Den "forbudte" kjærlighetssorgen

[AnonymBruker]

Støtter ikke utroskap.

Anonymkode: b2856...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du visste at du var interessert i ham da du la ham til på Facebook, så der var du nok ikke ærlig med deg selv, Ts. For alle de andre du forteller du legger til på fb, de er du jo ikke romantisk interessert i. Så ved å legge ham til så var det du som valgte å gi deg selv en plattform å ha kontakt med ham på. Dette gjorde du selv om du sier at du har en fin mann du ikke ønsker å gå fra.

Han sa til deg at han ikke vil ødelegge et forhold. Likevel valgte han - som er i et forhold, som deg - å eskalere kontakten med deg.

Dere valgte begge to dette, dere var ikke ærlige med dere selv eller hverandre i dette. Med andre ord er det også stor risiko for at dere ikke kan stole på hverandre på andre områder.

Du kjenner denne andre mannen kun som en flørt, du vet ikke hvordan han fungerer i et forhold, i et samliv. Du vet han er i et dårlig forhold, men hvilken historie tror du dama hans vil kunne fortelle om hvorfor forholdet er dårlig? Jeg vil tro det der vil være ting som hadde fått deg til å se enda mer positivt på din egen mann og sette pris på ham.

Du må ta et aktivt valg med å velge den andre mannen bort, fordi du vil det, fordi du vil beholde din egen mann og familie. Det valget kan du ta inni deg fullt og helt, selv om den andre brøt kontakten. Du kan starte med å blokkere den andre mannen på facebook og slette hans telefonnummer og samtaler på mobilen, slette ham på ev. andre sosiale medier dere har hverandre som venner på.

Og så må du ta et aktivt valg om å slutte å fore det hektet du har på ham. Aksepter at du møtte en flott mann du likte, men at du ønsker din egen mann og din egen familie mer. Aksepter at du velger ham bort, fordi du velger din mann og familie, fordi det er det du ønsker. Aksepter at noen ganger i livet møter man noen som setter dypere avtrykk enn andre, uten at det er meningen at man skal være i et forhold med dem. Og når du begynner å repetere samtaler dere har hatt, tenke og drømme om han andre - si aktivt "Stopp!" til deg selv, og ta et aktivt valg om å tenke på hva som er fint med din mann og den familien du og din mann har skapt.

Du må jobbe aktivt for dette, du kan ikke grave deg ned i gjørma med tanker om den andre, for da kommer du til å ødelegge både ekteskapet og familien din. Du må aktivt velge hva du vil.

Og vil du dumpe mannen din og bryte opp familien, javel, men da må du også stå for det fullt og helt.

Du må velge fullt og helt nå, Ts, for du kan ikke få begge deler, slik du nå innbilder deg at du kan.

Om du jobber aktivt med deg selv, så kommer du deg mye raskere over dette! Men du må både velge det selv og gjøre jobben for å fokusere på alt det gode du har der du er.

❤️

Anonymkode: cc717...4e4

Tuuuusen tusen takk for et saklig og ryddig innlegg!!! ❤️ akkurat dette trengte jeg så utrolig mye!! Jeg har valgt mannen min og kommer alltid til å gjøre det og må rett og slett lære meg å styre tankene bort fra den illusjonen av han andre. For ja, det er akkurat som du sier: jeg skulle likt å høre historien til hun som han er gift med, om hvorfor forholdet ikke er helt bra. Og nå er jeg forelska i en fantasiutgave av han, og det må jeg bare kvitte meg med. For jeg elsker mannen min over alt på jord, jeg skylder han 100% fokus, og det skal jeg jobbe aktivt med. 

Du er bønnesvaret mitt her fine, gode deg, oppi alt dette!! Du/ditt svar og dine perspektiv var av den type innlegg jeg trengte nå!! Nå gråter jeg litt ekstra her, fordi dette var et så spisset men samtidig fint skrevet. Så tusen takk, takk for at du finnes. ❤️ 

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har aldri sagt at det er synd i meg, heller tvert om. Kjemi var der, men god kjemi har jeg med mange, og det er gjerne derfor jeg legger de til på fb også. Men at det skulle bli til noe sånt var ikke min hensikt, så kan du heller få lov til å innbille deg det hvis det gjør at du føler deg bedre  

Anonymkode: b9a36...0e8

Det er lærdom i dette. Har man kjemi, så unngår man kontakt, eller minimerer det. Det er jeg som skrev over her, jeg som har opplevd det samme som deg ts. Jeg skulle ha skjønt hva han ville da han la meg til på snap, jeg burde reflektere over hvorfor jeg ble så glad nå akkurat han la meg til. Første gangen han gikk over streken på snap, vurderte jeg å slette han. Akkurat det angrer jeg sånn på hvorfor jeg ikke bare gjorde. Jeg skulle skrevet at det her er ikke så bra, vi bør ikke ha slik kontakt, ønsker deg alt godt også slett. 
 

Anonymkode: e9e3e...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg valgte ikke aktivt å starte denne "romansen" ved å legge han til på fb nei. Da er det svært mange i følge deg jeg har forsøkt å starte en romanse med.... Kyss meg bak!!

Anonymkode: b9a36...0e8

Du lyver for deg selv.

Du ønsket bekreftelse på kjemien. Du oppsøkte en gift mann som du kjente på følelser som gift kvinne.

Anonymkode: 39539...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du lyver for deg selv.

Du ønsket bekreftelse på kjemien. Du oppsøkte en gift mann som du kjente på følelser som gift kvinne.

Anonymkode: 39539...9e9

Ja og hva så da? Ila et langt liv skjer jo dette. 

Anonymkode: e9e3e...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tuuuusen tusen takk for et saklig og ryddig innlegg!!! ❤️ akkurat dette trengte jeg så utrolig mye!! Jeg har valgt mannen min og kommer alltid til å gjøre det og må rett og slett lære meg å styre tankene bort fra den illusjonen av han andre. For ja, det er akkurat som du sier: jeg skulle likt å høre historien til hun som han er gift med, om hvorfor forholdet ikke er helt bra. Og nå er jeg forelska i en fantasiutgave av han, og det må jeg bare kvitte meg med. For jeg elsker mannen min over alt på jord, jeg skylder han 100% fokus, og det skal jeg jobbe aktivt med. 

Du er bønnesvaret mitt her fine, gode deg, oppi alt dette!! Du/ditt svar og dine perspektiv var av den type innlegg jeg trengte nå!! Nå gråter jeg litt ekstra her, fordi dette var et så spisset men samtidig fint skrevet. Så tusen takk, takk for at du finnes. ❤️ 

Anonymkode: b9a36...0e8

Innlegget ble som det ble fordi jeg synes det skinner gjennom i hovedinnlegget ditt at du virkelig elsker mannen din og ønsker å leve livet med ham. Bl.a. det at du faktisk søker nærkontakt med ham nå og at du kjenner at du finner trøst i den nærheten med ham - det viser at det er en nærhet mellom deg og ham som du måtte ha jobbet mye for å få med en annen mann, om du i det hele tatt hadde funnet det da.

Min erfaring med kjærlighetssorg (ikke vært akkurat i din situasjon, men andre som heller ikke har vært enkle og som det er vanskelig å snakke med andre om), det er at jeg må være min egen terapeut og bestevenn, rett og slett ganske være ganske tøff i å realitetsorientere meg selv. For når man er så forelsket og så proppfull av hormoner og tiltrekning, så vil man jo ikke se det negative, det selvmotsigende, det man faktisk ikke vet men bare har fylt inn det man ønsker skal være sannheten. Jo ærligere jeg greier å være i den realitetsorienteringen av meg selv, jo lettere har jeg innsett at de voldsomme følelsene kanskje ikke er et uttrykk for noe så bra som jeg trodde. F.eks. være ærlig med meg selv på om jeg har sett på en mann som den jeg trodde/ønsket han skulle være - eller den han faktisk var, når jeg ser på handlingene hans. Eller se at ord og handlinger som jeg før bortforklarte ikke helt stemte overens, faktisk også er et tegn man bør ta på alvor. Etter en slik dønn ærlig realitetsorientering med meg selv, har jeg gjerne fremdeles hatt en sorg over det som ikke ble mer av en periode, men rusen som forelskelse og kjærlighetssorg kan gi, det har ikke lenger vært overstyrende lenger, og jeg har greid å føle at tross at det er en sorg der så er det også en lettelse å se at jeg kan gi slipp, fordi jeg innser at det forholdet mest trolig ikke ville vært det jeg håpte det skulle bli.

Når man tviholder på videre kontakt, så er det som regel et tegn på at man ikke vil gi slipp, ikke vil innrømme realitetene. Og på den måten bidrar man selv til at hektet fortsetter og kanskje til og med forsterker seg, fordi hvert eneste lite livstegn gjør at man fyrer seg selv opp igjen gang på gang.

Den beste måten er å være dønn ærlig med seg selv, realitetsorientere seg selv, og fokusere på det som man vet er best for en selv på sikt!

Du kan til og med akseptere at ved å kutte kontakten så kontant som den andre mannen gjorde, så gjorde han deg en stor tjeneste, for han satte en grense som du selv akkurat da ikke greide å sette for deg selv, en grense som er absolutt nødvendig for at du fullt og helt skal få muligheten til å finne tilbake til alt det gode du og din mann har sammen, uten forstyrrelser.

Du greier deg, bare vær bevisst på hvordan du selv velger å forholde deg til dette. Du kan jo også se positivt på det at du faktisk greide å holde deg trofast til din mann, du valgte din mann. Og med det så har du også en bekreftelse på hvor mye han faktisk betyr for deg!

Vær snill mot deg selv, og fokuser på det du vil skal være fremtiden din! ❤️

Anonymkode: cc717...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for at du deler av dine erfaringer, det er en rådvill situasjon... Skulle gjerne hatt dette ugjort.... 
Tenker du å bryte kontakten helt omsider eller hvordan ser du for deg å løse det ?

Anonymkode: b9a36...0e8

Vi er egentlig venner fra før, perifert men fortsatt venner. Derfor er det unaturlig å bryte helt. Vi har nå en tone der vi snapper innimellom venskaplig. Det anbefaler jeg deg ikke. Det haler ut hektet. Akkurat nå fungerer det helt fint. Romansen er gått over, men jeg tenker fortsatt på han og det er plagsomt. Ikke mat denne romansen din ts

Anonymkode: e9e3e...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

. Jeg foreslo å trappe ned og ikke kutte all kontakt, jeg ba han om det for jeg kjente at da mistet jeg jo ALT på en gang. En god samtalepartner, en god venn og ja en relasjon som har betydd mer for meg enn den burde. Og ja, det er sikkert den beste framgangsmåten, å kutte ut all kontakt, men jeg tror faktisk at jeg hadde tatt dette greiere om vi trappet ned litt og prøvde å gjøre det til en vennskapelig relasjon.

Jeg siterer dette fordi jeg synes du er SÅ egoistisk og selvsentrert. Mye jeg jeg jeg her.

Hva med han? Og hva med mannen din? 

Du har rett i at dette er en ensom sorg. For utenifra ser det mest ut som dårlig oppførsel fra deg. 

Anonymkode: eda67...4e8

[AnonymBruker]

Håper du ikke tar deg nær av alle kommentarene her. Jeg føler skikkelig med deg, og tenker slike situasjoner kan være alt annet enn svart/hvitt. 
 

Anonymkode: 97f63...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Innlegget ble som det ble fordi jeg synes det skinner gjennom i hovedinnlegget ditt at du virkelig elsker mannen din og ønsker å leve livet med ham. Bl.a. det at du faktisk søker nærkontakt med ham nå og at du kjenner at du finner trøst i den nærheten med ham - det viser at det er en nærhet mellom deg og ham som du måtte ha jobbet mye for å få med en annen mann, om du i det hele tatt hadde funnet det da.

Min erfaring med kjærlighetssorg (ikke vært akkurat i din situasjon, men andre som heller ikke har vært enkle og som det er vanskelig å snakke med andre om), det er at jeg må være min egen terapeut og bestevenn, rett og slett ganske være ganske tøff i å realitetsorientere meg selv. For når man er så forelsket og så proppfull av hormoner og tiltrekning, så vil man jo ikke se det negative, det selvmotsigende, det man faktisk ikke vet men bare har fylt inn det man ønsker skal være sannheten. Jo ærligere jeg greier å være i den realitetsorienteringen av meg selv, jo lettere har jeg innsett at de voldsomme følelsene kanskje ikke er et uttrykk for noe så bra som jeg trodde. F.eks. være ærlig med meg selv på om jeg har sett på en mann som den jeg trodde/ønsket han skulle være - eller den han faktisk var, når jeg ser på handlingene hans. Eller se at ord og handlinger som jeg før bortforklarte ikke helt stemte overens, faktisk også er et tegn man bør ta på alvor. Etter en slik dønn ærlig realitetsorientering med meg selv, har jeg gjerne fremdeles hatt en sorg over det som ikke ble mer av en periode, men rusen som forelskelse og kjærlighetssorg kan gi, det har ikke lenger vært overstyrende lenger, og jeg har greid å føle at tross at det er en sorg der så er det også en lettelse å se at jeg kan gi slipp, fordi jeg innser at det forholdet mest trolig ikke ville vært det jeg håpte det skulle bli.

Når man tviholder på videre kontakt, så er det som regel et tegn på at man ikke vil gi slipp, ikke vil innrømme realitetene. Og på den måten bidrar man selv til at hektet fortsetter og kanskje til og med forsterker seg, fordi hvert eneste lite livstegn gjør at man fyrer seg selv opp igjen gang på gang.

Den beste måten er å være dønn ærlig med seg selv, realitetsorientere seg selv, og fokusere på det som man vet er best for en selv på sikt!

Du kan til og med akseptere at ved å kutte kontakten så kontant som den andre mannen gjorde, så gjorde han deg en stor tjeneste, for han satte en grense som du selv akkurat da ikke greide å sette for deg selv, en grense som er absolutt nødvendig for at du fullt og helt skal få muligheten til å finne tilbake til alt det gode du og din mann har sammen, uten forstyrrelser.

Du greier deg, bare vær bevisst på hvordan du selv velger å forholde deg til dette. Du kan jo også se positivt på det at du faktisk greide å holde deg trofast til din mann, du valgte din mann. Og med det så har du også en bekreftelse på hvor mye han faktisk betyr for deg!

Vær snill mot deg selv, og fokuser på det du vil skal være fremtiden din! ❤️

Anonymkode: cc717...4e4

Og takk så mye for det...I en sånn situasjon så blir man skikkelig oppslukt og ruset på feil ting og fukset er dessverre motvillig en helt annen plass. Men jeg tar med meg og tar til meg alt du skriver, det gjør godt å få passet sitt påskrevet, på en direkte og tydelig måte men likevel så merker jeg at det kommer fra et godt sted ❤️ 

Og jeg kan jo si det, selvom jeg hadde lyst å utelate dette fra innlegget for da virker det som at jeg unnskylder meg, men dere får tolke det som dere vil. For det som jeg har tenkt og følt den siste tiden er helt og holdent min feil, og bare min feil. Det er ikke noen andre sin skyld. Samtidig har ekteskapet vårt skrantet de siste 6 årene...Det er leeeenge siden vi var kjærester, jeg er underernært på en mann som ser på meg på en kjærlig måte, en mann som sier at han er glad i meg og ikke minst viser det. De siste 6 årene har vi så vidt "overlevd" ekteskapet. 4 barn, alle med kolikk og ingen søvn på natten de første 2 årene med hvert av barna, ja det gjør noe med alle og enhver.... Og mannen min har egentlig ikke taklet dette i det hele tatt, bare levd i sin egen boble og i sin egen lille verden de siste 6 årene. Vi har ikke delt soverom på 6 år, og han har sitt psykisk å "stri" med både ptsd, sosial angst og alt dette skaper en så utrolig dårlig energi og han har hatt en skarp tone mot meg de siste 6 årene, han eksisterer ikke lenger inni der. Og det å være "pårørende" i alt dette er ikke letteste oppgaven i livet... Så da når jeg først da fikk en sånn type oppmerksomhet så var jeg vel med på dansen, altfor lett å be opp..... 😕 Jeg har hatt ansvar for det meste i hjemmet disse 6 årene og holdt hjulene i gang og sjonglert mange baller på en gang. Har prøvd å skåne mannen mest mulig, men føler meg helt ærlig tatt for gitt mye av tiden.  Og når jeg da traff en som "såg meg" og så meg med et varmt blikk atpå til, ja da ble jeg svak, dette var noe jeg var sulten på...... 
Igjen, jeg tar fullt ansvar for dette jeg har havnet i, og jeg er skyld i det helt selv, mannen min skal ikke skyldes for dette, derfor nevnte jeg det ikke i hovedinnlegget. Men jeg skrev at han er en fin mann og det er han, han er fin, men omstendighetene med 4 kolikkbarn, søvnløse nætter de siste 6 årene: det tærer på et forhold på alle måter. Så ja, han er fin, men han har ikke håndtert disse mørke dalene vi er inne i med barn og kolikk og lite søvn helt optimalt. Det gjør ikke den relasjonen med han fyren mer riktig av den grunn, jeg angrer som bare det og alt ble helt feil, men han vekket noe i meg som jeg ikke har i ekteskapet mitt. Og det minner meg på igjen at gresset blir fint der man vanner det, så jeg bestemte meg jo da for å vanne gresset i mitt nåværende ekteskap, for jeg vet at vi elsker hverandre, vi må bare finne litt tilbake til hverandre igjen. Noe som faktisk har skjedd litt mer nå den siste tiden, så sånn sett ble jo denne situasjonen en åpenbaring på at jeg faktisk elsker min mann....selvom jeg mange ganger har lurt på om det er gjensidig..... 

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Håper du ikke tar deg nær av alle kommentarene her. Jeg føler skikkelig med deg, og tenker slike situasjoner kan være alt annet enn svart/hvitt. 
 

Anonymkode: 97f63...d63

En del av kommentarene er veldig såre, men tenker de også er berettiget og fortjent. Men ja, som du sier, alt er ikke heeelt svart/hvitt....... Har du vært i lignende situasjon? ❤️ 

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

Har nettopp vert gjennom ca det samme, eller jeg er midt i det faktisk. 

Jeg møtte en mann på jobb og kjemien bare smalt. Jeg har aldri opplevd maken. Vi kysset den første kvelden etter å ha pratet og fjaset og kost oss en hel kveld. 

Vi snakket sammen og fikk liksom ikke helt nok av hverandre. Nære gode samtaler. Det eskalerte veldig fort, ikke med noe mer fysisk, men den emosjonelle nærheten og det gikk alt for langt. Jeg ble ordentlig forelsket veldig fort. 

Men han var gift og hadde ingen planer om å gå. Så vi prøvde å roe ned på flørten og bare ha nære samtaler, men det nyttet jo ikke. Vi ramlet av den smale stien til stadighet fordi det var jo berusende herlig.

Jeg ble nødt til å avslutte, uansett hvor vondt det var, for det føltes virkelig som om vi hadde funnet noe helt ekstraordinært i hverandre. Men sånn en ting blir fort til ett hekt og alle kommer til å ende opp fullstendig ulykkelige. 

Vi måtte kutte tvert, for det funket ikke å ta noen skritt tilbake, roe ned eller ta en pause. Vi var allerede så investert i hverandre følelsesmessig at det ikke gikk. Siden han ville bli i ekteskapet på grunn av familien så var det ingen annen god løsning enn å slutte å leke med ilden. 

Så jeg føler med deg TS, det er beintøft å miste noe som er ekte. Uansett hvor lenge det har vert, hvor moralsk forkastelig det måtte være, spiller ingen rolle, er det ekte følelser så gjør det vondt ❤️

Men det blir lettere med tiden, fokuser på å tilbringe kvalitetstid med mannen. Bruk penger på det om dere ikke gjør det allerede, for det å skape gode minner sammen også uten barn tror jeg kunne reddet mange ekteskap. Man blir bare så dårlig til å prioritere det. 

Snakk sammen, vær ærlig om at du sliter med forholdet og trenger at dere tar tak nå. Vil han ikke så er kanskje forholdet allerede over? 

Anonymkode: 53220...d70

[Irak]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Og takk så mye for det...I en sånn situasjon så blir man skikkelig oppslukt og ruset på feil ting og fukset er dessverre motvillig en helt annen plass. Men jeg tar med meg og tar til meg alt du skriver, det gjør godt å få passet sitt påskrevet, på en direkte og tydelig måte men likevel så merker jeg at det kommer fra et godt sted ❤️ 

Og jeg kan jo si det, selvom jeg hadde lyst å utelate dette fra innlegget for da virker det som at jeg unnskylder meg, men dere får tolke det som dere vil. For det som jeg har tenkt og følt den siste tiden er helt og holdent min feil, og bare min feil. Det er ikke noen andre sin skyld. Samtidig har ekteskapet vårt skrantet de siste 6 årene...Det er leeeenge siden vi var kjærester, jeg er underernært på en mann som ser på meg på en kjærlig måte, en mann som sier at han er glad i meg og ikke minst viser det. De siste 6 årene har vi så vidt "overlevd" ekteskapet. 4 barn, alle med kolikk og ingen søvn på natten de første 2 årene med hvert av barna, ja det gjør noe med alle og enhver.... Og mannen min har egentlig ikke taklet dette i det hele tatt, bare levd i sin egen boble og i sin egen lille verden de siste 6 årene. Vi har ikke delt soverom på 6 år, og han har sitt psykisk å "stri" med både ptsd, sosial angst og alt dette skaper en så utrolig dårlig energi og han har hatt en skarp tone mot meg de siste 6 årene, han eksisterer ikke lenger inni der. Og det å være "pårørende" i alt dette er ikke letteste oppgaven i livet... Så da når jeg først da fikk en sånn type oppmerksomhet så var jeg vel med på dansen, altfor lett å be opp..... 😕 Jeg har hatt ansvar for det meste i hjemmet disse 6 årene og holdt hjulene i gang og sjonglert mange baller på en gang. Har prøvd å skåne mannen mest mulig, men føler meg helt ærlig tatt for gitt mye av tiden.  Og når jeg da traff en som "såg meg" og så meg med et varmt blikk atpå til, ja da ble jeg svak, dette var noe jeg var sulten på...... 
Igjen, jeg tar fullt ansvar for dette jeg har havnet i, og jeg er skyld i det helt selv, mannen min skal ikke skyldes for dette, derfor nevnte jeg det ikke i hovedinnlegget. Men jeg skrev at han er en fin mann og det er han, han er fin, men omstendighetene med 4 kolikkbarn, søvnløse nætter de siste 6 årene: det tærer på et forhold på alle måter. Så ja, han er fin, men han har ikke håndtert disse mørke dalene vi er inne i med barn og kolikk og lite søvn helt optimalt. Det gjør ikke den relasjonen med han fyren mer riktig av den grunn, jeg angrer som bare det og alt ble helt feil, men han vekket noe i meg som jeg ikke har i ekteskapet mitt. Og det minner meg på igjen at gresset blir fint der man vanner det, så jeg bestemte meg jo da for å vanne gresset i mitt nåværende ekteskap, for jeg vet at vi elsker hverandre, vi må bare finne litt tilbake til hverandre igjen. Noe som faktisk har skjedd litt mer nå den siste tiden, så sånn sett ble jo denne situasjonen en åpenbaring på at jeg faktisk elsker min mann....selvom jeg mange ganger har lurt på om det er gjensidig..... 

Anonymkode: b9a36...0e8

Håper du kan klare å legge dette bak deg, komme styrket ut av det, og at du og din mann finner gløden igjen. Så må du huske på at den gløden er ikke bare ditt ansvar. Sett deg ned med mannen din, og prat med han fra hjertet. Fortell han hva du trenger. Han er ikke synsk. Det kan være mange grunner til at ting blir som de blir. 

Mange varme tanker til deg, ønsker dere alt godt og masse lykke til 💕 🤞

[Sparkling_Pink]

Jeg forelsker meg relativt ofte. Det er usannsynlig at jeg er i et langvarig forhold uten å være forelsket i noen andre.

 Jeg springer ikke etter der forelskelsen går, den jeg er i forhold med kan være trygg på at jeg er der jeg ønsker å være.

I avtale med ene x-en min signaliserte jeg at jeg var ledig rett før han fikk seg ny jobb i en annen by, og det ville ta tid før jeg kunne flytte etter. En bekjent meldte seg via Facebook. Heldigvis for forholdet jeg var i spilte jeg med åpne kort, og da det - som i TS historie tok av, kunne jeg samtale til han jeg var kjærest med og vi satte en dato i fornuftig framtid hvor karakteren på denne flørten skulle være avklart. Hele greia med å ha det avklart var nok til at eventyret ble avsluttet med den bekjente.

Jeg var som deg TS håpløst forelsket og fikk meg ikke til å dele den biten med kjæresten min. Jeg gråt meg i søvn, stod og vagget som et dyr i bur og… kunne ikke blokkere han for bekjentskapet var langt eldre enn rotet som hadde oppstått. Jeg innså etterhvert at jeg fantaserte om og dyrket denne forelskelsen, den grodde, eller ikke slapp taket fordi jeg lot tanker og følelser loope, jeg hadde de samme låtene jeg hørte på som fikk meg til å tenke på han, saker jeg gjentok, øyeblikk jeg repeterte. Dette er en fin måte å sørge på, men det er i en overgangsperiode, ikke over måneder og år.

Senere, med smarttelefon lagde jeg meg et huskenotat, alle de tingene som var irriterende, dårlig og giftig, inklusive aparte og surrealistiske situasjoner- et notat pr. mann jeg burde huske å holde på avstand både i virkeligheten og i følelsene mine. Og her er det veldig flott å repetere nå og da hva jeg har notert.

Forøvrig, jeg og X - en var i lag i mange år etter denne episoden. Forelskelsen gikk over og det var ikke noe tillitsbrudd.

[911]

Å bli forelsket i andre selv om man er i et relativt godt forhold er helt vanlig og nesten ikke til å unngå. Man kan ikke gjøre noe for følelsene man har. Det man kan gjøre noe med er hvordan man agerer på dette. Føler med deg TS for dette du opplever er vondt. Den eneste trøsten er at dette går over. Vi har alle vært der en eller flere ganger, og uten at man har vært i et annet forhold. Med avstand til crushet vil denne forelskelsen blekne. Noen ganger er denne kjemien så sterk at man forlater det man har. Det er en risikosport som jeg ikke vil anbefale. Om forholdet skranter forlater man det uavhengig av noen andre.

Du trenger en trøsteklem og det får du av mannen din uten at han vet at han trøster deg ❤️ Om du hadde vært min kone hadde jeg nok merket at noe var galt, men vi har vært sammen i flere ti-år og kjenner hverandre svært godt.

[AnonymBruker]

Ha medfølelse med deg selv, TS. Mange som er veldig strenge her. Jeg var deg og gikk for langt, på et tidspunkt ville dette sannsynligvis blitt en karusell du ikke ville klart å stoppe, og dere ville hatt sex. Man mister kontroll til slutt. Så det å bryte kontakten et helt riktig, og du er flink som står i det. Bare ta en dag om gangen og IKKE ta kontakt, så vil det til slutt falme. Og du, alle kan virkelig bli forelska i noen de ikke bør bli det i.

Anbefaler å lese boka Størst av alt er begjæret av Sissel Gran. Da kan du forstå litt mer av mekanismene og hvorfor dette har skjedd. 

Anonymkode: 53619...477

[AnonymBruker]

En ting er denne nye forelskelsen, ts. Men det høres ut som du har det ganske vanskelig i ekteskapet og livet forøvrig fra før. Det er der du må sette fokus, tenker jeg, og rydde opp såpass at du ikke blir full av fristelse til å rømme fra livet du lever.

Anonymkode: a5011...3c4

[Teknoil]

x

Endret 25. februar av Teknoil
tullete

[AnonymBruker]

HHøres ikke ut som du egentlig er i et forhold du ønsker å være i, uansett hva du skriver her. En person som er dedikert til en annen oppsøker ikke andre for oppmerksomhet, slik som du gjorde.

Forholdet ditt har en utløpsdato, det viser handlingene dine klart.

Anonymkode: 42238...068

[AnonymBruker]

For jeg aner en annen og eldre  kjærlighetssorg som ligger under her; den å ikke kjenne seg så elsket av mannen en er gift med...

Anonymkode: a5011...3c4