Så mye enklere å holde seg i underskudd når samboer er bortreist.

[AnonymBruker]

Merker det er så mye enklere for meg å holde meg i underskudd når samboer er bortreist noen dager nå. 

Da føler jeg at jeg spiser mer "intuitivt" altså at jeg spiser når jeg er sulten. Har jeg bare lyst på noen brødskiver etter jobb istedenfor å lage noe typisk "middagsmat" så spiser jeg brødskiver. Mens når han er hjemme så "må" jeg liksom lage en ordentlig middag til oss og i tillegg så føler jeg press fra han til å spise mer. At han kommenterer på porsjonene mine, og "maser" om at jeg må spise mer/ hente ny porsjon, osv. 

Andre som opplever det samme? Hva gjør dere? 

Anonymkode: c3ea1...1fa

[AnonymBruker]

Opplever det samme ja. Mannen min "liker ikke" sunn mat, og jeg blir selvfølgelig fristet når han sitter og spiser pizza eller lignende. Når jeg er alene spiser jeg bare grønnsaker omtrent. Løsningen blir vel egentlig at vi har to middager, men i de periodene jeg er "svak" blir det pizza på meg og.

Anonymkode: a0472...ed1

[AnonymBruker]

samme her. vi bor heldigvis ikke sammen, men er ofte sammen for det. jeg har måttet skjerpe meg og være mer bevisst på det, ellers hadde det sklidd ut. og snakket med ham såklart, bedt ham ikke kjøpe så mye snacks når han kommer til meg, for eksempel, men kan jo ikke diktere hva han skal spise heller. så en kombinasjon av at jeg må være sterk og at han tar hensyn, men fortsatt så spiser jeg sunnere når han er borte en uke eller to

Anonymkode: 03a96...e88

[AnonymBruker]

Åh ja. Jeg har også en mann som viser kjærlighet ved å kjøpe en sjokolade til meg på vei hjem fra jobb. Blir smått gal jeg. Har prøvd å si ifra. Men, det går ikke inn. Man må bare øve på selvkontroll. Heldigvis er han bortreist på jobb lange perioder så da kjør jeg på med underskudd. 😂

Anonymkode: b185b...031

[AnonymBruker]

Omvendt her. Mannen er bortreist minst annenhver uke, og jeg sliter med overspising når han er borte for da er det ingen som «passer på» meg. Da lager jeg meg digge middager osv.(da kjøper jeg gjerne litt dyrere mat eller takeaway siden jeg da betaler kun for min egen mat). De ukene han er hjemme lager jeg uansett to forskjellige middager siden jeg teller kalorier. Han er glad uansett hva han får servert og er ikke nøye på noen ting som helst.

Anonymkode: c224e...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Merker det er så mye enklere for meg å holde meg i underskudd når samboer er bortreist noen dager nå. 

Da føler jeg at jeg spiser mer "intuitivt" altså at jeg spiser når jeg er sulten. Har jeg bare lyst på noen brødskiver etter jobb istedenfor å lage noe typisk "middagsmat" så spiser jeg brødskiver. Mens når han er hjemme så "må" jeg liksom lage en ordentlig middag til oss og i tillegg så føler jeg press fra han til å spise mer. At han kommenterer på porsjonene mine, og "maser" om at jeg må spise mer/ hente ny porsjon, osv. 

Andre som opplever det samme? Hva gjør dere? 

Anonymkode: c3ea1...1fa

Lag mindre mat så det ikke er flere posjoner å hente. Han får si hvor mye han skal ha før det blir laget.  Så tar du deg en prat med han om at det er en ren fornermelse å insinuere at du som voksen ikke er i stand til å selv velge hva og når du spiser. Snakker om kontrollbehov. 

Anonymkode: 2f529...1aa

[Beloved]

Samme her. Mannen min er skikkelig flink til å lage mat, og han lager alt fra bunnen av og med rene råvarer og alt det der - men selv om han også har "slanket seg" ved hjelp av kaloritelling en periode (han gikk vel ned 5 kg og så opp igjen) så virker det som om han allikevel ikke helt skjønner hvor mye kalorier det er i enkelte varer.

Han lager risotto for 4 personer med 3-4 skjeer olivenolje, 400 gram bacon, 200 gram ost, en god klunk vin, og så er selvfølgelig den viktigste ingrediensen ris. Det hjelper lite at han har oppi en kopp med erter, det er allikevel et VELDIG kaloritett måltid. Samme uansett hva han lager egentlig - det er masse smør, olivenolje, fløte, vin, ost, ekstra stekefett, etc etc. 

Når jeg er alene lager jeg lette måltider, av typen dampkokte grønnsaker og kokt eller ovnsstekt fisk, ting han synes er "kjedelig" og at det ikke smaker godt nok med mindre han får dynke det i olje, smør og ost. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Merker det er så mye enklere for meg å holde meg i underskudd når samboer er bortreist noen dager nå. 

Da føler jeg at jeg spiser mer "intuitivt" altså at jeg spiser når jeg er sulten. Har jeg bare lyst på noen brødskiver etter jobb istedenfor å lage noe typisk "middagsmat" så spiser jeg brødskiver. Mens når han er hjemme så "må" jeg liksom lage en ordentlig middag til oss og i tillegg så føler jeg press fra han til å spise mer. At han kommenterer på porsjonene mine, og "maser" om at jeg må spise mer/ hente ny porsjon, osv. 

Andre som opplever det samme? Hva gjør dere? 

Anonymkode: c3ea1...1fa

Hvorfor bryr han seg med hvor mye du spiser? 

Anonymkode: f5078...e24

[AnonymBruker]

Hadde det sånn før. Gikk opp i vekt etter at vi flyttet sammen. Nå er jeg flink til å passe på mine egne kalorier. I går, foreksempel, ville han bestille burger og pommes frites til middag (ikke noe vi vanligvis har i hverdagen, men han var syk, så selvfølgelig skal han skjemmes bort 😂) Men jeg vet at jeg må faste HELE dagen for å få "råd" til en burger og pommes frites (den minste porsjonen de har på take-away stedet i nærheten er rundt 900 kalorier). Det orket jeg ikke. Så jeg dro å kjøpte lakse-filet til meg selv og lagde sashimi (det liker ikke samboer). Så jeg kunne spise fisk, og han burger. Som kvinner kan vi ikke spise like mye som menn uten å gå kraftig opp i vekt. Litt mindre hyggelig med hver sin mat, men hyggelige enn å bli overvektig.

Anonymkode: c771e...4ea

[AnonymBruker]

Opplever det samme som deg. 

Er jeg alene kan jeg feks bytte ut fløte i mat med lettmelk,bruker et par ts olje i stedet for å helle oppi gryten, dropper ris og poteter, dropper kveldsmat. 

Når han lager mat vil han helst ha ordentlige varer, altså smør, fløte osv. Skal ikke erstattes. Han heller oppi en klunk med olje. Rundstykker eller noe annet godt til kvelds. Han kjøper også oftere mer kaloririke middager enn meg, pålegg med en del kalorier osv. 

Det er vanskelig å si nei til rundstykker når den ved siden av spiser. 

Jeg legger veldig raskt på meg, har alltid gjort det. Derfor er det viktig for meg å kutte der jeg kan da str et liiite overskudd hver dag eller i løpet av uken raskt setter seg på kroppen. Det er også lettere å prøve å holde vekten, enn at det blir jojo slanking. Av erfaring vet jeg det kan ta tid å komme i gang igjen. 

Anonymkode: 60f27...65b

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen! Som singel kunne jeg ganske enkelt la være å kjøpe de usunne varene slik at de aldri var i hus når cravings evt kom. Da var det kun sunne alternativer. Også handlet jeg stort én gang hver 14.dag ca, og imellom kun ting som ble brukt opp eller ikke hadde så lang holdbarhet evt.

Nå er det alltid sukkerbrus, godteri, potetgull og lignende i hus. Pluss at det blir spist mindre fisk og mer junk generelt...

Holdt på å gå ned i vekt da vi ble sammen, jeg er nå opp 25-30kg etter 2,5år sammen og jeg SLITER med å komme tilbake i godt spor fordi det stadig sitter noen og trykker i seg det jeg ikke skal ha rett ved siden av meg og det er alltid i hus...jeg er fullstendig sjanseløs! 

Er sukkeravhengig og får abstinenser og det hele ved forsøk på å kutte ut, men ila den perioden det tar å komme over det fjellet de abstinensene er, så har jeg jo sprukket fordi det er rett foran meg hele tiden😩

Sier jeg det til han og forklarer problemet så får jeg en om at han er voksen og bestemmer selv hva og når han vil ha noe🙄 så han vil ikke ta hensyn eller tilpasse seg noe heller.

Anonymkode: 70b86...1b8

[Nuttery]

Vi har det helt likt. Og hvis middagen ikke er enten fet og god eller rikelig i mengde, så kommer det frem vilt med snacks på bordet etterpå.

Selv går jeg hverken i godteskuffen, eller trenger å klaske på med smør, fløte osv, eller å ha brød til pasta/lasagne, ha masse ris osv. Vi kan sjeldent/aldri spise vegetar - må være kjøtt. Salat til middag? Suppe? Kommer nesten ikke på tale.

Men når det står på bordet så blir det ofte til at jeg spiser det likevel. Og problemet når maten er veldig energitett er at jeg ikke blir mett når jeg har spist det jeg burde (kalorimessig), fordi mengden (volum) er for liten.

Endret 27. februar av Nuttery

[AnonymBruker]

Nuttery skrev (2 timer siden):

Vi har det helt likt. Og hvis middagen ikke er enten fet og god eller rikelig i mengde, så kommer det frem vilt med snacks på bordet etterpå.

Selv går jeg hverken i godteskuffen, eller trenger å klaske på med smør, fløte osv, eller å ha brød til pasta/lasagne, ha masse ris osv. Vi kan sjeldent/aldri spise vegetar - må være kjøtt. Salat til middag? Suppe? Kommer nesten ikke på tale.

Men når det står på bordet så blir det ofte til at jeg spiser det likevel. Og problemet når maten er veldig energitett er at jeg ikke blir mett når jeg har spist det jeg burde (kalorimessig), fordi mengden (volum) er for liten.

Samme her og! Dvs. vegetar innimellom går greit, men salat og suppe er ikke middag, det må være kjøtt. Han er dessuten allergisk mot fisk og skalldyr, så vi spiser ikke det heller. Nå er det heldigvis jeg som lager flest middager, så jeg har funnet måter å gjøre det meste sunnere på. Når han lager middag, spiser jeg en mindre porsjon enn ellers og lager meg ofte en stor salat til å ha ved siden av, det metter godt  

Anonymkode: 9f5fa...c5a

[AnonymBruker]

Så usunne menn dere har! Er de også overvektige? Utrolig lite attraktivt med en fyr som bare spiser junk og godteri.. Og i tillegg ikke tar hensyn når dere ber om hjelp for helsa deres? Hadde jeg aldri gidde å være sammen med.

Anonymkode: 99453...2f8

[AnonymBruker]

Motsatt her. 

Jeg er glad i lage mat, og lager variert og sunn mat fra bunnen. Noe han også setter stor pris på. 

Men er jeg alene så svikter dette totalt. Tar med usunn takeaway, eller tar en frossenpizza. Spiser når jeg føler sult, mulig også psykisk sult, i stedet for å vente til felles måltid.  

En annen felle er at jeg spiser opp, selv om jeg er mett. Når han er her så tar han alltid å spiser mengder. (neida, han er ikke overvektig, er bare veldig aktiv innen idrett). 

Anonymkode: 641af...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Merker det er så mye enklere for meg å holde meg i underskudd når samboer er bortreist noen dager nå. 

Da føler jeg at jeg spiser mer "intuitivt" altså at jeg spiser når jeg er sulten. Har jeg bare lyst på noen brødskiver etter jobb istedenfor å lage noe typisk "middagsmat" så spiser jeg brødskiver. Mens når han er hjemme så "må" jeg liksom lage en ordentlig middag til oss og i tillegg så føler jeg press fra han til å spise mer. At han kommenterer på porsjonene mine, og "maser" om at jeg må spise mer/ hente ny porsjon, osv. 

Andre som opplever det samme? Hva gjør dere? 

Anonymkode: c3ea1...1fa

Absolutt. Men mannen reiser aldri bort  Nå er jeg uansett normalvektig. Men jeg bruker periodisk faste som metode for tiden. Men bor med en mann som er veldig opptatt av mat. Ganske slitsomt. Samtidig er jeg heldig siden han alltid lager middag osv. Men jeg kunne fint droppet middag flere dager i uka… så ja, tipper absolutt våre partnere kan få oss til å overspise. At vi lever etter en (oftest) mye større kropps matvanet og behov…

Anonymkode: 42cdd...2eb

[AnonymBruker]

Når man flytter med en mann virker det som det  blir mest middager på mannens premisser? At de ikke liker grønnsaker og vil ha mye kraftig kost. Men menn kan som regel spise mer uten at de trener pga muskelmasse og hormoner. Men med middag «tilrettelagt» for en mann så går kvinner ofte opp i vekt. Og hvis de spiser chips og godteri så blir partneren ofte fristet og spiser det selv. Bor man alene kan man unngå å kjøpe sjokolade osv. men når man bor med en mann så kan man jo ikke bestemme at han ikke skal spise chips og sjokolade hjemme.. 

Anonymkode: 2e02d...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når man flytter med en mann virker det som det  blir mest middager på mannens premisser? At de ikke liker grønnsaker og vil ha mye kraftig kost. Men menn kan som regel spise mer uten at de trener pga muskelmasse og hormoner. Men med middag «tilrettelagt» for en mann så går kvinner ofte opp i vekt. Og hvis de spiser chips og godteri så blir partneren ofte fristet og spiser det selv. Bor man alene kan man unngå å kjøpe sjokolade osv. men når man bor med en mann så kan man jo ikke bestemme at han ikke skal spise chips og sjokolade hjemme.. 

Anonymkode: 2e02d...e40

Haha, nei. Tror kostholdet er mest på mine premisser. Vet han ofte velger seg pasta og kjøtt når han er alene. Men ellers er han veldig glad for alt han får servert. Det er mye vegansk, mye fisk, supper, og mat laget fra bunnen. 

Ja, han spiser chips, det gjør ikke jeg. Slikt må man jo tåle. 

(nå hørtes jeg like likestilt ut. Men jeg liker matlaging. Han handler, og vasker kjøkken. Så er vår fordeling) 

Anonymkode: 641af...5e1

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn mann, men jeg synes egentlig ikke det er så vanskelig. Han kan stappe i seg alt han vil, jeg sier til meg selv at "jeg trenger jo ikke spise selv om sidemannen stapper i seg". Tenker da på chips og sjokolade på kveldene. Jeg spiser aldri sånt, helt konsekvent. Sukkeravhengighet er noe som gir seg hvis man er helt avholden, det er som med alkoholikere og alkohol: De kan ikke ta seg en øl i uka - de kan aldri ta seg en øl - og det samme gjelder sukker. Spiser du aldri godteri, så går søtsuget faktisk over.

Jeg lager all maten fra bunnen av, rent kjøtt/kylling/fisk, gode og fete sauser med fløte, masse grønnsaker. Mannen får poteter/ris, mens jeg stort sett kun spiser kjøttet og grønnsakene + et par spiseskjeer saus. Små justeringer, som gjør at vi kan spise de samme måltidene, og uten at jeg raser opp i vekt av hans kaloribehov.

Spiser vi det samme, så veier vi det samme. Det sier jeg både til meg selv, og til ham. Det går inn etterhvert, så han har sluttet å mase om at jeg må ta den siste biten, eller lesse på sånn som han gjør. Han er 1,90 høy og veier over 100 kg, fysisk jobb og mye muskler. Jeg er bitteliten i forhold, 1,60 høy og 60 kg. Det er klart at vi ikke skal spise det samme! Kaloribehovet hans er over det dobbelte av mitt, så han får fylle på med godteri og kaker og hva han vil på kveldene, jeg kan selvsagt ikke gjøre det samme.

Jenter, dere må øve opp selvkontrollen her. Det er noe med flokkinstinktene våre, tror jeg, som gjør at vi får lyst til å spise når sidemannen spiser. Så her må man bare øve opp selvkontrollen, si til seg selv at gutter og jenter er forskjellige, jenter kan aldri (eller ihvertfall meget sjelden) følge mannens spiserutiner og kaloriinntak. Jenter kan sjelden eller aldri spise godteri hver kveld. Sånn er det bare, det er en av våre laster. 

Spiser vi det samme, så veier vi det samme. Det er et fint motto. Ihvertfall når mannen veier over hundre kilo. Det kan jo ikke jeg veie!

 

 

Anonymkode: e4c8d...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så usunne menn dere har! Er de også overvektige? Utrolig lite attraktivt med en fyr som bare spiser junk og godteri.. Og i tillegg ikke tar hensyn når dere ber om hjelp for helsa deres? Hadde jeg aldri gidde å være sammen med.

Anonymkode: 99453...2f8

Min er ikke usunn. Han spiser veldig sunt. Han trener 5 dager i uka og er aktiv hele tiden. Derfor kanskje også hvorfor han har lite forståelse for at jeg ikke kan spise samme som han. Han kan spise MYE. 

Anonymkode: b185b...031