exictence Skrevet 7 timer siden #1 Del Skrevet 7 timer siden (endret) Er selv i 60 årene. Har forstått at de unge velger å leve et ganske forskjellig liv fra det jeg selv gjorde da jeg var i 20 - 30 årene. Virker som mange har hatt mye erfaringer med flere kjærester, bodd sammen. Noen har leid sammen, bodd i kollektiv, bodd som singel. En dame jeg snakket med i slutten av 20 årene ønsket nå å leve som singel for resten av livet. Hun leide sammen med en venninne, og hadde det som plommen i egget. Hun hadde hatt kjærester, samboer, leid leilighet, bodd alene, og nå med venninne. Hun ønsket å forbli singel, men synes det var fint med å ha en elsker en gang i mellom. Er dette vanlig blant unge? Vil gjerne høre hvordan du velger hest å leve? Endret 7 timer siden av exictence Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #2 Del Skrevet 6 timer siden Er det noe galt med å velge å være singel for resten av livet? Jeg har selv A4-livet med enebolig, stasjonsvogn, barn og katt. Trives veldig med det. Men kunne nok hatt et fantastisk liv som singel og barnløs kvinne også. Anonymkode: dae43...949 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
exictence Skrevet 6 timer siden Forfatter #3 Del Skrevet 6 timer siden (endret) AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Er det noe galt med å velge å være singel for resten av livet? Jeg har selv A4-livet med enebolig, stasjonsvogn, barn og katt. Trives veldig med det. Men kunne nok hatt et fantastisk liv som singel og barnløs kvinne også. Anonymkode: dae43...949 Nei, ikke i det hele tatt. Jeg ser veldig positivt på det, og hadde sannsynligvis valgt det selv. Jeg bor nå alene og har det utmerket. Jeg har en kjæreste, så jeg lever egentlig sånn som hun damen har valgt allerede som så ung. Bare at jeg har kjæreste da. Det trives jeg godt med, men tror jeg alltid vil komme til å bo alene. Har sagt det til ham, så han vet det. Endret 6 timer siden av exictence 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #4 Del Skrevet 6 timer siden exictence skrev (9 minutter siden): Nei, ikke i det hele tatt. Jeg ser veldig positivt på det, og hadde sannsynligvis valgt det selv. Jeg bor nå alene og har det utmerket. Jeg har en kjæreste, så jeg lever egentlig sånn om hun noe damen har valgt allerede som så ung. Bare at jeg har kjæreste da. Det trives jeg godt med, men tror jeg alltid vil komme til å bo alene. Har sagt det til ham, så han vet det. Høres ut som et bra liv! Så bra! Håper ingen trenger å bo med en partner som ikke bidrar eller som behandler en dårlig. Anonymkode: dae43...949 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
-Missi- Skrevet 6 timer siden #5 Del Skrevet 6 timer siden Tja det er vell mange muligheter åpne nå kanskje? Samtidig er vell det også litt vanskelig på et vis. Jeg er ikke ung lenger (37) men har egentlig siden jeg var 22 sagt at jeg ikke ønsket flere barn eller nytt samboerskap. Det har det heller ikke blitt. Når jeg var barn /ung så jeg for meg at jeg skulle finne meg en bonde, helst sauebonde (vet ikke hvorfor men vi hadde kyr 😂) og få 12 barn. Dette scenario så jeg for meg lenge. Vi hadde 2 gutter i klassen og jeg hadde bestemt meg for han ene som var sønn på en gård som hadde sauer🤭 Mye skjedde på veien der og jeg bor nå i en liten leilighet nær hovedstaden med ett barn (voksen). Verden var ganske liten når jeg vokste opp men ble eksplosivt større da Internett kom og samfunnsutviklingen som fulgte og vi flyttet til en by. Skjedd enormt mye fra da til nå virkeligheten til min sønn er jo noe helt annet enn det min var. Enorme endringer vi har vært med på 🤔 I dag vet jeg jo at jeg kan velge ingen om jeg vil jeg kan velge meg selv og friheten. 2 utdanninger har jeg tatt og i dag ser jeg verden som et åpent sted med masse muligheter og tenker at ingenting er for sent før den dagen man ligger i graven. Ja filosofisk sett kanskje ikke engang da🤔 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #6 Del Skrevet 3 timer siden Jeg er 43 og flyttet ut da jeg var 19. Bodde først alene, så leide jeg med en venninne mens vi studerte sykepleie. Å bo med bestevenninne var ikke lurt, vi var for ulike. Så flyttet jeg for meg selv, og stortrivdes, så fant jeg mannen min, flyttet med han, og vi var sammen i 13 år. fra jeg var 23 til 36. Da jeg ble singel så flyttet jeg i en leid leilighet før jeg og min nye kjøpte hus. Mistrivdes virkelig å bo alene i en hybel og med barn 50%. Klarte ikke finne roen. Mulig fordi jeg visste at dette var en midlertidlig løsning og et "drittsted" jeg ikke fant meg hjemme i. Jeg trives best i forhold, og er nå gift og har tre barn. Håper vi dør samtidig på sykehjemmet. Anonymkode: 6a8ce...731 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå