Til dere som sier direkte til kollega at hun er stille/ beskjeden/ tar for lite plass

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei. Slik at jeg slipper å igjen oppleve å stå i en akutt og risikofylt situasjon der jeg også må ivareta kollega fordi vedkommende ikke fungerer pga. egne traumer. 

Anonymkode: 9a770...c12

Hvorfor antar du at vedkommende ikke skulle fungere?

Anonymkode: cb39d...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan jeg få legge til at å være rolig og innadvendt er helt naturlig, det trenger ikke komme av noe negativt i det hele tatt. Folk må få være som de er. 

Anonymkode: 12ca9...145

Men alle kan strekke seg bittelitt og ta seg ut av komfortsonen. Å være bastant på at "det er bare sånn jeg er" er umodent. Alle har ansvar for å jobbe med seg selv og bli 1% bedre. 

Anonymkode: 49213...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke de som sier slike ting mener det vondt, jeg tror de aller fleste sier det fordi de ønsker en vel. Noen ganger er det også legitimt, i enkelte settinger må man våge snakke høyt, ta plass, gi sin mening og sitt bidrag - gjør man ikke det er det noen tilfeller der man si fra. 
Da handler det ikke om DEG men om det du tilbyr utad og bringer til bordet liksom, at noen tar det i verste mening er selvsagt trist men man kan ikke gå rundt på eggeskall for sarte sjeler i alle settinger dessverre. 

Anonymkode: 5c44b...426

Det er antakelig der det går feil. Introverte bringer andre kvaliteter til bordet. Gode kvaliteter - men ikke de samme som ekstroverte. Man trenger begge deler. Her virker mange å trå feil. Man ser det ikke. 

Introverte er heller ikke sarte sjeler. Respekt er en fin ting. 

Anonymkode: b4734...c1e

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en bransje der vi er avhengig avvist medarbeidere har ideer og tar initiativer. 
Jeg har selv sagt til yngre kolleger at de kan tørre å ta mer plass - men da lagt til at det er fordi jeg er sikker på at de har mye fornuftig å komme med som de bør dele. 
Dette handler selvsagt ikke om hvor mye noen skravler om løst og fast. Men om å bidra i det faglige på arbeidsplassen. 

Anonymkode: 80883...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men alle kan strekke seg bittelitt og ta seg ut av komfortsonen. Å være bastant på at "det er bare sånn jeg er" er umodent. Alle har ansvar for å jobbe med seg selv og bli 1% bedre. 

Anonymkode: 49213...ac8

Men da må det gå begge veier. Du utadvendte som klager på oss i deres øyne «stille» må gå i seg selv før de slenger «dritt» til oss om å skjerpe oss.

Anonymkode: 4c083...205

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men alle kan strekke seg bittelitt og ta seg ut av komfortsonen. Å være bastant på at "det er bare sånn jeg er" er umodent. Alle har ansvar for å jobbe med seg selv og bli 1% bedre. 

Anonymkode: 49213...ac8

Men det å bli mer utadvendt er ikke å "strekke seg" eller "jobbe med seg selv". Det forutsetter at det er bedre å være utadvendt, og det er det ikke. 

Anonymkode: 4af15...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men alle kan strekke seg bittelitt og ta seg ut av komfortsonen. Å være bastant på at "det er bare sånn jeg er" er umodent. Alle har ansvar for å jobbe med seg selv og bli 1% bedre. 

Anonymkode: 49213...ac8

Hvem sier man blir “bedre” av å skravle mer? De ekstremt ekstroverte?

Jeg tror flere bør jobbe med å bedre toleransen sin for ulikheter, ikke kreve at andre skal bli som dem selv.

Anonymkode: cb39d...140

[AnonymBruker]

Hvorfor er det en forbedring å bli mer utadvendt og bråkete? 

Anonymkode: c3fa0...a04

[AnonymBruker]

Der fikk jeg en midt på trynet.

Jeg er den utadvendte typen, og har byttet jobb. Et lite arbeidsmiljø med introverte mennesker. Føler meg ikke velkommen. Hva skal jeg gjøre da? Er det ikke litt normalt å snakke sammen for å bli kjent?

Anonymkode: 777d4...d13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg jobber i en bransje der vi er avhengig avvist medarbeidere har ideer og tar initiativer. 
Jeg har selv sagt til yngre kolleger at de kan tørre å ta mer plass - men da lagt til at det er fordi jeg er sikker på at de har mye fornuftig å komme med som de bør dele. 
Dette handler selvsagt ikke om hvor mye noen skravler om løst og fast. Men om å bidra i det faglige på arbeidsplassen. 

Anonymkode: 80883...130

Dette!

Anonymkode: 10092...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Der fikk jeg en midt på trynet.

Jeg er den utadvendte typen, og har byttet jobb. Et lite arbeidsmiljø med introverte mennesker. Føler meg ikke velkommen. Hva skal jeg gjøre da? Er det ikke litt normalt å snakke sammen for å bli kjent?

Anonymkode: 777d4...d13

Veldig normalt. Selv jeg som er introvert og stille klarer å ta i mot nye folk på en ok måte og snakke litt. Og om det ikke skjer når en er ny så er det dårlig! 

Anonymkode: c3fa0...a04

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd noen traumer i livet. Hadde en fin barndom og opplevd mye. Jeg er sjenert. Jeg har heller ikke behov for å vise meg eller ta et rom som noen gjør. Jeg er introvert. Så jeg trekker meg unna når det blir for mye. Jeg elsker å være i mine egne tanker. Jeg elsker å dagdrømme. Men. Jeg kan ta rommet hvis jeg føler ingen andre gjør det. Det er viktig for meg at folk har det bra. Så da gir jeg av meg selv. Jeg er ekspert på små snakk. Klarer å føre en samtale om alt. Gir mye av meg og folk trekker seg til meg når jeg går i den rollen. Men den rollen liker jeg ikke. Jeg blir helt utslitt av den. Men jeg gjør det fordi samfunnet er lagt opp til det. Er ikke mange som er opplyst om forskjellige menneskertyper. Man har en forventning av at alle skal være likedan. Men jeg trur det er en endring på gang. Jeg håper hvert fall det. 

Anonymkode: ff288...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke opplevd noen traumer i livet. Hadde en fin barndom og opplevd mye. Jeg er sjenert. Jeg har heller ikke behov for å vise meg eller ta et rom som noen gjør. Jeg er introvert. Så jeg trekker meg unna når det blir for mye. Jeg elsker å være i mine egne tanker. Jeg elsker å dagdrømme. Men. Jeg kan ta rommet hvis jeg føler ingen andre gjør det. Det er viktig for meg at folk har det bra. Så da gir jeg av meg selv. Jeg er ekspert på små snakk. Klarer å føre en samtale om alt. Gir mye av meg og folk trekker seg til meg når jeg går i den rollen. Men den rollen liker jeg ikke. Jeg blir helt utslitt av den. Men jeg gjør det fordi samfunnet er lagt opp til det. Er ikke mange som er opplyst om forskjellige menneskertyper. Man har en forventning av at alle skal være likedan. Men jeg trur det er en endring på gang. Jeg håper hvert fall det. 

Anonymkode: ff288...761

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen, men jeg hater å konkurrere om plassen. Er det mange som tar mye plass så orker jeg ikke. Ikke vil jeg heller. 
Er det derimot ledig en så kan jeg godt ta den om det gir mening. Da er det komfortabelt. 
 

Anonymkode: c3fa0...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Der fikk jeg en midt på trynet.

Jeg er den utadvendte typen, og har byttet jobb. Et lite arbeidsmiljø med introverte mennesker. Føler meg ikke velkommen. Hva skal jeg gjøre da? Er det ikke litt normalt å snakke sammen for å bli kjent?

Anonymkode: 777d4...d13

Hvis du synes dette er ille, så kan du jo prøve å tenke deg hvor velkommen du hadde følt deg hvis noen av de introverte menneskene hadde bedt deg om å snakke mindre fordi du tar for stor plass.

Når det gjelder din problemstilling, TS, så kan du begynne å øve deg på noen svar. Først kan du si at hvis det er noe de er interessert i å snakke med deg om så får de bare si fra. Hvis de fortsetter om dette så er det faktisk lov til å si at du liker å snakke du, men det er så vanskelig å komme til orde fordi resten snakker så mye. Osv.

Det er ikke bare du som skal gjøre andre til lags.

Anonymkode: 01e8b...2b0

[Daria]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Men det å bli mer utadvendt er ikke å "strekke seg" eller "jobbe med seg selv". Det forutsetter at det er bedre å være utadvendt, og det er det ikke. 

Anonymkode: 4af15...66d

Det handler ikke nødvendigvis om å bli bedre, men å få det bedre, og ikke om å endre personlighet, men å håndtere flere situasjoner. Jeg jobbet bevisst med å bli litt mindte sjenert, bli bedre på small talk og på å tørre å ta litt mer initiativ da jeg var ungdom og ung voksen., og det gjorde først og fremst ting enklere for meg selv. Det krever fortsatt innsats og faller meg ikke veldig naturlig, men jeg ser også at jeg får en del igjen for den innsatsen. 

Endret 3 timer siden av Daria

[AnonymBruker]

Daria skrev (30 minutter siden):

Det handler ikke nødvendigvis om å bli bedre, men å få det bedre, og ikke om å endre personlighet, men å håndtere flere situasjoner. Jeg jobbet bevisst med å bli litt mindte sjenert, bli bedre på small talk og på å tørre å ta litt mer initiativ da jeg var ungdom og ung voksen., og det gjorde først og fremst ting enklere for meg selv. Det krever fortsatt innsats og faller meg ikke veldig naturlig, men jeg ser også at jeg får en del igjen for den innsatsen. 

Men da er det viktig at dette er ditt EGET ønske, og ikke noe du jobber med for å please en kjip og brautende kollega som klager på at du tar for lite plass. Det er en forskjell der. 

Anonymkode: 4c083...205

[AnonymBruker]

Jobber med to som har opplevd krig(kosovo) og flyktet til Norge som ungdom. Det sitter i, og er vondt. En fortalte om bomber som drønnet rundt dem. Han ene er veldig stille av seg, men utrolig fin og hyggelig fyr. Vet ikke hva han har opplevd, men han skal få lov til å være i fred om han ønsker det. Han er dyktig i jobben 🫶🏻

 

Anonymkode: 19138...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jobber med to som har opplevd krig(kosovo) og flyktet til Norge som ungdom. Det sitter i, og er vondt. En fortalte om bomber som drønnet rundt dem. Han ene er veldig stille av seg, men utrolig fin og hyggelig fyr. Vet ikke hva han har opplevd, men han skal få lov til å være i fred om han ønsker det. Han er dyktig i jobben 🫶🏻

 

Anonymkode: 19138...8d3

Rettelse: fra Serbia. ♥️

Anonymkode: 19138...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen, men jeg hater å konkurrere om plassen. Er det mange som tar mye plass så orker jeg ikke. Ikke vil jeg heller. 
Er det derimot ledig en så kan jeg godt ta den om det gir mening. Da er det komfortabelt. 
 

Anonymkode: c3fa0...a04

Ja kjenner meg igjen. Jeg har lært meg å gå inn i en rolle. Men jeg liker ikke den rollen og jeg blir klar av den. Men folk liker at jeg tar den «rollen» jeg er veldig godt likt når jeg går inn i den. Så jeg bruker å si det er få tallet som virkelig kjenner meg. Er ikke mange mennesker jeg vise hvordan jeg virkelig er. Jeg slipper de ikke inn i mitt privatliv. Lell om flere prøver på komme inn. Men jeg har ikke behov for så mange venner. Jeg har min familie og noen få gode venner som jeg går gjennom ild for. 

Anonymkode: ff288...761

[AnonymBruker]

Introvert selv og har ingen problem med at folk er stille og rolige på jobb så lenge de bidrar med sin kompetanse.

Akkurat nå er jeg på prosjekt med to andre introverte personer og kjenner på at det er ganske tungt. Mest fordi de tar ikke stor nok plass når vi snakker om deres fagfelt med kunden. Ender alltid med ar jeg må.gå inn og snakke om deres fagfelt også.

 

Anonymkode: bfe30...579