Hvorfor sterke reaksjoner på biseksualitet?

[Erfarenmann]

Jeg tenker at det skaper usikkerhet. I alle fall når det er snakk om å være i et forhold. 

Kjæresten til en bifil vil aldri være mer enn halvparten av hva den bifile begjærer.

Frykten for dette vil i alle fall alltid være der, tror jeg. 

 

 

[AnonymBruker]

Erfarenmann skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det skaper usikkerhet. I alle fall når det er snakk om å være i et forhold. 

Kjæresten til en bifil vil aldri være mer enn halvparten av hva den bifile begjærer.

Frykten for dette vil i alle fall alltid være der, tror jeg. 

 

 

Men poenget er jo nettopp at det er en feilslutning. Det stemmer ikke, det er ikke sånn det fungerer. Det er ikke en halv opplevelse å kun ha sex med ett kjønn, det er en hel opplevelse med begge kjønn separat, så når man er i et langvarig, monogamt forhold med en person/et kjønn så er det fortsatt en hel opplevelse like mye som for heterofile. 

Anonymkode: 5f35f...f04

[Erfarenmann]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men poenget er jo nettopp at det er en feilslutning. Det stemmer ikke, det er ikke sånn det fungerer. Det er ikke en halv opplevelse å kun ha sex med ett kjønn, det er en hel opplevelse med begge kjønn separat, så når man er i et langvarig, monogamt forhold med en person/et kjønn så er det fortsatt en hel opplevelse like mye som for heterofile. 

Anonymkode: 5f35f...f04

Mitt poeng er at denne feilslutningen er forståelig.

Det finnes nok av heterofile par som lengter etter noe de ikke får hos sin partner - for all del - men i teorien kan man gjøre noe med dette. 

Hvis man som mann lengter etter mannlig sex, mannlig oppmerksomhet, mannlig humor, mannlig varme, så er ikke dette noe en kvinne kan gjøre noe med. Heller ikke i teorien. Hun er sjanseløs, uansett hvor bra hun ellers er på alle måter. 

Det er dette som virker skremmende på mange, tror jeg. Selv om det kanskje er feil. Og jeg har ikke tenkt å latterliggjøre folk som kjenner på dette.

[Trolltunge]

Erfarenmann skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at det skaper usikkerhet. I alle fall når det er snakk om å være i et forhold. 

Kjæresten til en bifil vil aldri være mer enn halvparten av hva den bifile begjærer.

Frykten for dette vil i alle fall alltid være der, tror jeg. 

 

 

Jeg er bifil og vil si at dette ikke stemmer. Jeg tror ikke jeg avstår fra eller savner mer enn hva en gjennomsnittlig heterofil i et heterofilt forhold må avstå fra og savne, og kanskje mindre enn mange av dem som synes at det å holde seg til en partner er krevende. 

Jeg tenker at det å avstå fra sex med andre og gjerne også aktiviteter man selv kunne tenke seg som partner ikke tenner på er realiteten til også de fleste i heterofile forhold. 

Det er ikke vanskeligere for meg å velge min partner og monogami enn det er for heterofile. De må gjøre nøyaktig det samme. Ved å velge sin partner og monogami velger man uansett bort andre, og andre fristelser. Uansett legning har man verdier, holdninger, moral og tenninger som gjør dette relativt lett til fryktelig vanskelig, og for min del er dette såre enkelt, selv om jeg altså er bifil. Det er bare totalt uaktuelt for meg å være utro, så grunnleggende i mine holdninger, verdier, med mer, at det finnes ikke vanskelig. Jeg vet at mange heterofile sliter betydelig mer med slikt, så det har nok mye med innstilling og slikt å gjøre. Jeg har for eksempel en heterofil venninne som bestandig har gått inn i forhold med litt panikk nesten angående at dette skal være eneste partner. Hun kverner slik på dette at problemet vokser og vokser mentalt, til det blir for stort og vanskelig. At hun er heterofil hjelper altså ingenting på dette, og jeg som er bifil skjønner bare ikke hvorfor hun skaper seg problemer på denne måten. 

Og nei jeg savner ikke mer å ha sex med eget kjønn enn jeg kan fantasere om andre ting som er uaktuelt i mitt forhold. Jeg kunne laget meg en forestilling om det, en unnskyldning om det, men de som lager seg slike unnskyldninger hadde nok gjort det om de var heterofile også. Hva man tillater seg har nok betydelig mer med innstilling å gjøre enn legning. Mange heterofile sliter nok betydelig mer med å være trofast enn det jeg gjør. Jeg synes ikke det er det minste vanskelig,  siden det bare er uaktuelt å være utro for meg. Man er nærmere når man stadig tillater seg å leke med tanken, og dyrke den litt. Det har ingenting med legning å gjøre. 

Endret 26. februar av Trolltunge

[AnonymBruker]

Erfarenmann skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at det skaper usikkerhet. I alle fall når det er snakk om å være i et forhold. 

Kjæresten til en bifil vil aldri være mer enn halvparten av hva den bifile begjærer.

Frykten for dette vil i alle fall alltid være der, tror jeg. 

 

 

Det er jo helt feil.

Man er ikke halvparten. Man kan være alt det en partner vil ha. Akkurat som man ikke er en av milliarddel som kvinne fordi man absolutt ikke kan tilby alt det andre kvinner i verden kan tilby.

Det blir helt feil å se slik på det. 

Men det er kanskje slik mange tenker; at alle som faller innunder deres seksuelle preferanse er en potensiell partner..?

 

Anonymkode: 1e37c...4a7

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er vel mer at det reageres på grunnene som gis. En ting er at du ikke ønsker å være sammen med en bifil person fordi du synes det er feil/ekkelt/rart/avtennende whatever, altså grunner som skyldes egne preferanser, men når begrunnelsen er basert på en usann fordom (bifile generelt er utro eller misfornøyd med monogami fordi de må ha sex med begge kjønn, føler noe mangler i sex med en person osv), så ønsker man å omtale fordommene som ligger til grunn. 

Anonymkode: 5f35f...f04

Så du syns det er greit å skyldbelegge folk og bruke skam fordi dem ikke vil ha sex eller bli kjærester med noen? 

Uff... at det går an. 

[AnonymBruker]

Fordi jeg blir kvalm av tanken på to menn. 

Anonymkode: d76f0...879

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Så du syns det er greit å skyldbelegge folk og bruke skam fordi dem ikke vil ha sex eller bli kjærester med noen? 

Uff... at det går an. 

Stråmenn ute og går på tur her...

Anonymkode: 5f35f...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi jeg blir kvalm av tanken på to menn. 

Anonymkode: d76f0...879

DET er i det minste en grunn basert på egen preferanse. 

Anonymkode: 5f35f...f04

[AnonymBruker]

Erfarenmann skrev (5 timer siden):

Mitt poeng er at denne feilslutningen er forståelig.

Det finnes nok av heterofile par som lengter etter noe de ikke får hos sin partner - for all del - men i teorien kan man gjøre noe med dette. 

Hvis man som mann lengter etter mannlig sex, mannlig oppmerksomhet, mannlig humor, mannlig varme, så er ikke dette noe en kvinne kan gjøre noe med. Heller ikke i teorien. Hun er sjanseløs, uansett hvor bra hun ellers er på alle måter. 

Det er dette som virker skremmende på mange, tror jeg. Selv om det kanskje er feil. Og jeg har ikke tenkt å latterliggjøre folk som kjenner på dette.

Men det er fortsatt en feilslutning. Man lengter ikke etter noe mannlig/kvinnelig som partner ikke kan tilfredsstille. Det baserer seg på misoppfatningen at for bifile er ett kjønn 50% og at man må ha begge for å ha 100%, og det er helt feil. Tenk heller mer på det som at for bifile er kjønn på en måte litt irrelevant. 

Anonymkode: 5f35f...f04

[Even Tuell]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Men det er mange som fortsatt ikke mener menn og kvinne kan være venner uten at det impliserer sex, bare se alle folka som ikke "lar" kjæresten reise på turer eller gå på byen med venner av motsatt kjønn. Jeg tror det er de samme folka som mener bifile nødvendigvis er utro, ikke kan være monogame og "mangler en del av seksualiteten sin" hvis de bare har en partner. 

Anonymkode: 5f35f...f04

Jeg tror det er et stort overlapp mellom de to gruppene også.

Og ja, poenget ditt med at de "liksom har to seksualiteter" har nok også mye for seg. En partner kan bare fylle en av de sidene og ergo er det implisitt en lengsel etter en måte å fylle den andre. 

Jeg tror det er bull sheet. Det at man kan tiltrekkes av både menn og kvinner betyr jo ikke at gjør det i praksis. Jeg tiltrekkes av kvinner. Men jeg har en partner og jeg ønsker å være med henne. Selv om andre kvinner finnes, er ikke de noe jeg tiltrekkes av nå... i hvert fall mye mindre enn om jeg hadde vært singel.
Det samme tenker jeg vil gjelde for en bifil. Man finner seg en parter først og fremst. En annen person man vil dele livet og alt det innebærer med. Så lenge det forholdet er tilfredsstillende og givende, er man gjerne ikke på søken etter noe nytt eller annet. Blir man singel, ja da er "poolen" av mulige kandidater teoretisk større ... men det er jo gjerne mer som må matche enn bare kjønnsorganet.

Man glemmer kanskje rett og slett at bifile også er mennesker og de fungerer nok mye det samme som heterofile.

[AnonymBruker]

Takk for innspill og synspunkter. Jeg skal forsøke å kommentere noe av dette, siden jeg startet det hele.

Dette med at "bifile er mer utro" tror jeg ikke har vært en sak her. Jeg har hatt fire forhold bak meg av en viss lengde, der ett av dem var med en annen mann (et halvår i studietiden da vi i en periode bodde i samme leilighet), og tre av dem har vært med kvinner (hvorav ett samboerskap på over fire år). Jeg har ellers hatt seksuell kontakt med to andre menn (i tillegg til noen få kvinner) i perioder som single, sist gang for nær fire år siden. Jeg har ikke vært utro mens jeg har vært i noen av de stabile forholdene. Det var CVen.

Det som har vært problematisk for kvinner - ikke alle, men nesten - som har fått vite om min biseksualitet, er ikke frykt for utroskap eller en tanke om å ikke strekke til. Det er tanken på at jeg har vært seksuelt sammen med menn. Visualiseringen av meg i de seksuelle situasjonene menn er i når de er intime med andre menn. Har jeg gitt/fått analsex? Har jeg sugd? Svelget? Tungekysset? Slike ting. Og enda mer detaljert. Jeg har måttet forholde meg til at kvinner jeg har nærhet til har uttrykt vemmelse, dårlig skjult, men likevel. Bare tenk hvordan det føles. I to tilfeller har dette vært ødeleggende for videre forhold oss imellom.

Jeg kan ikke endre på hvem jeg har vært eller hva jeg har gjort. Det er snart fire år siden jeg har vært sammen med en mann på den måten. Betyr det at det ikke vil skje igjen? Er det mulig å svare på noe slikt? Jeg er ikke i noe "miljø". Jeg lever et vanlig liv. Jeg er single nå, jeg treffer mennesker og jeg liker kvinner. Det siste forholdet og de siste relasjonene har bare vært kvinner. Jeg er ikke homo. Men en erfaring er at mennesker er mindre tolerante og liberale enn de gir uttrykk for. Når det blir personlig er fordommer, avsmak og usikkerhet veldig synlig. De som i denne tråden skriver at de er positive, er oppmuntrende. Jeg trenger ikke å høre at noen tenner på mannlig biseksualitet, selv om det også er hyggelig.

Anonymkode: 92f11...da2