Barn og oppførsel med andre barn

[AnonymBruker]

Hvor mye har du måtte lære og forklare barna hvordan de skal oppføre seg rundt andre barn? 

Lar du de holde på så lærer de etterhvert eller hvordan har du gjort det? 

Anonymkode: e4593...902

[Perle]

Har en fire (snart femåring), som er full av energi. Smart og sosial, men følelsesreguleringen er ikke alltid helt på plass.

Vi har alltid en "pep-talk" før i entrer en sosial arena. Være seg kino, sømmehall, restaurant, matbutikk, bibliotek eller teater. Hun et hva som er forenetet, og om hun ikke oppfører seg, ja, da tsr jeg henne under arem og går. 

Helt uaktuelt å skjemme bort seg offentlig og å forstyrre andre. 

(Når dette er sagt er hun stort sett eksemplarisk, men lavt blodsukker og "melt-downs" kan desverre fortsatt forekomme)

 

 

Endret 3 timer siden av Perle

[AnonymBruker]

Perle skrev (4 minutter siden):

Har en fire (snart femåring), som er full av energi. Smart og sosial, men følelsesreguleringen er ikke alltid helt på plass.

Vi har alltid en "pep-talk" før i entrer en sosial arena. Være seg kino, sømmehall, restaurant, matbutikk, bibliotek eller teater. Hun et hva som er forenetet, og om hun ikke oppfører seg, ja, da tsr jeg henne under arem og går. 

Helt uaktuelt å skjemme bort seg offentlig og å forstyrre andre. 

(Når dette er sagt er hun stort sett eksemplarisk, men lavt blodsukker og "melt-downs" kan desverre fortsatt forekomme)

 

 

"pep-talk" er viktig!

Husker fra egen barndom der det var en egen justis og om å gjøre å lære streetsmarthet blant oss ungene, at det fungerte greit og vi lærte å tilpasse oss. Og konsekvensene kom kjapt! Så vi lærte.

Men i andre sosiale arenaer, der man kanskje var mer alene med voksne - som for eksempel kino, så ble man kanskje litt ekstra gira og visste ikke helt hvordan man skulle oppføre seg. Og om man ikke hadde fått beskjed om hva som var forventet på forhånd, så var det lett å drite seg ut ved å være litt mye, lage abligøyer og annet som barn ofte gjør når man er usikker. 

Snakker av erfaring, om det ikke kom klart nok frem, hehe. Husker jeg alltid var så misunnelig på de barna som satt så pent og rolig eller oppførte seg pent, når jeg selv ikke klarte det. Jeg hadde så lyst til å være som de! Og jeg husker også at jeg var misunnelig på at de hadde foreldre som klarte å få de til å oppføre seg slik jeg egentlig hadde lyst til å være (= de er trygge på hverandre)

Anonymkode: 08454...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

"pep-talk" er viktig!

Husker fra egen barndom der det var en egen justis og om å gjøre å lære streetsmarthet blant oss ungene, at det fungerte greit og vi lærte å tilpasse oss. Og konsekvensene kom kjapt! Så vi lærte.

Men i andre sosiale arenaer, der man kanskje var mer alene med voksne - som for eksempel kino, så ble man kanskje litt ekstra gira og visste ikke helt hvordan man skulle oppføre seg. Og om man ikke hadde fått beskjed om hva som var forventet på forhånd, så var det lett å drite seg ut ved å være litt mye, lage abligøyer og annet som barn ofte gjør når man er usikker. 

Snakker av erfaring, om det ikke kom klart nok frem, hehe. Husker jeg alltid var så misunnelig på de barna som satt så pent og rolig eller oppførte seg pent, når jeg selv ikke klarte det. Jeg hadde så lyst til å være som de! Og jeg husker også at jeg var misunnelig på at de hadde foreldre som klarte å få de til å oppføre seg slik jeg egentlig hadde lyst til å være (= de er trygge på hverandre)

Anonymkode: 08454...a9e

Den "indre justisen" jeg lærte som barn (i samspill med andre barn) finnes vel ikke lenger, da leken og sosialiseringen er overlatt til de voksne og/eller institusjonene som skole/barnehage. 

Anonymkode: 08454...a9e