Halvannet år i forhold men ingen følelser

[AnonymBruker]

Hei

Har vært sammen med en fyr ca halvannet år, så det begynner jo å bli en stund. Han er ganske lukket av seg, emosjonelt, og snakker ikke så mye om følelser, men har vært nøye med å følge opp med jevnlig kontakt etc. Men altså ingen kjærlige fraser eller gester.  Jeg har prøvd hele tiden å slå meg til ro med at han kanskje er en type som har praktiske ting som sitt kjærlighetsspråk, og har ikke ønsket å mase om at han skal uttrykke så mye.  Vi bor et stykke fra hverandre, så kan ikke treffes veldig ofte, men har stort sett hatt et greit intervall på møter, og det er hyggelig når vi er sammen. 

Jeg har tatt opp dette her med hvordan han ser på oss, framtid, hva man ønsker av forholdet etc veldig mange ganger, og hver gang har han hatt en litt underlig måte å liksom unngå temaet litt. 

Men her en dag stilte jg ham litt til veggs, og da fortalte han at han egentlig ikke la så mye følelser i forholdet!? Men at han hadde det hyggelig og var fornøyd med det, men hadde blitt såret i kjærlighetsforhold før, så det ønsket han ikke å oppleve igjen. Han ønsket vel i bunn og grunn når det kom til stykket ikke å flytte sammen eller å planlegge en framtid sammen, men bare "ta det som det kommer" og "hvis kjærligheten kommer snikende etter hvert, så er det ikke noe som er bedre enn det" Så i bunn og grunn FWB, altså? Han ønsker å reise sammen, kose seg, spise god mat, gjøre hyggelige ting, prate og være sammen. Men ønsker ikke noe mas om følelser.  

Jeg datt vel strengt tatt litt ned i kjelleren her, etter så lang tid... og føler meg litt ... jeg vet ikke? Lurt? Han har jo strengt tatt ikke lovet noe, og han står ved at han ønsker noe langvarig. Det er bare det at det langvarige ikke involverer en følelsesmessig tilknytning da, tydeligvis. 

Han ønsker overhodet ikke at det skal bli slutt, men nå føles det vel egentlig bare litt feil for min del, jeg har jo vært litt forvirret egentlig hele veien, fordi jeg ikke helt har forstått hvor mye følelser jeg skal investere, men har jo hatt dt hyggelig også.  Er jo glad i ham, men har ikke følt på et rart plan at det var rom for å uttrykke noe av det. Men jeg ønsker jo kjærlighet, for å si det litt patetisk. Ikke en god venn jeg har sex med. Han mener jeg overtenker og bare skal slappe av og la ting komme. Men ... hvorfor er jeg så lei meg nå. 

Overdriver jeg? Vi er begge godt voksne. Vet ikke, bare føler meg skuffet og såret, på et vis. 

Anonymkode: 24d02...0f4

[AnonymBruker]

Han er sammen med deg for å ikke være alene. Ingen normale mennesker godtar det der. « håper jeg en dag blir forelsket i deg» 

Anonymkode: 3973a...f35

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Jeg hadde gått. Jeg var i et lignende forhold. Det ødela meg etter hvert. Følte vi var på helt ulike planeter og jeg ble svært usikker både på meg selv og forholdet. Til slutt så ble jeg bare en skygge av meg selv og en som hele tiden tilpasset meg. Jeg tror han var glad i meg på sin måte, men jeg kunne ikke leve i et forhold uten kjærlighet og en manglende visjon. Du fortjener å bli elsket og du fortjener at man har en gjensidig forpliktelse i et forhold. 

Anonymkode: 380fe...798

[AnonymBruker]

Hadde gått.

Jeg vil ikke ha noe annet enn det jeg fant i kjæresten min. En som viser med ord og handling at han elsker meg. Bestevenn, elsker, partner. En jeg ikke vil forestille meg livet uten.

Anonymkode: 07df8...f51

[AnonymBruker]

Men ærlig talt. Hva får du ut av dette da? Utenom en fraværende fyr du ser av og til, som i tillegg har holdt deg på pinnen i over et år. Jeg hadde ikke akseptert det om det var et faktisk forhold jeg så etter og hadde takket for meg. 

Det at han sier følelsene kanskje kommer sier han jo bare fordi det er komfortabelt for han å ha en ‘helgekjæreste’ og kan fortsette å leve akkurat som han vil ellers. 

Anonymkode: 9b7bf...8e8

[Carrot]

jeg ville startet med å se på hva jeg følte FØR samtalen om dette forholdet TS og deretter om jeg fortsatt føler det samme nå etterpå i tillegg til skuffelse osv.. Det virker som om du egentlig har visst at det er slik ut fra det du skriver så mitt spørsmål er hvorfor har du ventet i over ett år på å få en avklaring for egen del?

Som du sier, han har jo hele veien egentlig vært tydelig så det kan umulig komme som en overraskelse, sånn egentlig? 

Kjipt ja, å få så klart svar på noe du egentlig visste men ikke uventet.. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke villet være i noe så lite inderlig. Du trenger noe mer, vel? Det er ikke slik det er å være voksen og i et forhold. Man bør være mer engasjert. Han har lite å gi.. Leit,  men bedre å komme det videre nå enn å la det gå fem år til. Hvis ikke det for din del er den store kjærligheten og du er villig til å ta det han har å gi.

Anonymkode: 6e958...95a

[AnonymBruker]

Så trist. Og så dårlig gjort av ham å vente så lenge med å være åpen om intensjonen sin. Vært i ett lignende forhold, jeg gjorde det slutt. Da kom plutselig kjærlighetsærklæringene som perler på en snor, så var helt tydelig at han var sammen med meg i redsel for å være alene og ikke få reglemissig sex. 
ikke gjør deg selv så vondt at du fortsetter å være sammen med denne mannen. 
det finnes bedre! 

Anonymkode: 2a7ec...61a

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått. 

❤️ 

Anonymkode: a9acd...7f3