fd4d...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan de ta dykk råd til å sette av pengar til pensjonssparing for deg i åra du er ute av arbeidslivet?

Anonymkode: ea65f...95d

Nei, jeg anser det ikke som nødvendig for oss. Man får pensjonspoeng tilsvarende 4,5 G om man er hjemme med barn under 6 år. Det er ca det samme jeg ville tjent i full jobb. Kommer til å ha nedbetalt bolig og noe arv innen jeg blir pensjonist, så jeg kommer til å leve godt på det. Vi sparer faktisk litt, da, men det er til andre ting. Ts 

Anonymkode: 18217...8ea

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Med barn nummer én så studerte jeg på rimelig fleksibelt studium. Med nummer to ble vi enige om at jeg skulle være hjemme i 2 år.

Planen var egentlig litt sånn løst å begynne å jobbe denne høsten, men så var det barnehagetilvenning, så vinter med masse sykdom... Og så har jeg virkelig hendene fulle med noe hele tiden som har med ungene å gjøre. Og så vil jeg ikke gi minsten lange dager i barnehagen, og så er det deilig å slippe og fordele husarbeid med mannen, deilig å slippe og lage middag med slitne unger i beina (gjør det på formiddagen før henting)., deilig å ha det ryddig og få litt tid for og til meg selv, Osv osv. Mannen er fornøyd med å kunne fokusere på jobb og at noen har orden på det hjemme. Så jeg lurer på om jeg bare skal bli hjemme i noen år til. 

Dere hjemmeværende (ikke dere som er syke), hvorfor og hvordan ble det slik for deg? Det er så få som lever slik i Norge, og jeg så liksom aldri før meg at jeg skulle bli en av dem. Ønsker å høre fra andre hjemmeværende hvorfor dere har valgt som dere har gjort, og hvordan står.dere for og bak et så utradisjonelt valg i et såpass hjemmeværende-fientlig land som Norge? Jeg kjenner ingen...

Ønske bare svar fra andre hjemmeværende, ikke bitre liksom-omsorgsfulle innlegg om mine manglende pensjonspoeng og hvor mye det smerter deg personlig osv. Jeg er godt sikret.

Anonymkode: 18217...8ea

Høres nice ut 🏆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ingen respekt for friske voksne som driver dank hjemme, fremfor å være med på å bidra til velferdsstaten som vi andre jobber og betaler skatt for å opprettholde.

Anonymkode: 8fd4d...046

Men da er vel ikke du en av de jeg henvender meg til? 🤭 Ts 

Anonymkode: 18217...8ea

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg kunne være hjemme. Har alltid higet etter karriere, det å være selvstendig og forsørge meg selv. Mannen min tjener mindre enn meg, har mindre egenkapital enn meg, dårligere på å spare enn meg. Da vi fikk barn endret hele tankesettet mitt seg. Nå forstår jeg de kvinnene som er mye hjemme. Jeg forstår de som velger en mann som tjener godt. Jeg skulle ønske jeg også kunne være hjemme med barnet mitt lenger. Nyt det. 

Anonymkode: e8a67...df7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men hvordan har dere råd til det? Mannen min tjener ikke dårlig altså, men vi må definitivt ha min inntekt også...

Anonymkode: e074b...c4b

Det er jo ganske enkelt å ha mindre utgifter enn det inntektene er da. 

Har du lån til øra, to biler, høyt forbuk ++ så er det klart man trenger mer. Man må jo bare tilpasse seg.

Anonymkode: 47b1e...48c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skulle ønske jeg kunne være hjemme. Har alltid higet etter karriere, det å være selvstendig og forsørge meg selv. Mannen min tjener mindre enn meg, har mindre egenkapital enn meg, dårligere på å spare enn meg. Da vi fikk barn endret hele tankesettet mitt seg. Nå forstår jeg de kvinnene som er mye hjemme. Jeg forstår de som velger en mann som tjener godt. Jeg skulle ønske jeg også kunne være hjemme med barnet mitt lenger. Nyt det. 

Anonymkode: e8a67...df7

Takk, du er i alle fall raus, ærlig, og ikke bitter, da 🥰

Jeg kjenner meg igjen. Tankesettet mitt også forandret seg helt etter barn, og det var bare flaks at jeg fant meg en mann som liker å jobbe og i alle fall tjener gjennomsnittlig. Løsningen for oss er å leve nøkternt, men jeg forstår også at det ikke er for alle, og spesielt om mannen tjener direkte dårlig. Ts

 

Anonymkode: 18217...8ea

[AnonymBruker]

Veit om ei som var det ei stund før forholdet røk. Han hadde høg inntekt. 

Ho stelte i stand alt med barnet og huset. Bakte masse, planta. 

 

Anonymkode: 654c6...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvis det er deilig å slippe å fordele husarbeid med mannen tyder det på at han ikke bidrar på lik linje med deg og krangler over å måtte bidra. Ellers hadde det vel vært mye deiligere å slippe halvparten av husarbeidet enn å måtte gjøre alt selv.

Jeg tar heller mannes halvpart av husarbeid fremfor å jobbe 100% + 50% husarbeid.

Ellers veldig enig med ts. Det finnes ingeting bedre enn en rolig hverdag mens barna er små. Og det er aldri for sent å jobbe igjen om man ønsker det senere.

Anonymkode: 34244...feb