Håpløs svigersønn - jeg må alltid passe barna om datteren min skal noe

[AnonymBruker]

Lurer på hva svarene her hadde vært om det var mor som ikke tok noe ansvar for barna sine, og lot alt henge på far og farmor...

Anonymkode: 133ec...e3a

[AnonymBruker]

Så fint at du kommer til unnsetning og er den omsorgspersonen for barna som han ikke klarer å være🥰tenk det fine forholdet dere har sammen. Han sitt tap.. 

Anonymkode: 28769...92a

[AnonymBruker]

Slutt å prøve styre deres liv. Din datter er voksen og  har selv valgt sin mann. Hvorfor prøver du å ødelegge familien bare for at DU ikke liker svigersønnen og hans måte å være på. Han merker det nok og føler ubehaget fra deg. Det skaper dårlig relasjon. Din datter er vel glad i ham siden hun vil ha flere barn med han kan du ikke respektere hennes valg ?

Anonymkode: 95596...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Begynt å si nei.. Du har andre planer. 

Anonymkode: c72a8...2b7

Dette syns jeg ikke er greit. Datter til ts har alt ansvaret og hun må få litt avlastning. Som mor ville nok de fleste stilt opp for å hjelpe sin datter/sønn. 

Ts burde gå rett til kilden, snakk med svigersønn. Hun kan legge det frem som bekymring for at datter er sliten, og spør om han kan hjelpe litt mer til slik at hun får litt pauser. Trenger ikke si noe om st han gjør ingenting osv, men late som at man tenker at han tar ansvar, men om han kan ta litt mer belastning for å avlaste datter. Kan være han bare er en slask som kun tenker på seg selv, og ikke skjønner hvor lite han egentlig bidrar og at det går ut over samboeren. 

Anonymkode: dffb7...03a

[AnonymBruker]

Du kan jo teste samboeren her da. Du sier ja til å passe barna, mens mor er borte. Når hun har reist så ringer du svigersønn og sier at du har blitt syk/noe har hendt, så han må komme å hente barna. Se hva som skjer da. Om han ringer datter å ber henne komme hjem, da snakker du med svigersønnen! 

Anonymkode: dffb7...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg ville vært sykt passiv aggressiv. "Ja, huff det er hardt å være alenemor", "Hadde det ikke vært deilig med en ordentlig far til barna? Jeg kjenner et godt stefaremne som jeg kan matche deg med.", "Se, jeg har laget en profil til deg på tinder. Du har fått match med en med godt rykte på seg som farsmateriale."

Også hadde jeg satt meg godt tilbake og nydt showet 😆

Anonymkode: 00b01...dc9

🤣 

Anonymkode: efdcf...a71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Akkurat sånn har jeg det med min søster. Jeg begynte å si nei, jeg merket at det endret dynamikken i vårt forhold etter det. Hun ble mer sur og sliten, kjeftet ofte utover istedenfor å rette irritasjonen på rette sted (mann).

Hun nekter å gå fra han, mener det er skadelig for barna. Jeg ser at det som er skadelig er en så sliten mor som kjefter og smeller, en så sur og lei mann som kjefter og smeller. Stadige stikk. 

Jeg trakk meg unna. Håper hun får nok snart. Det går ut over min relasjon med nevøene mine, men jeg orker ikke bidra til at de skal ta etter faren sin. Det er jo _han_ vi hjelper?

Anonymkode: 09f2d...663

Det er jo ikke det? Han har uansett ikke barna, så om du har barna er det henne du hjelper. 

Anonymkode: 8f90a...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette er ikke din sak, tenker jeg.

Si nei om det ikke passer eller du ikke har lyst. Ikke si nei for å få frem et poeng, ikke si ja når du ikke vil.

De er voksne og må finne ut av sin egen relasjon og sine egne liv, så lenge det ikke dreier seg om vold eller noe som gjør at det er uansvarlig å gripe inn. 

Datteren din er voksen. Har hun en tafatt mann så må hun ta tak i det hvis det plager henne. Hvis det plager henne og hun ikke tar tak i det er hun like tafatt, og dersom det ikke plager henne så trenger det ikke plage deg heller. 

 

Anonymkode: 657a2...246

Dette! Det å ubedt prøve å påvirke andre voksne menneskers forhold kommer det ikke noe godt ut av. Støtt datteren din og la henne finne ut av sitt eget forhold. 

Anonymkode: 8f90a...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvor er hennes far? 

Både gjennom oppveksten, og oppe i dette? 

Anonymkode: 15088...28c

Dette. Fyren er en slask, og trenger tilsnakk fra en annen mann. Her har vi litt å lære fra andre kulturer. Kjenner en som har en slik svigersønn, han viste seg å være en slask etter første barnet, dama gråt og klagde til faren sin. Far tok fyren for seg, og forklarte med tydelighet at han ikke var velkommen i familien, hvis han ikke viste interesse for sitt eget barn. Fyren steppet opp gamet sitt, dama og familien ble fornøyd, og det reddet forholdet.

Anonymkode: b9fb7...e73

[AnonymBruker]

Min første tanke var at han har en fysisk eller psykisk sykdom som du ikke vet om, og som de ikke vil dele med noen.

Anonymkode: fc47c...9ea

[AnonymBruker]

Nå minner denne saken veldig om en sak her inne tidligere, med unntak av at det da var venninne, og nå er mor. 

Uansett: Sett grenser for deg selv. 
Still opp på det du er komfortabel med og har lyst til, og si "nei" til resten.

Hun har valgt å være i et forhold med denne mannen. Hun har valgt å få mer enn ett barn med han. Og hun har valgt å bli i forholdet selv om han ikke bidrar med noe.

Det er bare å se på henne som en alenemor. Og bistå henne som om hun er det. 
Men likevel innenfor egne komfortgrenser. 

Det er også mulig å sende ut noen følere på om hun faktisk fysisk eller psykisk mishandles i forholdet. Altså om en av grunnene til at hun ikke krever at han faktisk bidrar, er at hun frykter for konsekvensene av dette. At han blir sint, eller manipulerer henne. 

For i så fall så er jo det hun EGENTLIG trenger hjelp med, å komme seg vekk. 
Og da bør du jo konsentrere deg om å hjelpe henne ut av dette destruktive forholdet, istedenfor å irritere deg over at hun utad gir inntrykk av at forholdet er bra. 

Fortell at du alltid er der for henne, om hun trenger deg. At hun kan bo hos deg, om hun trenger å komme seg vekk litt. 
Tilby å hjelpe med å se på hvordan hun kan få økonomien til å gå rundt om hun er alene. 
Fortell at det finnes hjelp, både krisesenter og stønader, så det ikke er umulig å komme seg unna.

Anonymkode: 9997d...772

[AnonymBruker]

Ikke ta på deg barnepassansvar når du ikke selv egentlig ønsker/har mulighet, i hvert fall. Selv om du gjør det av omtanke for datteren din, for det er en slags bjørnetjeneste.

Setter du grenser litt oftere så ansvarliggjør du datteren din for de valgene hun tar - også i form av hva hun lar passere av det mannen hennes gjør og ikke gjør. Slik som det er nå, klarer hun på et vis å fortsette i denne ubalansen fordi hun tross alt får litt fri i blant når du stepper opp. Hva skjer i livet hennes hvis det en dag skulle skje DEG noe? Hun kan jo ikke stole på sin livspartner.

Men så lenge hun selv ikke stiller krav til ham, så er det ikke noe du kan gjøre. Du kan ikke ta styring på hennes vegne i hennes liv, utover å ytre bekymring over fordelingen (men med måte, mas risikerer å skyve henne vekk fra deg) og å ikke være lettvintløsningen så hun slipper ta tak i problemet.

For så lenge hun TRENGER at du stiller opp støtt og stadig, er det åpenbart at det er et problem. Hun bare merker det ikke.

Anonymkode: 354cd...d74

[AnonymBruker]

Og et annet poeng - hva skjer hvis hun en gang skulle kunne ha behov for barnefri for å gjøre noe sammen med DEG for en gangs skyld, bare dere to..? 

Anonymkode: 354cd...d74

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei!

Jeg har endret noen detaljer for å unngå gjenkjennelse, men situasjonen er i bunn og grunn den samme. Jeg har en datter som er gift og har to fantastiske jenter. Jeg elsker å tilbringe tid med dem, men begynner nå å kjenne på en økende frustrasjon.

Jeg har aldri hatt et godt inntrykk av svigersønnen min. Han overlater alt av ansvar til datteren min – både husarbeid, praktiske oppgaver og barnepass. Selv prioriterer han gaming og egne interesser. Gjennom årene har jeg hjulpet henne med mye, alt fra oppussing til montering av møbler, mens han sitter og spiller eller gjør andre ting han finner mer interessant. Hver gang må vi sjonglere barnepass samtidig med det praktiske arbeidet, siden barna løper rundt oss mens vi ordner det som må gjøres.

Når datteren min skal noe på kveldstid, er det som regel jeg som blir spurt om å passe barna, fordi faren deres “skal” noe annet. Det er åpenbart bare unnskyldninger. Nå skal hun på en helgetur, og jeg ble spurt om å passe barna fra hun drar til hun er hjemme igjen. Svigersønnen min jobber ikke i helgene, så det burde ikke være et problem for ham å ta ansvar.

Jeg har forsøkt å spørre datteren min hvorfor det er blitt sånn, men hun forsvarer ham og sier at han er “veldig opptatt” og har mye viktig å gjøre. Det kjøper jeg ikke. Når de er på middag hos meg, tar han aldri ansvar for barna – selv ikke når en av dem gråter rett ved siden av ham. Datteren min må alltid steppe inn, uansett hvor hun er i rommet. Ved middagsbordet er det også hun som sørger for at begge barna får spist, mens han spiser i ro og mak som om han ikke har barn i det hele tatt. Jeg tror faktisk ikke han har vært alene med dem i mer enn én time noen gang.

Jeg har tidligere forsøkt å uttrykke bekymringen min forsiktig, men hun trekker seg unna med én gang og benekter problemene. Etterpå snakker hun bare positivt om ham, som om hun prøver å overbevise både seg selv og meg. Derfor har jeg valgt å støtte henne i håp om at hun selv vil innse at hun fortjener noe bedre.

Jeg har også tenkt på om han kan være slem mot henne eller barna, og at det er derfor hun aldri lar ham ha ansvaret alene. Samtidig snakker hun om å få et barn til, noe som virker helt ulogisk hvis det skulle vært tilfelle. Tror rett og slett han bare er tidenes største slask, og håper inderlig at hun ikke får enda et barn med han.

Jeg har sagt ja til å passe barna denne gangen, men kjenner at jeg begynner å få nok. Selvfølgelig vil jeg hjelpe datteren min, men jeg føler også at jeg bidrar til å opprettholde et mønster der hun aldri trenger å stille krav til mannen sin. Så lenge jeg stiller opp, slipper hun å konfrontere ham med det han faktisk burde bidra med.

Hva ville dere gjort i min situasjon?
 

.

 

 

Anonymkode: 449e6...62e

Hadde sagt rett ut at vet du hva. Barna har faktisk en far. Han får begynne å ta ansvar han også og sagt nei 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette er ikke din sak, tenker jeg.

Si nei om det ikke passer eller du ikke har lyst. Ikke si nei for å få frem et poeng, ikke si ja når du ikke vil.

De er voksne og må finne ut av sin egen relasjon og sine egne liv, så lenge det ikke dreier seg om vold eller noe som gjør at det er uansvarlig å gripe inn. 

Datteren din er voksen. Har hun en tafatt mann så må hun ta tak i det hvis det plager henne. Hvis det plager henne og hun ikke tar tak i det er hun like tafatt, og dersom det ikke plager henne så trenger det ikke plage deg heller. 

 

Anonymkode: 657a2...246

Hallo det er datteren hennes. Klart det er vondt for en mor å se på at datteren er gift med en fyr som lesser alt på henne 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Hallo det er datteren hennes. Klart det er vondt for en mor å se på at datteren er gift med en fyr som lesser alt på henne 

Datteren er da voksen. Hun har selv valgt å få barn med denne mannen og hun fortsetter å ta valg om å bli værende. 

Greit nok at moren blir beskymret. Men verken datter eller denne slasken lærer ingenting, når mor alltid kommer til unnsetning..

Anonymkode: 949d3...94a

[AnonymBruker]

Tafatt type, nå holder jeg ikke på med hverken gaming eller har interesse for sport, å ungene mine kommer før alt, har du vært med å satt barn til verden må en ta det ansvaret som medfølger 

Anonymkode: 8d3c2...c5b

[AnonymBruker]

At han sitter og gamer mens dere passer små barn og setter sammen møbel på samme tid, er helt på trynet. At han ikke er flau og føler seg dum. Tenker at ingen normal oppegående mann hadde gjort noe sånt. Han har bare totalt sjekket ut. Og han er ikke en mann, men en gutt. Æsj.

Anonymkode: ff136...0ed

[AnonymBruker]

Jeg tenker som besteforelder så virker det negativt ovenfor barna om du sier nei til å passe de plutselig. Det er ikke deres feil at faren er udugelig. Og er datteren din virkelig så sosial og ute på ting hele tiden dersom hun er som en alenemor overfor barna? Rart hun har så mye overskudd til å være sosial da. Her høres det jo ut som hun flere ganger uka er ute på ting. Hva med svigerforeldre? Bor de i nærheten? Er også rart å ville gå for 3 barn om ting er som de er. Greit du stiller opp som barnevakt av og til men det er jo uansett ting som må gjøres med barna hver dag. Husarbeid. Matlaging. Legging, leking, osv osv. 

Har du spurt henne hva mannen er opptatt med når han aldri kan stille opp for egne barn? 

Anonymkode: 2c206...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2025 den 16.36):

Hva ville dere gjort i min situasjon?
 

.

 

 

Anonymkode: 449e6...62e

Slutt å tilrettelegge for han.

Både mor og datter fremstår som litt tiltaksløse.

Anonymkode: c259e...d10