Kan jeg ha en diagnose? Noen som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

 

Hverdagen min er veldig preget av psyken min og fysikken min som svinger kraftig.

Jeg klarer å skjule alt som foregår på innsiden, så jeg fremstår alltid positiv, profesjonell og rolig. 

Jobber i 100% stilling, går studie og har små barn.

Blir veldig lett overstimulert, og kan reagere på små lyder. Noen dager er værre enn andre. dårlig impulskontroll, ekstreme konsentrasjonsvansker. Må forlate huset om jeg skal lese til en eksamen eller skrive en oppgave.

Sliter med relasjoner til venner og familie.. orker ikke og føler lite behov.. dette svinger veldig.. alltid vært sann. 

Sliter veldig med å være på jobb, det å fungere i 7,5 timer hver dag krever alt fra meg.. er helt utslitt mentalt, og skulle hatt mye tid til å hente meg inn.. får også ekstremt dårlig samvittighet for barna når jeg jobber så mye.. har også byttet jobb ekstremt mange ganger og svever på en rosa sky med en gang jeg får jobben, så kommer nedturen etterpå.. 

f.eks hele januaren og halve februar fungerte jeg meget godt med alt fra trening til jobb osv.. da hadde jeg ekstremt mye energi, men dette gikk utover kjæresten min. Jeg klarer liksom ikke helt å balansere det.. resten av februar er preget av mye overspising og mye tid til kjæresten men null energi og er i lite aktivitet .. mat er noe jeg generelt sliter med, mye overspising eller faste.. 

 

Har ekstremt mye overtenking og katastrofetanker. 

 

Plutselig får jeg helt ville business ideer som jeg tenker er helt geniale, men det blir jo aldri noe av.. dette kan være en dag jeg får helt vill med energi og fullt i motivasjon og inspirasjon.. 

 

 

Kunne sikkert skreve mye mye mer, men dette er jo noe av det.. 

Anonymkode: b8476...ad2

[AnonymBruker]

Vi må slutte å diagnostisere alt mulig. Det er vel snart ingenting som ikke blir diagnostisert. De fleste av oss er vanlige mennesker med opp og nedturer.

Anonymkode: 571c8...476

[mommyaka]

Angst kanskje 

[Gaia]

Høres ut som at du har maniske perioder. Tenker at du burde få henvisning til psykiater for å sjekke ut dette. 

[AnonymBruker]

Det høres normalt ut mtp små barn, 100% jobb OG studier. Klart du blir stressa og sliten av det.

Hva kan du gjøre for å ha mindre ting som stimulerer deg, siden du blir overstimulert?

Kjenner forresten ingen med små barn som har klart å studere hjemme, alle må ut av huset. Meg selv også. 

Anonymkode: 34748...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

 

Hverdagen min er veldig preget av psyken min og fysikken min som svinger kraftig.

Jeg klarer å skjule alt som foregår på innsiden, så jeg fremstår alltid positiv, profesjonell og rolig. 

Jobber i 100% stilling, går studie og har små barn.

Blir veldig lett overstimulert, og kan reagere på små lyder. Noen dager er værre enn andre. dårlig impulskontroll, ekstreme konsentrasjonsvansker. Må forlate huset om jeg skal lese til en eksamen eller skrive en oppgave.

Sliter med relasjoner til venner og familie.. orker ikke og føler lite behov.. dette svinger veldig.. alltid vært sann. 

Sliter veldig med å være på jobb, det å fungere i 7,5 timer hver dag krever alt fra meg.. er helt utslitt mentalt, og skulle hatt mye tid til å hente meg inn.. får også ekstremt dårlig samvittighet for barna når jeg jobber så mye.. har også byttet jobb ekstremt mange ganger og svever på en rosa sky med en gang jeg får jobben, så kommer nedturen etterpå.. 

f.eks hele januaren og halve februar fungerte jeg meget godt med alt fra trening til jobb osv.. da hadde jeg ekstremt mye energi, men dette gikk utover kjæresten min. Jeg klarer liksom ikke helt å balansere det.. resten av februar er preget av mye overspising og mye tid til kjæresten men null energi og er i lite aktivitet .. mat er noe jeg generelt sliter med, mye overspising eller faste.. 

 

Har ekstremt mye overtenking og katastrofetanker. 

 

Plutselig får jeg helt ville business ideer som jeg tenker er helt geniale, men det blir jo aldri noe av.. dette kan være en dag jeg får helt vill med energi og fullt i motivasjon og inspirasjon.. 

 

 

Kunne sikkert skreve mye mye mer, men dette er jo noe av det.. 

Anonymkode: b8476...ad2

Manisk- depressiv? 

Anonymkode: bff08...06b

[AnonymBruker]

Den eneste som kan svare deg på det, det er det man har fagpersoner til.

Anonymkode: e8d1e...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den eneste som kan svare deg på det, det er det man har fagpersoner til.

Anonymkode: e8d1e...925

*Det er ingen her som kan svare deg på det.

Anonymkode: e8d1e...925

[AnonymBruker]

Spekteret?

Anonymkode: 13a9b...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

 

Hverdagen min er veldig preget av psyken min og fysikken min som svinger kraftig.

Jeg klarer å skjule alt som foregår på innsiden, så jeg fremstår alltid positiv, profesjonell og rolig. 

Jobber i 100% stilling, går studie og har små barn.

Blir veldig lett overstimulert, og kan reagere på små lyder. Noen dager er værre enn andre. dårlig impulskontroll, ekstreme konsentrasjonsvansker. Må forlate huset om jeg skal lese til en eksamen eller skrive en oppgave.

Sliter med relasjoner til venner og familie.. orker ikke og føler lite behov.. dette svinger veldig.. alltid vært sann. 

Sliter veldig med å være på jobb, det å fungere i 7,5 timer hver dag krever alt fra meg.. er helt utslitt mentalt, og skulle hatt mye tid til å hente meg inn.. får også ekstremt dårlig samvittighet for barna når jeg jobber så mye.. har også byttet jobb ekstremt mange ganger og svever på en rosa sky med en gang jeg får jobben, så kommer nedturen etterpå.. 

f.eks hele januaren og halve februar fungerte jeg meget godt med alt fra trening til jobb osv.. da hadde jeg ekstremt mye energi, men dette gikk utover kjæresten min. Jeg klarer liksom ikke helt å balansere det.. resten av februar er preget av mye overspising og mye tid til kjæresten men null energi og er i lite aktivitet .. mat er noe jeg generelt sliter med, mye overspising eller faste.. 

 

Har ekstremt mye overtenking og katastrofetanker. 

 

Plutselig får jeg helt ville business ideer som jeg tenker er helt geniale, men det blir jo aldri noe av.. dette kan være en dag jeg får helt vill med energi og fullt i motivasjon og inspirasjon.. 

 

 

Kunne sikkert skreve mye mye mer, men dette er jo noe av det.. 

Anonymkode: b8476...ad2

Full jobb, studerer og barn, jeg hadde fått katastrofetanker av alt dette. Om det er mulig å jobbe litt mindre til du er ferdig med studiene, tror jeg hadde hjulpet deg. Noen diagnose tror jeg ikke du trenger

Anonymkode: 816b9...ef3

[Gaia]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det høres normalt ut mtp små barn, 100% jobb OG studier. Klart du blir stressa og sliten av det.

Hva kan du gjøre for å ha mindre ting som stimulerer deg, siden du blir overstimulert?

Kjenner forresten ingen med små barn som har klart å studere hjemme, alle må ut av huset. Meg selv også. 

Anonymkode: 34748...e8b

Er bare å sitte med studier på kvelden etter at unga har lagt seg det. 

Jeg har studert ved siden av det å ha barn i 4.5 år. Til og med som alenemor.  Alt går, bare man er innstilt på det. 

[AnonymBruker]

Muligens bipolar, men det kan kun en ordentlig utredning svare på. Er bipolar selv og kjenner meg igjen i noe av det du beskriver.  Jeg har også mye indre stress , men fikser det meste utad.  Har også ekstra gir og kan jobbe intenst, være ekstra på i nye og kjekke anledninger, ny jobb, nytt sted, ny mann....

Bipolar kommer i flere grader og alle med bipolar lidelse er ikke like/ det arter seg forskjellig både fra persontil person og ogsånoengangeri livsfaser. Det kan være en superkraft og det kan være en hemsko. Og det kan være begge deler. 

Anonymkode: 07b2c...1db

[hvaduikkeser]

Jeg er som deg, bortsett fra at jeg ikke klarer å jobbe og studere så mye som deg da. Jeg klarer ikke helt å sjonglere jobb, unger, mann, trening, sosialt liv, husarbeid, osv. Det blir for mye. 

[AnonymBruker]

Gaia skrev (2 minutter siden):

Er bare å sitte med studier på kvelden etter at unga har lagt seg det. 

Jeg har studert ved siden av det å ha barn i 4.5 år. Til og med som alenemor.  Alt går, bare man er innstilt på det. 

For deg gikk det fint, og det er bra. Det er ikke alt som går for alle, bare innstillingen er rett. Jeg har også studert i mange, mange år, og for meg ville det du foreslår ikke fungert. 

Alle er forskjellige, alle har forskjellige utgangspunkt og forutsetninger, og derfor også forskjellige muligheter.

 

Anonymkode: 34748...e8b

[AnonymBruker]

Høres ut som et helt normalt menneske i et typisk normalt liv.

Anonymkode: 1ee79...57d

[AnonymBruker]

Høres bipolart ut, er det selv. Det kan være veldig alvorlig å gå rundt udiagnostisert så ville ha gått til legen med det. Jeg klarer meg kjempebra på medisiner så det er mulig å få et "notmalt" liv der man faktisk fungerer.

Anonymkode: bafdb...e50

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du er stressa, rett og slett. Vi må slutte å tro at alt er sykdom og diagnoser. Kanskje du har en spiseforstyrrelse, men det er også mulig at denne forsvinner om du roer litt ned. 

I stedet for å tenke at noe er galt med deg, hva med å trappe ned litt? Ingen har tid til å prestere max på både jobb, studier, trening, barn, husarbeid og kjæreste samtidig. Du må senke kravene.

Anonymkode: c0077...53a

[AnonymBruker]

OM du har en diagnose, får en tallkode eller noen bokstaver i journalen din: hva tenker du skal endre seg for deg?

Prøv heller å finne måter å gire ned på, til å bygge deg selv opp, til å mestre de viktige tingene og ta vare på deg selv. Tenk heller på hvordan du kan frigjør tid og energi fra hverdagstyvene rundt deg og finne en hverdag som du trives i.

👆 nøyaktig samme tiltak om du har en diagnose eller ikke.

Anonymkode: 1cdad...0a1

[AnonymBruker]

Når jeg har hatt stort søvnunderskudd og stress over tid, så kan jeg ha noe som kan minne om maniske episoder. Og blir helt hyper og full i gode ideer. 

Jeg ruller avgårde på adrenalinet, og når det roer seg ramler jeg i hop som en tomsekk. Helt utslitt. 

Da er det på tide å stresse ned 4 hakk. 

Jeg er helt frisk psykisk så det er sagt, men må da over tid passe på att jeg roer ned det sosiale, roe ned tanken på å trene, jeg må faktisk lære meg å ligge på sofa fremfor tvn uten å tenke jeg burde male taket rosa. Senke krava. Puste inn, puste ut. 

Stress, og langvarig stress over tid gjør deg nøyaktig slik du er per idag. Og desverre tar det tid og roe ned kroppen og finne en balansert hverdag. For min del tok det etpar år. 

Legg vekk ting du ikke må gjøre og ro ned før smellen kommer, for den kommer. 

Anonymkode: 16c8f...7be

[mimifin72]

Høres ut som du er høysensitiv. Og overstresset