Håpløs svigersønn - jeg må alltid passe barna om datteren min skal noe

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har endret noen detaljer for å unngå gjenkjennelse, men situasjonen er i bunn og grunn den samme. Jeg har en datter som er gift og har to fantastiske jenter. Jeg elsker å tilbringe tid med dem, men begynner nå å kjenne på en økende frustrasjon.

Jeg har aldri hatt et godt inntrykk av svigersønnen min. Han overlater alt av ansvar til datteren min – både husarbeid, praktiske oppgaver og barnepass. Selv prioriterer han gaming og egne interesser. Gjennom årene har jeg hjulpet henne med mye, alt fra oppussing til montering av møbler, mens han sitter og spiller eller gjør andre ting han finner mer interessant. Hver gang må vi sjonglere barnepass samtidig med det praktiske arbeidet, siden barna løper rundt oss mens vi ordner det som må gjøres.

Når datteren min skal noe på kveldstid, er det som regel jeg som blir spurt om å passe barna, fordi faren deres “skal” noe annet. Det er åpenbart bare unnskyldninger. Nå skal hun på en helgetur, og jeg ble spurt om å passe barna fra hun drar til hun er hjemme igjen. Svigersønnen min jobber ikke i helgene, så det burde ikke være et problem for ham å ta ansvar.

Jeg har forsøkt å spørre datteren min hvorfor det er blitt sånn, men hun forsvarer ham og sier at han er “veldig opptatt” og har mye viktig å gjøre. Det kjøper jeg ikke. Når de er på middag hos meg, tar han aldri ansvar for barna – selv ikke når en av dem gråter rett ved siden av ham. Datteren min må alltid steppe inn, uansett hvor hun er i rommet. Ved middagsbordet er det også hun som sørger for at begge barna får spist, mens han spiser i ro og mak som om han ikke har barn i det hele tatt. Jeg tror faktisk ikke han har vært alene med dem i mer enn én time noen gang.

Jeg har tidligere forsøkt å uttrykke bekymringen min forsiktig, men hun trekker seg unna med én gang og benekter problemene. Etterpå snakker hun bare positivt om ham, som om hun prøver å overbevise både seg selv og meg. Derfor har jeg valgt å støtte henne i håp om at hun selv vil innse at hun fortjener noe bedre.

Jeg har også tenkt på om han kan være slem mot henne eller barna, og at det er derfor hun aldri lar ham ha ansvaret alene. Samtidig snakker hun om å få et barn til, noe som virker helt ulogisk hvis det skulle vært tilfelle. Tror rett og slett han bare er tidenes største slask, og håper inderlig at hun ikke får enda et barn med han.

Jeg har sagt ja til å passe barna denne gangen, men kjenner at jeg begynner å få nok. Selvfølgelig vil jeg hjelpe datteren min, men jeg føler også at jeg bidrar til å opprettholde et mønster der hun aldri trenger å stille krav til mannen sin. Så lenge jeg stiller opp, slipper hun å konfrontere ham med det han faktisk burde bidra med.

Hva ville dere gjort i min situasjon?
 

.

 

 

Anonymkode: 449e6...62e

[AnonymBruker]

Begynt å si nei.. Du har andre planer. 

Anonymkode: c72a8...2b7

[dame8]

Du får i det minste uvurderlig bestemor tid med barnebarna. Men hun er åpenbart gift med en egoistisk slask ja. Hun trakk det korteste strået i menn.

Jeg ville tatt tiden med barnebarna. 

[AnonymBruker]

Du bidrar til et negativt mønster. Begynn å si nei. Da blir de tvunget til å møte problemene og må gjøre noe med det. Start så fort som mulig før hun blir gravid med neste barn! Begge foreldrene har et ansvar her: Han for å stille opp som en ekte pappa. Hun for å se realitetene og prøve å gjøre noe med det.

Anonymkode: 4ef15...755

[AnonymBruker]

Oppriktig spurt både han og henne hvorfor en voksen mann ikke kan ta ansvar for egne barn, hva er galt med ham? Hva er så viktig alltid? Er han syk eller noe? Du må kreve en begrunnelse, og er den ikke "god nok", kan du begynne å si nei av og til, fordi de har ikke behovet. Hjulpet til med praktiske ting uten at han hjelper ville jeg nektet. Da ville jeg passet barnebarna, så kunne han jobbe.

Anonymkode: 7d098...d3f

[AnonymBruker]

Akkurat sånn har jeg det med min søster. Jeg begynte å si nei, jeg merket at det endret dynamikken i vårt forhold etter det. Hun ble mer sur og sliten, kjeftet ofte utover istedenfor å rette irritasjonen på rette sted (mann).

Hun nekter å gå fra han, mener det er skadelig for barna. Jeg ser at det som er skadelig er en så sliten mor som kjefter og smeller, en så sur og lei mann som kjefter og smeller. Stadige stikk. 

Jeg trakk meg unna. Håper hun får nok snart. Det går ut over min relasjon med nevøene mine, men jeg orker ikke bidra til at de skal ta etter faren sin. Det er jo _han_ vi hjelper?

Anonymkode: 09f2d...663

[AnonymBruker]

Høres ut som tidenes største slask ja.

Har noen konfrontert ham med denne oppførselen, og hvordan reagerte han i såfall på det? 

Anonymkode: efa3f...03f

[AnonymBruker]

Dette er ikke din sak, tenker jeg.

Si nei om det ikke passer eller du ikke har lyst. Ikke si nei for å få frem et poeng, ikke si ja når du ikke vil.

De er voksne og må finne ut av sin egen relasjon og sine egne liv, så lenge det ikke dreier seg om vold eller noe som gjør at det er uansvarlig å gripe inn. 

Datteren din er voksen. Har hun en tafatt mann så må hun ta tak i det hvis det plager henne. Hvis det plager henne og hun ikke tar tak i det er hun like tafatt, og dersom det ikke plager henne så trenger det ikke plage deg heller. 

 

Anonymkode: 657a2...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du bidrar til et negativt mønster. Begynn å si nei. Da blir de tvunget til å møte problemene og må gjøre noe med det. Start så fort som mulig før hun blir gravid med neste barn! Begge foreldrene har et ansvar her: Han for å stille opp som en ekte pappa. Hun for å se realitetene og prøve å gjøre noe med det.

Anonymkode: 4ef15...755

Det fører jo kun til at datteren aldri mer får gjøre noe sosialt, det er fullstending usannsynlig at denne mannen plutselig skal gidde å "hjelpe til" selv om ts ikke lenger vil hjelpe datteren sin. Man kan jo håpe at det får datteren til å dumpe drittsekken, men det er vel tvilsomt.

Anonymkode: b122a...a39

[AnonymBruker]

Ikke prat med din datter, men prat med mannen. Det er han som er slasken. Spør hvorfor du må passe barna når han tross alt er hjemme. Si at du ser at din datter gjør det meste med barna, hvorfor er det slik. Osv. Du kan gjerne spørre når din datter også er til stede. Det blir sikkert pinlig stemning, men det er jo en pinlig situasjon, og den trenger å poengteres. Han trenger å kjenne på skammen av å ikke bidra med hus og barn. 

Det er han som skal ansvarliggjøres, ikke henne. 

Anonymkode: fda1f...e17

[AnonymBruker]

Hvor er hennes far? 

Både gjennom oppveksten, og oppe i dette? 

Anonymkode: 15088...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke prat med din datter, men prat med mannen. Det er han som er slasken. Spør hvorfor du må passe barna når han tross alt er hjemme. Si at du ser at din datter gjør det meste med barna, hvorfor er det slik. Osv. Du kan gjerne spørre når din datter også er til stede. Det blir sikkert pinlig stemning, men det er jo en pinlig situasjon, og den trenger å poengteres. Han trenger å kjenne på skammen av å ikke bidra med hus og barn. 

Det er han som skal ansvarliggjøres, ikke henne. 

Anonymkode: fda1f...e17

Men ikke av svigermor. Dette er ikke svigermors kamp, det blir på nivå med foreldrene til høyskolestudenter som ringer til leder på Campus for å klage på karakteren til 21 åringen sin. Rett og slett for dumt.

Anonymkode: 657a2...246

[AnonymBruker]

Hadde jeg begynt å kommentere ting høyt i nærvær av svigersønnen. 

Anonymkode: edfaa...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde jeg begynt å kommentere ting høyt i nærvær av svigersønnen. 

Anonymkode: edfaa...812

Enig. Det er han som trenger å kjenne på skammen her. Han må bevisstgjøres på at andre legger merke til at han er en slask, at de blir bekymret for konen og arbeidsbelastningen hun har helt alene. Det er flaut å være en sånn far og mann i 2025.

Anonymkode: fda1f...e17

[AnonymBruker]

Det er jo datteren som er problemet her. Hun må sette grensene og si hvor skapet skal stå. 
 

Han er nok sløv og datteren muliggjør det. Hun ønsker at mormor tar barnepasset, for det er letteste utvei. 

Anonymkode: fe1c3...b7c

[AnonymBruker]

Tror jeg også hadde begynt å bemerke det.

Feks:

Hvordan har du samvittighet til å sitte i ro når kona/samboeren din må hjelpe/trøste/håndtere begge barna?

 

 

Anonymkode: 45306...da3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde jeg begynt å kommentere ting høyt i nærvær av svigersønnen. 

Anonymkode: edfaa...812

Hvorfor tror du det hjelper?

Datteren har sannsynligvis hatt denne praten med mannen sin flere ganger. Om han ikke hører på henne, så hører han ikke på svigermor. Det er ikke slik at han ikke bidrar fordi han ikke har tenkt tanken.

Det man oppnår med dette er nok heller å sette datteren i skvis, og gjøre det så ubehagelig at de gradvis begynner å tilbringe mindre og mindre tid med TS. Barna får med seg kommentarene, og det skaper nok grobunn for konflikter paret i mellom også. 

TS får frem et poeng, men ingenting tilsier at syrlige stikk fra svigermor hjelper, hun driver nok heller både datter og familien bort fra seg. 

Verdt det?

 

Anonymkode: 657a2...246

[Trimmeren]

Tror nok, du bør vurdere å omplassere din svigersønn😁

[AnonymBruker]

Klart hun kan få flere barn med et udugelig farsemne. Du sitter jo barnevakt akkurat når det passer henne. 

KG er full av tråder om fedre som velger vekk å bidra med barn og husarbeid, men til forskjell fra din datter er disse damene møkk lei, tar med seg barna og flytter så slipper de å rydde og vaske etter ham og ikke minst slipper skuffelse og ergrelse. 

Her vil barna tro at denne dynamikken er helt normal. De har jo aldri vært med pappa på aktiviteter alene.

Stakkars deg, det må vært fælt å være vitne til. Hadde datteren din en pappa som tok ansvar for henne da hun var barn? Eller er dette et repeterende mønster som blir overført fra generasjon til generasjon?

Anonymkode: 3cfc9...7be

[hvaduikkeser]

Si at dere kan passe barna fredag til lørdag og at dere leverer de til far på lørdag. Hvis hun sier det ikke går, så spør hvorfor han aldri tar ansvar for barna sine.