Førsteklassing som ikke takler lekeavtaler.

[AnonymBruker]

Vår 7-åring gjør ofte lekebesøk til en utrivelig opplevelse for de hun har med hjem. Hun er blant annet veldig opptatt av at besøket ikke leker med eller tar på bestemte leker/ting som hun er redd for. Ofte får de ikke sett på noenting av det hun har. Helt greit om det kun var noen få ting, men her er det veldig mye. I tillegg skal hun gjøre alt først. Er de ute i hagen er det hun som skal huske først, hoppe tau først osv…Når vi skal spise middag og jeg ber gjesten forsyne seg først, kan hun bli så sint at hun forlater bordet hylende. Grunnen var at de gangene hun hadde vært hjemme hos andre, så hadde ikke hun fått forsyne seg først. Derfor skulle ingen gjester gjøre det her hos oss heller. Har forklart gjentatt ganger at dette er en fin ting å gjøre slik at gjesten føler seg velkommen.

Får som regel roet henne ned, men når hun sitter i en krok og hyler at hun vil at gjesten skal dra hjem, så gjør det jo noe med stemningen selv om hun etterpå leker videre med de. Jeg har lagt merke til at disse «sammenbruddene» ikke skjer like ofte når det er lekebesøk i helgene. Jeg mistenker derfor at endel av oppførselen kan tilskrives trøtthet etter en lang dag.(Besøket er gjerne fra kl.15-18). 

Likevel frykter jeg at dette vil ødelegge for henne sosialt. Vi ser at invitasjonene blir færre og færre, og læreren sier også at de ser litt av det samme på skolen: tendens til at hun ønsker å bestemme mye, er kompromissløs, blir irritert osv. Dette er noe vi har snakket med henne om over lengre tid, og når vi leker med henne prøver vi å være den venninnen som ikke alltid går med på alt, trener på å dele, snakker om hva det vil si å være en god venn osv... Likevel synes jeg ikke det hjelper…Er dette en fase, umodenhet, eller bør vi være bekymret? (Hvilket vi egentlig er allerede). Hun har en lillesøster på 3 år som hun nok er litt sjalu på, om det har noe å si. Også veldig bevisst på hva hun får låne,ta på, osv…men har blitt bedre nå enn det var.

Anonymkode: 7d55c...9af

[AnonymBruker]

Tror dere kan roe ned bekymringen. Førsteklassinger er jaggu ulike i modenhet. Det jevner seg ut de første årene. 

Og jeg føler jeg har veldig belegg for å si dette som trener for 1-3 klasse i mange år. Etter skole er det noen småttiser som har kort lunte! Drama og utbrudd er vanlig. Et eller to år senere er de samme ungene helt annerledes og balanserte. 

Så gi henne tid. Hun er liten fortsatt

Anonymkode: 0547b...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror dere kan roe ned bekymringen. Førsteklassinger er jaggu ulike i modenhet. Det jevner seg ut de første årene. 

Og jeg føler jeg har veldig belegg for å si dette som trener for 1-3 klasse i mange år. Etter skole er det noen småttiser som har kort lunte! Drama og utbrudd er vanlig. Et eller to år senere er de samme ungene helt annerledes og balanserte. 

Så gi henne tid. Hun er liten fortsatt

Anonymkode: 0547b...c0c

Takk for innspill!

Det er fint å lese, og jeg har hørt det samme fra endel andre foreldre som har større barn. Jeg ser hun har modnet endel dette første halvåret på skolen, men at det fortsatt er endel ting som er vanskelig for henne å forstå. Når hun selv er på lekebesøk har det gått fint. Får håpe det går seg til med besøk hjemme også snart, slik at dette ikke ødelegger for mye for henne sosialt sett.

TS

Anonymkode: 7d55c...9af

[AnonymBruker]

Jeg ville droppet lekebesøk på ettermiddagene en periode, og samtidig hatt fokus på å variere i hvem som er først i ulike ting. Noen ganger er det mamma som får ta mat først, andre ganger er det henne osv.

Anonymkode: 1aaa8...6f8

[AnonymBruker]

Det er som å lese om datteren min. Hun er 100% slik du beskriver ditt barn. Men så er det motsatt når hun er på besøk hos andre. Hun kan ofte si hjemme "men xxx er redd for sine leker og jeg får ikke leke med de. Og jeg er redd for mine leker så hun får ikke leke med mine". Jeg prøver lære hun at leker blir egentlig svært skjelden øydelagt og blir noe øydelagt ved uhell så kan det erstattes. Har og sagt på forhånd at hun får en venn på besøk så da kan hun gjømme vekk de lekene hun er ekstra redd for. Men enkelte ting som barbie f.eks. sier jeg nei til å gjømme. Hun må lære å leke. Og når hun var fått utbrudd der det er raserianfall med skikkelig skriking og slemme ord, så har jeg rett og slett bare sagt at nå får ikke hun være i stuen med oss, jeg følger henne på rommet og sier hun kan komme ut å prate når hun har roer seg. Det har hjulpet og jeg merker det er blitt mye bedre nå enn det det var tidligere. Det er spesielt en venn hun har som hun er ekstra skrikete på, bestevennen hennes. Og jeg tar kontakt med moren hver gang og er bekymret for at xxx ikke vil komme mer til oss. Men det vil hun. Og der er situasjonen alltid motsatt. Min unge er rolig der mens hennes barn er hysterisk. Rart dette der. Også leker de alltid helt fint når de skal hjem. 
 

Jeg har begrenset det å ha med venner hjem etter skolen (min går og i første), med unntak av denne bestevennen da. Men vi var døren åpen for alle i helgene. Datteren min er svært sliten i ukedagene, hun er sensitiv og blir fort sliten. Hun sover fra 19:00 - 07:30, så hun trenger søvnen og hvilen hun kan få. Men som sagt, jeg har merket stor endring etter jeg gav hun null tolleranse for slike utbrudd. Sier hun såklart skal få lov å kjenne på slike følelser, men skrike og kjefte kan hun gjøre på rommet og komme ut når hun har roet seg. Det går seg heldigvis til og jeg vet hvor slitsomt det er og mange tanker i hodet. Men det vil bli bedre❤️

Anonymkode: 32a69...335

[AnonymBruker]

Hei. Datteren min kunne minne om din når hun var mindre. Kontrollerte ofte leken, manipulerte de andre barna slik at hun fikk det som hun ville eller for å fortere få den leken hun ville ha. Vil bare si at vi hadde god effekt av rollespill for å få henne til å kjenne på følelsen i en slik situasjon, samt gode samtaler. Hos oss løste det seg kjapt og jenta som i dag er 12 år er verdens snilleste og mest omsorgsfulle med mange venner. Husk også at barn er så forskjellige og det er ingenting urovekkende med denne type oppførsel og så lenge man veileder de litt underveis kommer det til å gå bra:)

Anonymkode: 5bb65...b53

[NoaideBiehtar]

Det er hvertfall helt innafor å begrense besøkene til helg en stund, når det fungerer bedre. 

Har dere mulighet til hjemmekontor? Vi har av og til invitert venner hjem rett etter skolen, droppet SFO den dagen, og latt ungene leke mens vi jobber. 

Snart er det vår, det hjelper også på energien når de kan være ute. 

Det går også an å begrense lengden på besøket, tre timer er lenge! Kanskje en time er nok? 

Det er helt normalt at barn er slitne etter skolen i første klasse og ikke alle har energi til å være sosiale. 

[AnonymBruker]

Er det snakk om ufrivillig lekebesøk, altså noe foreldrene har organisert? Det hadde ikke jeg taklet som barn heller. Like lite som jeg ville ønsket at sjefen skulle sende kolleger hjem til meg etter jobben for å omgås sosialt. 

Anonymkode: 1621e...3c7