AnonymBruker Skrevet 26. februar #1 Skrevet 26. februar Altså, dette er story of my life i en alder av 41 år. To lange forhold bak meg som det har vært destruktive, men vanskelig for meg å forlate. Kan vel ha en sammenheng med at det var barn involvert. Jeg har datet og vært sammen med en fyr i noen måneder nå. Vi har det fint, men har begynt å kjede meg litt og ser at vi er forskjellige på en del punkter som trolig ikke er forenelig med et fremtidig liv sammen. Men jeg kvier meg så innmari med å slå opp. Får det ikke til. Vet ikke hvorfor. Redd for at han skal bli veldig såret, til tross for at sannsynligheten er tilstede for at han sitter med samme følelser. Kanskje redd for å bli alene? Til tross for at sannsynligheten er stor for at jeg finner noen som passer meg bedre. Redd for at jeg tar feil kanskje? Tenk om vi er ment for hverandre, og vil få det fint sammen? Flere som har det slik? Veldig frustrerende å være så feig Anonymkode: 9625c...9f8 1
AnonymBruker Skrevet 26. februar #2 Skrevet 26. februar Gjør det slutt, det er alltid noe bedre rundt hjørnet. Anonymkode: 65ad1...01a 2
AnonymBruker Skrevet 26. februar #3 Skrevet 26. februar Kan du ikke snakke med han om det som er vanskelig? Hva gjør at du kjeder deg? Er det din feil? Er det hans feil? Er dere kjedelige sammen? Anonymkode: 148db...613 1
AnonymBruker Skrevet 26. februar #4 Skrevet 26. februar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Gjør det slutt, det er alltid noe bedre rundt hjørnet. Anonymkode: 65ad1...01a Skulle ønske jeg kunne bare gjøre det. Men det er jo det som er utfordringen, at det er vanskelig. Nå skal det sies at jeg har litt redsel for at dette forholdet ender opp destruktivt også, med mye konflikter og brudd etter noen år. Det er det som kanskje skremmer meg vekk også. Jeg har jobbet mye med meg selv som person også, og vet hva som er viktig fremover for et sunt og godt forhold. Han har i tillegg til en kjæreste blitt en god venn også. Vi er ganske like på mye, men forferdelig ulike på andre punkt. Anonymkode: 9625c...9f8
AnonymBruker Skrevet 26. februar #5 Skrevet 26. februar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Kan du ikke snakke med han om det som er vanskelig? Hva gjør at du kjeder deg? Er det din feil? Er det hans feil? Er dere kjedelige sammen? Anonymkode: 148db...613 Det kan jeg alltids gjøre, men redd dette gjør ham utrygg og usikker, og vet hvor voldt det er. Hvorfor det er kjedelig? Litt vanskelig å svare på. Jeg savner jo en som jeg kan snakke med om alt. Det tror jeg jeg kan også med ham, men han er kanskje ikke så reflektert og dyp, om dere skjønner hva jeg mener. Samtidig holder jeg igjen og er kanskje litt lukket. Anonymkode: 9625c...9f8
AnonymBruker Skrevet 26. februar #6 Skrevet 26. februar Du burde bli singel og jobbe med deg selv. Anonymkode: 8ca37...e65 4 3
AnonymBruker Skrevet 3. mars #7 Skrevet 3. mars Jeg har etter mye tankekvern og mye frem og tilbake, kommet frem til at jeg må avslutte forholdet. Jeg gruer meg veldig til å gi ham beskjed, men tror det vil bli en lettelse etterpå. Håper vi kan beholde en fin tone og være venner, men man vet aldri. Tror det kommer som et sjokk på ham, da jeg oppriktig er glad i ham, noe jeg har vist.. Men forholdet er vel kanskje ikke liv laga. Nå har han unger hjemme denne uka. Så kanskje jeg må ta det via telefon? Er så redd jeg feirer ut om jeg venter til vi kan møtes til helga. Anonymkode: 9625c...9f8 3
AnonymBruker Skrevet 3. mars #8 Skrevet 3. mars hvordan klarte du å gjøre det slutt med de to andre? Var det først etter at du hadde funnet en ny, at du klarte å gjøre det slutt? Dette høres nedlatende ut fra meg, men det er ikke meningen. Fikk litt inntrykk av at du er en person som ikke takler å være alene. Stemmer det? Anonymkode: 9a348...0e5
AnonymBruker Skrevet 3. mars #9 Skrevet 3. mars AnonymBruker skrev (50 minutter siden): hvordan klarte du å gjøre det slutt med de to andre? Var det først etter at du hadde funnet en ny, at du klarte å gjøre det slutt? Dette høres nedlatende ut fra meg, men det er ikke meningen. Fikk litt inntrykk av at du er en person som ikke takler å være alene. Stemmer det? Anonymkode: 9a348...0e5 Da hadde det gått mange år og begeret var fullt for lenge siden. Så det ble stygge brudd med mye munnhuggeri i etterkant. Vil unngå dette denne gangen. Jeg er igrunn ikke redd for å være alene. Jobber mye, har fritidsaktiviteter og noe nettverk. Ble sammen med nåværende kjæreste ca. 10 måneder etter bruddet med mannen jeg har barn med. Så ganske tidlig, men samtidig ikke så tidlig. Anonymkode: 9625c...9f8
AnonymBruker Skrevet 3. mars #10 Skrevet 3. mars Kanskje tidligere forhold har vært destruktive fordi du søker spenning å usunn dynamikk? Trygghet og kjærlighet kan virke kjedelig for en som kjenner kaos best. Hva med å utfordre deg selv litt her? Snakk med kjæresten din om det du tenker og føler, våg å tenke litt annerledes. Kanskje kan du jobbe med deg selv og dere vokser sammen? Anonymkode: fbb7b...8f1 3 2
AnonymBruker Skrevet 3. mars #11 Skrevet 3. mars Jeg har vært i flere turbulente/voldelige forhold og er redd for at hvis jeg finner en som er snill så vil jeg kjede meg. For jeg har ikke kjent til noe annet enn vold hele livet. Så jeg vet ikke om det blir kjedelig med en snill en. Men du sier noen ting om dype samtaler som mangler og da er jo det en god grunn. Du er ikke ansvarlig for hans følelser så bare gjør det slutt. Du trenger tydeligvis øvelse i det. Anonymkode: 9a71d...a08
AnonymBruker Skrevet 3. mars #12 Skrevet 3. mars AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Kanskje tidligere forhold har vært destruktive fordi du søker spenning å usunn dynamikk? Trygghet og kjærlighet kan virke kjedelig for en som kjenner kaos best. Hva med å utfordre deg selv litt her? Snakk med kjæresten din om det du tenker og føler, våg å tenke litt annerledes. Kanskje kan du jobbe med deg selv og dere vokser sammen? Anonymkode: fbb7b...8f1 Tror du er inne på noe her, dessverre.. Ønsker ikke kaos, men det er vel det jeg kjenner best til. Det er forsåvidt mye mer enn at jeg kjeder meg at jeg tenker det beste er å gjøre det slutt. Vi kommer fra to forskjellige verdener. Er mye som jeg vet med sikkerhet vil komme til å irritere meg grønn og skape konflikt på sikt når vi ikke er så nyforelsket og rause lengre. Så har vi begge barna fra før, hvilket innebærer en del utfordringer. Anonymkode: 9625c...9f8
AnonymBruker Skrevet 3. mars #13 Skrevet 3. mars Om det ikke er rett så er det bedre at du bare sier det rett ut enn å hale og dra det. Vondt gjør det uansett om han er forelsket i deg. Du kan bare si det på en fin måte, at dine følelser ikke er der, og at det ikke er rett av deg å være i et forhold der du ikke har det bra og at det beste ville vært å gå fra hverandre. Han er jo en voksen mann, det kommer til å gå bra. Anonymkode: d2d46...36c 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars #14 Skrevet 20. mars En liten oppdatering fra meg. Her er jeg enda, noen uker senere. Og enda har jeg ikke våget å slå opp. Jeg kjenner jeg blir så lei av meg selv. Kjørte til ham i ens ærend å slå opp noen dager etter første innlegg. Når jeg kommer inn blir jeg møtt av de fanatiske, flotte og søte barna hans. Ser hvor godt samspill de har og hvor fanatisk flott pappa han er. Blir sittende en stund etter at barna er lagt. Senker skuldrene sånn med ham. Alt blir da så fint og flott.. og jeg tenker, jeg ser det an.. Så er jeg på samme sted igjen, usikker. Må bare slå opp. Men hvordan? Ringe? Sende melding? Jeg er redd for at jeg ikke får sagt det om vi snakker i telefonen. Får hvert fall ikke sagt det om jeg kommer hjem til ham… Anonymkode: 9625c...9f8
AnonymBruker Skrevet 20. mars #15 Skrevet 20. mars Fantastiske barna, skulle det stå Anonymkode: 9625c...9f8
AnonymBruker Skrevet 20. mars #16 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (10 minutter siden): En liten oppdatering fra meg. Her er jeg enda, noen uker senere. Og enda har jeg ikke våget å slå opp. Jeg kjenner jeg blir så lei av meg selv. Kjørte til ham i ens ærend å slå opp noen dager etter første innlegg. Når jeg kommer inn blir jeg møtt av de fanatiske, flotte og søte barna hans. Ser hvor godt samspill de har og hvor fanatisk flott pappa han er. Blir sittende en stund etter at barna er lagt. Senker skuldrene sånn med ham. Alt blir da så fint og flott.. og jeg tenker, jeg ser det an.. Så er jeg på samme sted igjen, usikker. Må bare slå opp. Men hvordan? Ringe? Sende melding? Jeg er redd for at jeg ikke får sagt det om vi snakker i telefonen. Får hvert fall ikke sagt det om jeg kommer hjem til ham… Anonymkode: 9625c...9f8 Det spiller faktisk ingen rolle bare du gjør det slutt. Stakkars mann. Du holder han jo for narr og leker med følelsene hans! Anonymkode: fedd9...7c1 4
AnonymBruker Skrevet 20. mars #17 Skrevet 20. mars Hvorfor jobber du ikke med deg selv? Anonymkode: 8ca37...e65 2 1
AnonymBruker Skrevet 20. mars #18 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (På 26.2.2025 den 11.32): Altså, dette er story of my life i en alder av 41 år. To lange forhold bak meg som det har vært destruktive, men vanskelig for meg å forlate. Kan vel ha en sammenheng med at det var barn involvert. Jeg har datet og vært sammen med en fyr i noen måneder nå. Vi har det fint, men har begynt å kjede meg litt og ser at vi er forskjellige på en del punkter som trolig ikke er forenelig med et fremtidig liv sammen. Men jeg kvier meg så innmari med å slå opp. Får det ikke til. Vet ikke hvorfor. Redd for at han skal bli veldig såret, til tross for at sannsynligheten er tilstede for at han sitter med samme følelser. Kanskje redd for å bli alene? Til tross for at sannsynligheten er stor for at jeg finner noen som passer meg bedre. Redd for at jeg tar feil kanskje? Tenk om vi er ment for hverandre, og vil få det fint sammen? Flere som har det slik? Veldig frustrerende å være så feig Anonymkode: 9625c...9f8 Kan det være at grunnen til at du har hatt så dårlige forhold, er fordi du ikke tør å gå men blir oppi det som er så vanskelig, da? Anonymkode: d3b35...242
AnonymBruker Skrevet 20. mars #19 Skrevet 20. mars Da er det gjort.. Ble til at jeg sendte en melding. Han ble veldig overrasket. Vi begge sa vi var glade i hverandre, og ønsket hverandre lykke til og takket for den fine tiden sammen. Jeg sitter igjen med tårer og full av fortvilelse. Hva er det jeg holder på med? Jeg tenker kun på alle de positive sidene hans. Snill, raus, kjemien vi hadde.. hvorfor vil jeg vekk fra det? Har så lyst til å ringe ham og spørre om vi kan prøve på nytt allerede. Eller hvertfall treffes en siste gang. Savner ham sånn allerede. Hvordan skal dette gå? Anonymkode: 9625c...9f8
AnonymBruker Skrevet 20. mars #20 Skrevet 20. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Kan det være at grunnen til at du har hatt så dårlige forhold, er fordi du ikke tør å gå men blir oppi det som er så vanskelig, da? Anonymkode: d3b35...242 Ja, er nok det jeg har tenkt også selv. TS Anonymkode: 9625c...9f8
Anbefalte innlegg