Gjest Mann25år Skrevet 9. mars 2006 #1 Skrevet 9. mars 2006 For ett år siden var livet fullkomment, hadde samboer og en datter på 5 år. Vi hadde det kanon flott i sammen, hadde kjøpt hus å hele pakken. Så plutselig skulle samboeren på tur til Sverige på venninne tur, og hun reiste. Hun kom hjem å sa hun hadde hatt det kjempe kjekt, og jeg tenkte ikke mer over det, så gikk det noen måneder og hun virket litt rar i disse månedene, passet på å alltid ta med seg mobilen o.l. Og hun hadde veldig høye mobil regninger. Og så kom hun og sa at hun skulle på venninne tur igjen til Sverige, og hun reiste. Jeg kysset henne farvel og sa hun måtte kose seg, jeg var hjemme med datteren vår. Og hun kom hjem igjen og lot som ingenting, dagen etter når jeg var på jobb fikk jeg en tekst melding om at det var over melllom oss, dette kom som lyn fra klar himmel. Jeg var helt knust, og reiste hjem, der fikk jeg historien servert om at hun hadde vært å besøkt en tidligere kjæreste nå hun hadde vært der. Og for å gjøre en lang historie kort flyttet hun ut, og jeg kjøpte henne ut av huset. Vi deler datteren vår 50-50.. Hun hadde aldri vært der me venninner, hun hadde reist alene begge gangene. Ett par måneder etter hun flyttet ut, så flytta han som hun hadde besøkt til henne, de bor like i nærheten. Jeg slet vanvittig i denne perioden, savnet henne og datteren vår helt sykt når jeg ikke hadde henne selv, savner dem like mye ennå, føler jeg blir revet i stykker innvendig. Når jeg ser henne og han nye er det rett før jeg bryter sammen, hadde jeg ikke hatt datteren vår å tenkt på vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.. Hvor lenge er det vanlig ett slik svik gjør vondt, det er over ett år siden, og det har ikke blitt lettere i det hele tatt, føler bare alt blir tyngre å tyngre. Finner ikke glede i noen ting lenger. Det eneste jeg vil er å få henne tilbake.
Floja Felíz Skrevet 9. mars 2006 #2 Skrevet 9. mars 2006 Det er nok ingen som kan si hvor lenge noe slikt gjør vondt. Mest sannsynlig for alltid, men man lærer å leve med det. Det du har opplevd er jo helt grusomt, og jeg synes det var en ufattelig feig måte eksen din gjorde det på. Samme hvor mye du ønsker det nå så tror jeg du skal prøve å glemme tanken om å få henne tilbake. Tror du at du hadde kunnet stole på henne igjen? Er det virkelig kjærlighet du føler for henne nå, eller er det sorg, sjalusi og svik? Av og til er det ikke lett å skille følelsene. Jeg håper at du klarer å begynne på nytt uten henne. Gå ut og treff mennesker, tren, fokuser på datteren din sitt beste, ta vare på kroppen din og sinnet ditt, og litt etter litt kommer nok alt til å bli mye lettere. Vil bare gi deg en klem , for det høres det ut som du trenger...
flopp Skrevet 9. mars 2006 #3 Skrevet 9. mars 2006 Mange til deg! Skjønner godt at dette gjør vondt, og det gjør sikkert ikke ting noe bedre ved at du stadig møter henne sammen med den andre mannen. Men du ønsker sikkert å bli boende pga. datteren din og det synes jeg er kjempeflott :smile: . Vet ikke om du har noen du kan snakke med om dette? Hvis ikke vil jeg anbefale deg å gjøre det - det kan være godt å få blåst ut skikkelig! Jeg vil anta at du er ganske forbannet enda på det hun gjorde - da kan det være greit å snakke med en som er profesjonell på temaet. Det er ikke alltid like hyggelig å ta dette med venner og familie, det kan bli for privat på en måte. Ta kontakt med en psykolog eller et familierådgivningskontor og be om en samtale. De kan hjelpe deg til å komme videre før du graver deg helt ned i sorg, sinne og savn. Til slutt en påminnelse (jeg antar ikke at du gjør det, men det gjelder mange som har opplevd det samme): pass på å ikke "bruk" datteren din i denne konflikten eller hva man skal kalle det. Det kan være fort gjort å spørre henne ut om f.eks. "sa mamma noe om pappa", "liker du nye kjæresten til mamma bedre enn pappa" og andre spørsmål som blir vanskelig for datteren din å svare på. Uansett hva som har skjedd mellom dere er hun like glad i dere begge to og vil være lojal mot både mamma og pappa. Kos deg med jenta di når hun er hos deg og nyt den tiden dere har sammen! Selv om det er en liten trøst så er du fremdeles ung og har mye av livet foran deg. Og det er ditt ansvar å sørge for at resten av livet ditt blir verdt å leve! Ikke bare for datteren din sin skyld, men også for din egen skyld! Lykke til
Jaheira Skrevet 9. mars 2006 #4 Skrevet 9. mars 2006 Kan desverre ikke gi deg noe svar på hvor lenge. Vet hvordan det er, da min tidligere sambo fant seg ei ny dame bak ryggen min. Det er over 2 år siden, og det er først nå at jeg føler meg "ferdig" til en viss grad med han. Eneste trøsten jeg kan gi er jo den samme gamle klisjen. Det vil med tiden bli letter. Mange trøste klemmer til deg.
Gjest Tuppelure Skrevet 9. mars 2006 #5 Skrevet 9. mars 2006 Stoooooor klem til deg! Uff, jeg får helt vondt inni meg av å lese dette. Du har blitt helt utrolig dårlig behandlet, mer er det ikke å si om den saken. I tillegg sørger du over alt som har gått tapt, og alt som ikke kommer til å bli noe av - du hadde kanskje sett for deg at hun som sviktet deg skulle være Din for evig? Da er det jævlig når det viser seg at hun tydeligvis ikke har tenkt likedan. Jeg tror at du bare skal forsøke å godta at dette kan komme til å svi en stund til, hvor lenge er det helt umulig å svare på. Du har blitt sveket på det groveste, og både selvbildet og stoltheten din har sikkert fått en solid knekk. Sånn var det i alle fall for meg, da en eks sviktet. Men du er også nødt til å gjøre ett eller annet for å hjelpe deg selv. Du fortjener å ha det bra, husk det!!! Ser at psykolog er foreslått over her - det er faktisk ingen dum idè. Hadde selv stor nytte av å gå til psykolog i en periode da alt skar seg i livet mitt. Jeg lærte mye av det, og fikk ryddet opp i mye gammelt grums. Hvis du ikke vil ha profesjonell hjelp, så snakk med en eller annen som du stoler på, og fortell hvordan du har det. Gode venner vil for eksempel ønske å være der for deg, hvis de vet at du har det trasig. I tillegg må du være snill mot deg selv. Gjør ting som du liker å gjøre, og som du blir glad av. Det er flott at du stiller opp for datteren din, og at du har mye glede av henne. Forsøk å fokusere på det - hun representerer jo noe av det som tross alt er bra i livet ditt! Jeg tror at det er viktig at du jobber deg igjennom dette, og at du forsøker å unngå å bli bitter. Akkurat det å unngå bitterhet er ikke lett, men tenk over at bitterhet først og fremst rammer deg selv. Eksen din har gjort et valg, og det er ikke noe du kan gjøre med det. Du kan bare ta ansvar for DITT liv, og ta vare på deg selv. Ønsker deg masse lykke til videre. Og jeg gjentar: Du fortjener å ha det bra. Klem!
Elodi Skrevet 9. mars 2006 #6 Skrevet 9. mars 2006 Uffda, dette høres utrolig vondt ut!! Synes at eksen din gjorde det slutt på en utrolig feig og ondskapsfull måte! Det er ikke så mye jeg kan si for å trøste deg, og umulig å svare på hvor lenge du vil ha det vondt. Men bruk tiden og kreftene på den lille jenta di å prøv se framover. Snart kommer våren og...
Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2006 #7 Skrevet 9. mars 2006 En viss sørgeperiode kan man tillate seg etter et så stort svik. Men så er det viktig å tvinge seg selv til å finne et annet fokus. Finn på ting med din datter, venner, familie, deg selv.... ikke synk ned i selvmedlidenhet selv om det kan være fristende mange ganger Prat ikke negativt om din x. Det vil bare slå tilbake på deg selv.
Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2006 #8 Skrevet 9. mars 2006 Det er så individuelt og avhengig av ders historie...for meg tok det hele 3 år før jeg var nesten meg selv igjen. Da er det ikke rart folk er på vakt for nye forhold!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå