Veninne som har et tilrettelagt liv og tror at jeg har det likedan.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har et tilrettelagt liv med en stor familie og mange voksne søsken, tanter & onkler, nevøer som stiller opp og hjelper henne, uansett hva hun trenger hjelp med.

Hun er yngste søsken, og selv om hun er voksen blir hun behandlet som attpåklatten.

Hun har en bra jobb og har god inntekt, men familien spanderer på henne og barnet turer hit og dit slik de gjorde da hun var student.

Når det snør er det en eller annen i familien som brøyter oppkjørselen hennes før hun skal på jobb, slik at hun kommer seg ut med bilen.

Hun trenger aldri å stresse med å få barnevakt, for søsteren passer alltid barnet når hun skal bort en kveld eller flere dager, og når min veninne og barnet skal på bort, flytter en eller annen i familien inn og passer dyr og blomster.

Alle møblene hun har hun fått fra noen i familien (sofaer, spisebord, lampe, stoler,senger) og hvis noe skal kjøpes nytt får hun alltid rabatt via en eller annen i familien som selger det hun trenger.

Det eneste hun har kjøpt selv er vel og bilen.

Når det skal legges nytt tak på huset, stiller familien opp og legger tak gratis.

Når det elektriske klikket, fikk de en kompis til en eller annen i familien til å ordne det gratis som en vennetjeneste.

Når hun skal ha pusset opp huset sitt innvendig inviterer hun til dugnad og  ønsker hjelp fra venner i dagesvis, og det er alltid noen som stiller.

Hun er heldig som er i denne situasjonen, men det som irriterer meg er at hun tror at andre har det slik som henne, og hun skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan reise på tur og få en eller annen til å passe katten og marsvinene.

Hun skjønner ikke at jeg må betale for håndverkere og at det koster mye å fikse ting som elektrisitet og snekring.

Hun skjønner ikke at hun surfer avgårde, der vi andre må sette inn en innsats og slite.

Hun er litt som fetter Anton og jeg er Donald, men det er jo ikke hennes feil menn bare irriterende 🙄

 

Anonymkode: f88a8...d6f

[AnonymBruker]

Privilegie-blind, heter det, på woke-språk. Kjipt å være deg i den situasjonen, men hva kan man gjøre med det. Hvis ikke hennes positive sider veier opp, ville jeg brukt tida mi på andre. 

Anonymkode: e6287...d17

[AnonymBruker]

De fleste som har det slik har det sånn fordi de yter til andre.

Hvis man alltid er den heldige som får hjelp til noe, og også av "alle", så er det ofte en grunn til det. At man er en person som yter og stiller opp for andre.

Foruten mor og far er det stort sett ikke slik at hele samfunnet stiller opp for samme person uten grunn, men ikke for andre. What comes around goes around osv. 

Anonymkode: d239e...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De fleste som har det slik har det sånn fordi de yter til andre.

Hvis man alltid er den heldige som får hjelp til noe, og også av "alle", så er det ofte en grunn til det. At man er en person som yter og stiller opp for andre.

Foruten mor og far er det stort sett ikke slik at hele samfunnet stiller opp for samme person uten grunn, men ikke for andre. What comes around goes around osv. 

Anonymkode: d239e...bec

Hun yter ikke mer til andre enn hva jeg og andre felles venner gjør, men hun er heldig som har en stor sammenknyttet familie der alle er flinke til å hjelpe hverandre. 

Hele familien og min venninne er veldig økonomisk, og bruker ikke penger hvis de ikke er nødt, og det er nok en grunn til dugnadsånden.

Når hennes søsken med partnere og barn samles er de 30 stk, og det er bare den innerste kjernen.

I min familie er vi 7 når vi samles 

Ts

Anonymkode: f88a8...d6f

[AnonymBruker]

Vel på en annen side så kan man ikke klandre noen for at de har bedre ressurser enn andre og være bitter på det. Du høres litt misunnelig ut. Er jo ikke hennes feil at hun har det som hun har det? 

Anonymkode: 74e9d...dd3

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som var slik for en del år tilbake.

Samme der. Hun satt i tillegg og snakket om hvor tøft det var å være ung og greie lån både for bolig og bil, og at hun aldri hadde fått noe hjelp hjemmefra. Bilen hadde hun fått av foreldrene, som også betalte veiavgift og forsikring på bilen første par år. Men det nevnte hun ikke. Hun snakket også ned på "bortskjemte og utakknemlige voksne som ikke greier seg selv", og det gjorde hun etter at hun først hadde fått bil, foreldrene spyttet inn mer i EK når bolig ble kjøpt og de hadde betalt minst halvparten av innboet hennes (det var nok det meste, inkl. kjøkkenting, sengetøy, håndklær og fylte alle skap, fryser og kjøleskap med mat), spandert reiser og ferie på henne i alle ferier, og alltid brukte å betale sportsutstyr, vinterjakker/-sko osv., selv når hun var 30 år. Jeg orket ikke den falskheten hennes når hun kunne sitte og lyve til andre og gi inntrykk av at hun kun greide seg på egen lønning og at hun "slet" som alle andre, når sannheten var det stikk motsatte.

Jeg har ikke noe imot de som får så mye og som likevel er takknemlig for det, og står for det, og samtidig er så samfunnsbevisste at de vet at de er priviligerte og har forsøkt å sette seg inn i hvordan andre som ikke får alt så lett har det. De unner jeg alt og får respekt for, fordi de som regel også er opptatt av å gi noe tilbake til samfunnet på andre måter, gjerne engasjerer seg i frivillig arbeid eller annet.

Din venninne trenger en realitetsorientering, Ts. Pass av dyr - det koster kr xxxx, det Lisa! Det har jeg ikke penger til nå i tillegg til utgifter for reise/bo/lommepenger/mat. Elektriker - skulle jeg gjort det arbeidet du fikk gratis, så ville det kostet meg kr xx xxx, samme med rørlegger - hadde du hatt råd til det om du skulle betale reell pris for disse tjenestene? Nytt tak ville kostet meg xxx xxx - hvor mye betalte du for arbeidet?

Om hun virkelig ikke forstår så hadde jeg ikke orket å gjøre så mye for å holde kontakten.

Anonymkode: deb31...cec

[AnonymBruker]

Jeg har en familie hvor folk stiller opp for hverandre. I det lange løp jevner tjenestene ut. 

Barna får hjelp som ung voksen og som småbarnsforeldre. Foreldre får hjelp i alderdom. 

Alle hjelper til der de kan. Vil tippe din venninne også bidrar inn i storfamilien 

Anonymkode: 27513...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

De fleste som har det slik har det sånn fordi de yter til andre.

Hvis man alltid er den heldige som får hjelp til noe, og også av "alle", så er det ofte en grunn til det. At man er en person som yter og stiller opp for andre.

Foruten mor og far er det stort sett ikke slik at hele samfunnet stiller opp for samme person uten grunn, men ikke for andre. What comes around goes around osv. 

Anonymkode: d239e...bec

Det var ikke slik med den tidligere venninnen jeg snakket om i innlegget rett over her.

Hun gjorde ting hvis hun selv hadde fordeler av det. Ellers gjorde hun seg stakkarslig, ga andre skyldfølelse osv.

Det er ikke så svart-hvitt som du tror.

Anonymkode: deb31...cec

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen slike i min umiddelbare krets, men jeg kjenner typen og vet av et par slike.

Har en perifer venn i en annen del av landet som er litt slik. Født inn i en velstående familie, seilt på utseende sitt, så har hatt gutter og menn som fluer rundt seg, og fått uttalige muligheter og tjenester av de. Har en familie som har tatt henne med på ferier hele livet og alltid vært en selvfølgelig støtte.

Så gikk hun på en smell psykisk (adhd og mani og noe slikt), og da stod familien selvsagt med åpne armer og hun bor gratis hos foreldrene i deres store generasjonsbolig. Jobber ikke eller noe, bare suser rundt og lever på de, putler rundt med hobbyer osv. Tror det er på 6. året nå med dette.

For all del, supert at foreldre stiller opp, har mulighet, jeg er glad for at hun fikk hjelp, og hun er mye friskere nå. Men det er nå ikke så lett selv å være utbrent men rett og slett ikke ha noe sikkerhetsnett å falle i, ingen familie som kan ta imot, ingenting. 

Og hun har aldri kjent noe annet, så hun aner ikke hvordan det føles. Alt hun kjenner til, er at familie er der og støtter hele tiden, kjører henne rundt overalt, betaler for alt og slikt.

Anonymkode: f8b46...4e5

[AnonymBruker]

Bare en løsning. Slutt å være misunnelig og skaff deg et nettverk som stiller opp for deg og hjelper deg. Finnes ikke noe verre enn folk som prøver trykke ned andre fordi de har det bedre mens man også kunne hatt det slik om man jobbet for det.

Noen får ting, andre jobber for det. Slik er livet dessverre.

Anonymkode: b9c94...b99

[AnonymBruker]

Nesten så jeg trodde du skrev om min venninne ts!

Hun får så mye hjelp både økonomisk og med tjenester. Bilen var det foreldrene som kjøpte, barnet blir passet av besteforeldre når enn det måtte være, hun får servert middag av foreldrene hele tiden og moren kommer hjem til henne og gjør hagearbeid og husarbeid. Alle mulige slektninger hjelper til med alt av husbygging, bilreparasjoner etc.

Hun oppfører seg egentlig ganske bortskjemt. Hun spør aldri venner om å finne på noe, men bare venter til andre tar kontakt - virker ikke som hun er vant til å ta initiativ til noe. Alt bare skjer for henne liksom.. Hun tar aldri opp noe vanskelig eller ting hun er usikker på, for alt er jo helt strålende hele tiden. Dette sier hun selv om jeg spør om ikke hun av og til kan føle xxx. "Nei, tenker ikke så mye på det egentlig" svarer hun. 

Så at noen skriver her at man får det man gir typ, så føler ikke jeg at dette stemmer. Noen jobber livet av seg for å komme seg opp og frem. Noen må jobbe for å holde på vennskap. Noen må ikke det - de er vant med å få alt på sølvfat. 
 

Jeg har hatt en tøff oppvekst med familieforhold som så vidt henger sammen. Har klart meg selv siden jeg var 17 år. Da var jeg voksen. Det er klar det både føles urettferdig og irriterende ut når noen som står deg nær har det så enkelt..

Anonymkode: 53e8f...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare en løsning. Slutt å være misunnelig og skaff deg et nettverk som stiller opp for deg og hjelper deg. Finnes ikke noe verre enn folk som prøver trykke ned andre fordi de har det bedre mens man også kunne hatt det slik om man jobbet for det.

Noen får ting, andre jobber for det. Slik er livet dessverre.

Anonymkode: b9c94...b99

Jeg trykker henne ikke ned, men beskriver at hun er heldig som har så mye gratis hjelp og at hun tror at det er normalt å ha det slik fordi hun er ikke vant til noe annet.

Hovednettverket hennes er en stor familie med søsken, deres partnere, nevøer&kusiner, onkler og tanter som alle er sammensveiset.

Ts

 

Anonymkode: f88a8...d6f

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, TS. 
 
Jeg er frivillig i en pasientforening, og blir ofte overrasket over hvor enorm forskjell det er på folks nettverk.
Noen mennesker har hatt flaks og blir født inn i en stor, ressurssterk familie der det også er familievenner og naboer som stiller opp og hjelper.
Mens andre er født inn i små familier og har nesten ikke nettverk.
Bl.a. har vi en dame i foreningen, som nylig mistet moren sin og nå står helt uten familie og venner, og eneste nettverket hun har er pasientforeningen. Hun er verdens søteste dame, og er alltid positiv og bistår mye i foreningen. Hun hadde fortjent mye støtte og et stort nettverk. Men fordi hun har slitt med denne sykdommen siden hun var barn så ble hun holdt utenfor i barndommen og kom seg aldri inn i noe miljø. Der ser vi også tydelige forskjeller, de som har en stor og ressurssterk familie opplever mindre utestenging og mer inkludering i barndommen. 

Anonymkode: 994af...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bare en løsning. Slutt å være misunnelig og skaff deg et nettverk som stiller opp for deg og hjelper deg. Finnes ikke noe verre enn folk som prøver trykke ned andre fordi de har det bedre mens man også kunne hatt det slik om man jobbet for det.

Noen får ting, andre jobber for det. Slik er livet dessverre.

Anonymkode: b9c94...b99

Det er vel noe av poenget - slike som den ts snakker om, jobber ikke for noe, de bare tar for gitt at andre skal jobbe for dem, gi dem ting og tjenester, uten at de selv gir noe tilbake, i tillegg til at de selv ikke ser hvor mye de faktisk får fra andre.

Det handler ikke om misunnelse, det handler om personer som er så lite realitetsorientert at de tror alle andre også får det samme uten å gjøre noe for det. Det er... ikke veldig intelligent.

Anonymkode: deb31...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

De fleste som har det slik har det sånn fordi de yter til andre.

Hvis man alltid er den heldige som får hjelp til noe, og også av "alle", så er det ofte en grunn til det. At man er en person som yter og stiller opp for andre.

Foruten mor og far er det stort sett ikke slik at hele samfunnet stiller opp for samme person uten grunn, men ikke for andre. What comes around goes around osv. 

Anonymkode: d239e...bec

Dette er det største pisset jeg noengang har hørt! Noen av oss er bare heldigere med familie, økonomi, oppvekstområde og får alt tilrettelagt for å kunne oppnå personlig suksess, mens andre her i verden har opplevd motgang i alle livets faser og enda gi deg skjorten av ryggen sin om du trengte det.

Mye får mer og tror det er slik livet er, er ikke alltid det er dem som yter mest utenom sin egen lille boble nei. Kunne sikkert formulert meg bedre, men ble skikkelig irritert her nå.

Anonymkode: 7ff6f...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bare en løsning. Slutt å være misunnelig og skaff deg et nettverk som stiller opp for deg og hjelper deg. Finnes ikke noe verre enn folk som prøver trykke ned andre fordi de har det bedre mens man også kunne hatt det slik om man jobbet for det.

Noen får ting, andre jobber for det. Slik er livet dessverre.

Anonymkode: b9c94...b99

Kjære vene, dette er det skikkelig vanskelig å få til om man har litt i bagasjen... Mange som har hatt vanskelige barndommer har svært vanskelig for å stole på at andre vil stille opp for en. Kanskje har man opplevd at ens egne foreldre ikke har stilt opp engang, så hvordan kan noen andre gjøre det? Så blir man usikkker i forhold og vennskap fordi det rett og slett ligger der innerst inne og murrer - hva er galt med meg siden ikke engang mine egne stiller opp? Hvordan kan jeg da kreve av andre?? 
 

Så at man kan kjenne på misunnelse når andre bare får uten å be om det, så er det faktisk helt ok.

Anonymkode: 53e8f...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

De fleste som har det slik har det sånn fordi de yter til andre.

Hvis man alltid er den heldige som får hjelp til noe, og også av "alle", så er det ofte en grunn til det. At man er en person som yter og stiller opp for andre.

Foruten mor og far er det stort sett ikke slik at hele samfunnet stiller opp for samme person uten grunn, men ikke for andre. What comes around goes around osv. 

Anonymkode: d239e...bec

Jeg er uenig. Mange av oss som er den som ALLTID stiller opp og ALDRI for noe igjen så sånn er det ikke alltid. Min erfaring er og at de som ofte får mest hjelp er de som gir minst hjelp, de er flinke til å ta men ikke å gi. Tror ikke alltid det ligger noe vondt bak det heller, de er bare så vant til å få alt "gratis" og ser helst seg selv før alt annet.

Anonymkode: 5ec93...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg trykker henne ikke ned, men beskriver at hun er heldig som har så mye gratis hjelp og at hun tror at det er normalt å ha det slik fordi hun er ikke vant til noe annet.

Hovednettverket hennes er en stor familie med søsken, deres partnere, nevøer&kusiner, onkler og tanter som alle er sammensveiset.

Ts

 

Anonymkode: f88a8...d6f

Det er sårt å være utenfor den magiske boblen, jeg føler med deg og anerkjenner dine følelser. Det er ikke rart om du blir sjalu, oppgitt, lei deg og alt omhverandre.

Når alt kommer til alt kan du ikke gjøre annet enn det beste du kan med det du har. Sett pris på det du har: jeg garanterer at noen ser på ditt liv med lengtende blikk og ønsker de hadde det DU har.. ❤️

Anonymkode: 7ff6f...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg har en venninne som har et tilrettelagt liv med en stor familie og mange voksne søsken, tanter & onkler, nevøer som stiller opp og hjelper henne, uansett hva hun trenger hjelp med.

Hun er yngste søsken, og selv om hun er voksen blir hun behandlet som attpåklatten.

Hun har en bra jobb og har god inntekt, men familien spanderer på henne og barnet turer hit og dit slik de gjorde da hun var student.

Når det snør er det en eller annen i familien som brøyter oppkjørselen hennes før hun skal på jobb, slik at hun kommer seg ut med bilen.

Hun trenger aldri å stresse med å få barnevakt, for søsteren passer alltid barnet når hun skal bort en kveld eller flere dager, og når min veninne og barnet skal på bort, flytter en eller annen i familien inn og passer dyr og blomster.

Alle møblene hun har hun fått fra noen i familien (sofaer, spisebord, lampe, stoler,senger) og hvis noe skal kjøpes nytt får hun alltid rabatt via en eller annen i familien som selger det hun trenger.

Det eneste hun har kjøpt selv er vel og bilen.

Når det skal legges nytt tak på huset, stiller familien opp og legger tak gratis.

Når det elektriske klikket, fikk de en kompis til en eller annen i familien til å ordne det gratis som en vennetjeneste.

Når hun skal ha pusset opp huset sitt innvendig inviterer hun til dugnad og  ønsker hjelp fra venner i dagesvis, og det er alltid noen som stiller.

Hun er heldig som er i denne situasjonen, men det som irriterer meg er at hun tror at andre har det slik som henne, og hun skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan reise på tur og få en eller annen til å passe katten og marsvinene.

Hun skjønner ikke at jeg må betale for håndverkere og at det koster mye å fikse ting som elektrisitet og snekring.

Hun skjønner ikke at hun surfer avgårde, der vi andre må sette inn en innsats og slite.

Hun er litt som fetter Anton og jeg er Donald, men det er jo ikke hennes feil menn bare irriterende 🙄

 

Anonymkode: f88a8...d6f

Er så trøtt av disse veninne trådene! 

Anonymkode: dcf25...a5c

[AnonymBruker]

Det der er ikke et drømmescenario. Tenk den dagen hvis hun må bli selvstendig, noe som kan være tungt når man har fått alt i fanget hele livet. 

Anonymkode: c6765...ded