Å bli avbrutt hele tiden..

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli en voksen dame. Og jo eldre jeg er blitt desto mer har jeg stilt meg det spørsmål «er det noe i veien med meg?» jeg har ikke den beste selvtilliten, jeg sliter med å finne ord i sosiale sammenhenger, samt på jobb er jeg en av de som kanskje oppfattes som den «anonyme» men det er ikke dermed sagt at jeg ikke prøver. Senest i dag så slo det meg veldig at jeg konstant blir oversett og avbrutt når jeg skal si noe. Det er som om jeg ikke eksisterer overhode. Hadde en samtale på jobb i dag  om det å få høre at man er «for tynn» av andre. Imens de andre snakker i et kjør så skal jeg prøve å komme med en kommentar til samtalen (siden jeg også er rimelig slank) men ingen hørte. Ikke engang da det var et sekund stillhet og jeg kunne komme til ordet, kom jeg ikke til ordet. Jeg jobber således i et veldig kvinnedominert yrke, hvor alle mine kolleger går rundt og klemmer hverandre, er på fester sammen, snakker om alle sine følelser til hverandre etc. Det er jo vel så fint men dette gjør det vanskelig for andre å føle at man har tilhørighet på arbeidsplassen sin. Jeg føler også veldig på  at jeg muligens har utviklet en sosial angst på bakgrunn av å aldri bli hørt eller sett på noen som helst måte. Jeg gikk i et 100% vikariat for en annen kollega, og da vedkommende skulle tilbake fikk jeg ikke vite når hun skulle tilbake eller hva som var planen videre for meg. Så nå står jeg plutselig på egne ben og må ta på meg ledige vakter der det er ledig - og ingen har spurt meg om veien videre, ikke kolleger og ikke leder. Jeg lurer på-hvordan oppfatter egentlig andre mennesker de med sosial angst, lavt selvbilde osv? Jeg selv oppfatter ingen negativt selvom de er mer beskjedne, men jeg begynner nesten snart å oppfatte de med veldig taletrang og økt selvbilde negativt. Man blir rett og slett satt i en bås der man blir sett rart på for og kanskje da være litt annerledes enn andre. Skulle ønske jeg fikk guts nok til å ta opp dette, men da vet vi vel alle hvordan det blir.. Er det noen her som har opplevd dette selv og kjent på dette?

Anonymkode: f6375...c8e

[AnonymBruker]

Jeg synes det kan virke som at du opplever en form for utestengelse, og dermed mobbing, på arbeidsplassen din. Det å ekskludere noen, overse dem, og unnlate å gi informasjon, er helt tydelige tegn på mobbing. Det er en mer skjult form for mobbing som det er vanskelig å sette fingeren på, og klage på.

Har du noen mulighet for å søke deg til et annet arbeidssted? Disse typene som du jobber sammen med virker ikke som hyggelige mennesker.

Leder har et ansvar. Her bør du ta opp situasjonen du er i, og at du ikke får informasjon. Det er virkelig klanderverdig.

Klem til deg, og håper at du har mulighet til å søke andre stillinger. Jeg ville ha sagt rett ut til leder at miljøet ikke er bra, og at du blir utestengt.

Anonymkode: fb46b...5ab

[AnonymBruker]

Uff, dette er så vondt og du beskriver hele livet mitt så godt. Alltid vært den som ikke kommer til og når jeg forsøker så er det ingen som svarer på det jeg sier, bytter samtaleemne eller avbryter meg. Har lært meg at de menneskene må man bare heve seg over for de tror de er så mye bedre enn alle andre. Finn de som vil lytte til deg og som er interessert i å høre på det du har å si.

Anonymkode: 623bf...976