AnonymBruker Skrevet 27. februar #1 Del Skrevet 27. februar Jeg har siden videregående alltid syntes det med jakten på talent har vært så demotiverende, unødvendig og kleint på samme tid. Som en sjenert type har jeg aldri kunne kommet i den kategorien, samtidig som at de som i min klasse ble ansett som å være talent ikke akkurat var noen hyggelige mennesker. Etter noen år i arbeidslivet har heller ikke talentene vært noen særlig gode arbeidskolleger. De har vært uredd, tatt mye plass og hoppet fra sted til sted. Men sjeldent bidratt med så mye. Det som derimot har imponert meg mest, både på skolebenken og i arbeidslivet, er de som har jobbet jevnt og trutt, vært nysgjerrige og hatt evnen til å samarbeide. De som kanskje ikke ble sett på som de store "talentene," men som har vist utholdenhet, lærevillighet og ydmykhet. Jeg har alltid hatt større respekt for dem som stiller spørsmål, som tør å innrømme at de ikke kan alt, og som er opptatt av å gjøre jobben skikkelig – ikke bare skinne i korte glimt. Det er disse menneskene som bygger gode arbeidsmiljøer, skaper stabilitet og faktisk får ting til å skje. Så hvorfor er vi fortsatt så opptatt av å finne "talenter" når det ofte er helt andre egenskaper som skaper verdi i det lange løp? Anonymkode: e6413...b34 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå