Den "forbudte" kjærlighetssorgen

[AnonymBruker]

Jeg er en ufattelig stor idiot, og trodde aldri i min villeste fantasi at jeg skulle "ende" opp her som jeg er nå: knust av kjærlighetssorg, en "forbudt" kjærlighetssorg som jeg kjenner tar virkelig knekken på meg...akkurat nå skulle jeg ønske den gjorde det også. Jeg har ingen andre å prate med det om, det er jo det som kanskje hadde hjulpet mest av alt: å prate med noen om det, men han jeg alltid deler alt med og som alltid er den som trøster og er nær når jeg er langt nede er min fine mann, og han skal jeg ikke dele dette med, jeg vil glemme denne kjærlighetssorgen og aldri gjenta noe lignende igjen og la dette ligge for alltid. 

Jeg hater virkelig meg selv for dette, men jeg så det virkelig ikke komme. Jeg var ikke på utkikk etter spenning eller en flørt heller, så jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Og jeg har aldri forestilt meg at gresset er grønnere på den andre siden heller...Derfor er jeg så utrolig frustrert over at dette har skjedd., og nå klarer jeg ikke å komme over han, selvom jeg vil!

Det startet med at vi hadde en vakt sammen, han var på vei ut av en jobb som jeg var på vei inn i, så vi har ikke noe med hverandre å gjøre til daglig da vi jobber og bor forskjellige plasser. Men vi hadde en vakt sammen, og vi fant umiddelbart tonen uten at vi la noe mer i det. Eneste han har nevnt til meg i ettertid er at han husker at han tenkte det var dumt at jeg ikke var singel den første dagen vi hilste, selv er han i et ekteskap som ikke er bra i det hele tatt, dette er et år siden. Så hadde vi etter jul en vakt sammen igjen, hadde ikke møttes på et halvår, han tok en vakanse vakt, han jobber som sagt på et annet sykehus til vanlig, og vi merket jo at vi var på bølgelengde og at vi hadde en helt utrolig kjemi. Jeg la han til på facebook som jeg gjerne kan gjøre uten å legge noe mer i det, har ofte lav terskel for å legge til folk på fb. Han sendte meg en melding på fb og takket for fb-vennskap og så "ballet" det på seg derfra. Det begynte med vennskapelige meldinger, så ble de veldig hyggelige og så ble de flørtete og så ble de laaangt over den emosjonelle grensen for hva som er innafor når man allerede er i forhold på begge sider. 

Vi har skrevet meldinger til hverandre mange ganger for dag i 1 måned ca, ringt til hverandre og møttes 3 ganger ila den gjeldende måneden, (ikke noe seksuelt som har skjedd fysisk). Men så kjente jeg veldig på at selvom jeg så gjerne ville alt dette, ha denne kontakten, ha disse daglige samtalene så kjente jeg en gnagende dårlig samvittighet for denne snikingen. Og jeg har nok gitt han feil signal, sikkert gitt han inntrykk av at det står dårligere til i mitt ekteskap enn det gjør osv, selvom jeg også hele tiden har vært klar på at jeg aldri kan forlate mann og det familielivet jeg har med 4 barn for en forelskelse.. Og det har han også sagt: at han vil ikke være en som ødelegger en annen familie, og at sånn situasjonene er nå så kan vi ikke velge hverandre. Men sist gang jeg møtte han, for noen uker siden, så tok han initiativ til fysisk kontakt og jeg sa at jeg ikke kunne gjøre dette. Jeg kan ikke ha en fysisk relasjon og jeg kan ikke balansere dette "doble" livet mer. Jeg kan ha en vennskapelig relasjon og vi må tone ned innholdet i meldingene vi skriver sa jeg. 

Men det ble rett og slett for vanskelig for han, for han hadde nok en forestilling om at det tross alt kunne bli oss, om ikke akkurat nå, så levde han nok i håpet og troen på at det skulle bli oss.  Og jeg har jo snakket og drømt sammen med han jeg også: jeg er jo håpløst forelska i han, men jeg har hele veien visst at det er ikke verdt å ofre det jeg allerede har for dette her.  Men det førte til at han måtte beskytte seg selv og hjertet sitt og kutte absolutt all kontakten tvert. For han ble veldig sår og tok denne realitetsorienteringen veldig tungt. Jeg foreslo å trappe ned og ikke kutte all kontakt, jeg ba han om det for jeg kjente at da mistet jeg jo ALT på en gang. En god samtalepartner, en god venn og ja en relasjon som har betydd mer for meg enn den burde. Og ja, det er sikkert den beste framgangsmåten, å kutte ut all kontakt, men jeg tror faktisk at jeg hadde tatt dette greiere om vi trappet ned litt og prøvde å gjøre det til en vennskapelig relasjon. Men jeg ser den at det kanskje ikke er det ideelle. Og nå føles "alt" så tomt, jeg sliter med å puste, jeg gråter hver dag, og strever med å være en normal og fungerende mor...Og det mest naturlige her hadde vært å snakke med mannen min om dette, for det er han som alltid er den beste omsorgen og trøsteren, han jeg deler alt med. Så det er skikkelig tøft å ikke dele dette med han, for det blir feil å fortelle det til han for å få "trøst"..... Men sårt og uvant å ikke kunne dele denne "byrden" med han. Ting ville blitt tatt ut av proposisjoner og han ville slitt med tillit og det å fortelle det ville ødelagt mer enn det gjorde godt. Så jeg har bestemt meg for å bite tenna sammen og holde det for meg selv og jobbe med meg selv og følelsene. Jeg har dog klemt mye mer på han og holdt rundt han mye mye mer nå i det siste, så sånn sett så har han jo trøstet meg uten å egentlig vite det. Og jeg kjenner at vi hører sammen og at det er mye mer enn en tilfeldig forelskelse som skal til for å bryte opp. Det er jo det positive med dette, at jeg har fått øynene opp for mannen min og hvor høyt jeg elsker han og trenger han. 

Det kjipe med at han kuttet kontakten så brutalt og momentant er jo at jeg tror at dersom jeg hadde fått muligheten til å bli enda bedre kjent med han så hadde det dukket opp sider ved han og jeg hadde sett mer av han som hadde gjort at ting på en naturlig måte gikk over. Istedet for at han måtte kutte tvert midt i den såreste forelskelsen. Det hender at jeg blir begeistret for folk, men det går over når jeg har fått sett mer av de. Det er mange som er interessante og kan gi litt spenning i hverdagen, men det stopper alltid der fordi jeg blir kjent med de og så tenker jeg alltid "åÅh, så glad jeg er for at jeg er gift med han jeg er gift med". Men nå fikk jeg aldri kommet helt dit, nå er jeg hodestups forelska i illusjonen av han, og det lille mikroperspektivet av han som jeg kjenner til. Prøver å trøste meg med det, at han er mye mer enn bare det lille jeg vet av han nå og at hadde jeg kjent han lenge nok så hadde jeg sikkert oppdaget sider av han som jeg ikke hadde blitt så blind av. Men nå, gjør det så ufattelig vondt, jeg savner stemmen hans, latteren hans, meldingene, alle samtalene: kjenner meg rett og slett skikkelig uvel og skjønner ikke at dette skal gå over. Jeg prøver å tenke på andre ting, men han er der hele tiden likevel.......Og det verste er at jeg har ikke noe nettverk her egentlig, flyttet hit for et vikariat og skal tilbake til hjemstedet til jul igjen. Så jeg har jo ingen nære å betro meg til, og få luftet dette med. Og det er jo ikke hvem som helst man ønsker å dele sånne ting med heller 😕 

Så det jeg trenger er vel bare en bekreftelse på at ting blir bedre og at denne kjærlighetssorgen går over, for akkurat nå skulle jeg ønske at jeg kunne ta en pille som gjorde slutt på meg (det var en liten spøk, men likehelt et uttrykk for hvor vondt dette er). Og jeg trenger noen å prate med tror jeg også.... Jeg har jo skrevet et laaangt innlegg, det tyder vel på at jeg trengte å dele dette med noen....Jeg var som nevnt ikke på utkikk etter noe sånt, jeg har aldri lagt merke til sånn type oppmerksomhet heller, for jeg har alltid vært bevisst på å ta vare på det jeg har i ekteskapet og alltid kjent på at det er godt nok det jeg har der. Men så ble jeg virkelig tatt på senga nå når dette skjedde, jeg trodde jeg var immun mot å bli forelska i noen andre faktisk, så der var jeg veldig naiv. Men lærte definitivt noe nytt om meg selv. Og ja, jeg har vært idiot og utro og illojal og alt dette, og jeg hater meg selv så mye at jeg vil skru av en knapp... Men om noen kan dele noen historier som kan gi meg håp og at der er lys i tunellen og at jeg kommer over dette en dag så vil jeg veldig gjerne høre om det. For akkurat nå så har jeg det meget bekmørkt.....  

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

Sånn er det med karma heldigvis. 

Anonymkode: b718d...a4f

[AnonymBruker]

… du unnskylder deg mye. Dette er som du sier, ikke noe som bare skjedde 

Anonymkode: 58a09...9e0

[AnonymBruker]

 Å bryte tvert er langt bedre enn å dra det ut, det kommer ikke til å bli en dårligere relasjon av at dere fortsetter å holde kontakten. Det hele er i grunn så enkelt som at du må velge: han du er med, eller han nye. Og så må du stå for det valget. Og glemme den andre. 

Det er bare en forelskelse, den går over når du ikke mater den. Det er vondt og kjipt og fælt, men det går over. Planlegg noe gøy med familien i vinterferien eller påsken eller sommeren så du har noe fint å se fram til, og fokuser på det. Gresset blir grønnest der du vanner det.

Og gi det litt tid. Om det fremdeles ikke har gått over om et par år får du skille deg og oppsøke denne fyren igjen.. 

Anonymkode: 533e3...577

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er vanskelig for deg. Jeg har faktisk akkurat gått gjennom det samme og det er ikke helt gått over enda. Grunnet til at dette ikke er gått over er at vi fortsatt har sporadisk kontakt. Bryt all kontakt med denne mannen, det er den beste løsninga. Og ikke vær stygg med deg selv! 

Anonymkode: e9e3e...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

... var singel den første dagen vi hilste, selv er han i et ekteskap som ikke er bra i det hele tatt, dette er et år siden. Så hadde vi etter jul en vakt sammen igjen, hadde ikke møttes på et halvår, han tok en vakanse vakt, han jobber som sagt på et annet sykehus til vanlig, og vi merket jo at vi var på bølgelengde og at vi hadde en helt utrolig kjemi. Jeg la han til på facebook som jeg gjerne kan gjøre uten å legge noe mer i det, har ofte lav terskel for å legge til folk på fb. Han sendte meg en melding på fb og takket for fb-vennskap og så "ballet" det på seg derfra. Det begynte med vennskapelige meldinger, så ble de veldig hyggelige og så ble de flørtete og så ble de laaangt over den emosjonelle grensen for hva som er innafor når man allerede er i forhold på begge sider. 
...

Anonymkode: b9a36...0e8

Dette. Tenk grundig over hvorfor du la ham til på Facebook.

 

Det er jo den klassiske moderne utroskapshistorien. Venneforespørsel på Facebook, hyggelig "takk for vennskapet melding", noen likes her og der, etterhvert noen hjerter, hyggelige meldinger ("så fine bilder du har lagt ut etc") så baller det på seg og ender med puling og ødelagte liv/forhold. 

"Jeg skjønner ingenting, jeg er jo ikke sånn", etc. "Jeg elsker jo mannen min", "det bare skjedde", " vet ikke hva som skjedde". 

 

Joda, du er sånn. Akkurat sånn er du. Jeg er også ganske sikker på at du har utelatt detaljer i denne historien din. Jeg er ganske sikker på at du også har vært fysisk utro med denne mannen. 

Anonymkode: fc50e...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sånn er det med karma heldigvis. 

Anonymkode: b718d...a4f

Ja, karma på sitt beste🙃kanskje jeg må begynne å tro på karma etter dette.....

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Sånn er det med karma heldigvis. 

Anonymkode: b718d...a4f

 

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 Å bryte tvert er langt bedre enn å dra det ut, det kommer ikke til å bli en dårligere relasjon av at dere fortsetter å holde kontakten. Det hele er i grunn så enkelt som at du må velge: han du er med, eller han nye. Og så må du stå for det valget. Og glemme den andre. 

Det er bare en forelskelse, den går over når du ikke mater den. Det er vondt og kjipt og fælt, men det går over. Planlegg noe gøy med familien i vinterferien eller påsken eller sommeren så du har noe fint å se fram til, og fokuser på det. Gresset blir grønnest der du vanner det.

Og gi det litt tid. Om det fremdeles ikke har gått over om et par år får du skille deg og oppsøke denne fyren igjen.. 

Anonymkode: 533e3...577

Ja, det er egentlig så enkelt som det, jeg må stå for det valget nå når jeg har valgt mannen min, og ikke la tankene løpe løpsk. 
Jeg skal nok ikke bukke under for denne forelskelsen uansett hvor lang tid det måtte ta å komme over den...Men jeg skal jobbe målrettet med å få fyren ut av tankene....

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Skjønner at dette er vanskelig for deg. Jeg har faktisk akkurat gått gjennom det samme og det er ikke helt gått over enda. Grunnet til at dette ikke er gått over er at vi fortsatt har sporadisk kontakt. Bryt all kontakt med denne mannen, det er den beste løsninga. Og ikke vær stygg med deg selv! 

Anonymkode: e9e3e...947

Takk for at du deler av dine erfaringer, det er en rådvill situasjon... Skulle gjerne hatt dette ugjort.... 
Tenker du å bryte kontakten helt omsider eller hvordan ser du for deg å løse det ?

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette. Tenk grundig over hvorfor du la ham til på Facebook.

 

Det er jo den klassiske moderne utroskapshistorien. Venneforespørsel på Facebook, hyggelig "takk for vennskapet melding", noen likes her og der, etterhvert noen hjerter, hyggelige meldinger ("så fine bilder du har lagt ut etc") så baller det på seg og ender med puling og ødelagte liv/forhold. 

"Jeg skjønner ingenting, jeg er jo ikke sånn", etc. "Jeg elsker jo mannen min", "det bare skjedde", " vet ikke hva som skjedde". 

 

Joda, du er sånn. Akkurat sånn er du. Jeg er også ganske sikker på at du har utelatt detaljer i denne historien din. Jeg er ganske sikker på at du også har vært fysisk utro med denne mannen. 

Anonymkode: fc50e...2da

Jeg har lav terskel som sagt for å legge folk til på FB, og hadde iallefall ikke en intensjon om å være illojal mot mannen min. Jeg så virkelig ikke dette komme.... 
Fysisk utro har jeg ikke vært, vi har vært på offentlige steder når vi har møttes.....

Anonymkode: b9a36...0e8

[Snok1]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Sånn er det med karma heldigvis. 

Anonymkode: b718d...a4f

Karma eksisterer ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har lav terskel som sagt for å legge folk til på FB, og hadde iallefall ikke en intensjon om å være illojal mot mannen min. Jeg så virkelig ikke dette komme.... 
Fysisk utro har jeg ikke vært, vi har vært på offentlige steder når vi har møttes.....

Anonymkode: b9a36...0e8

Dette er bare tøys. Du valgte aktivt å starte dette, og du valgte aktivt å mate trollet. 

Anonymkode: fc50e...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er bare tøys. Du valgte aktivt å starte dette, og du valgte aktivt å mate trollet. 

Anonymkode: fc50e...2da

Jeg valgte ikke aktivt å starte denne "romansen" ved å legge han til på fb nei. Da er det svært mange i følge deg jeg har forsøkt å starte en romanse med.... Kyss meg bak!!

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

Slutt å tekst opptatte menn. Menn er enkle og blir fort revet med. Bra han stoppet. Fokuser på å være et bra menneske. Gode mennesker melder ikke opptatte folk. Hold deg til din egen mann, eller gjør det slutt. Stram deg selv opp og jobb hardere med deg selv.

Anonymkode: 962d7...6c2

[AnonymBruker]

Hva skal jeg si. Jeg opplevde akkurat dette for snart, hva da, ti år siden tror jeg. Veldig lenge iallefall. Vi har brutt kontakten flere ganger, for ingen av oss ville egentlig bryte ut av ekteskapene våre. For min del gikk ekteskapet uansett over etter noen år, det var etter lang tid uten særlig konakt. Nå har vi kontakt igjen, og det eneste vi angrer skikkelig på er at vi ikke bare valgte hverandre den gangen. Vi har gått glipp av SÅ mye. Nå blir det oss til slutt, likevel da.

Anonymkode: 41146...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg valgte ikke aktivt å starte denne "romansen" ved å legge han til på fb nei. Da er det svært mange i følge deg jeg har forsøkt å starte en romanse med.... Kyss meg bak!!

Anonymkode: b9a36...0e8

Kutt ut. Du valgte det. Du hadde allerede kjent at dere hadde kjemi, og å da legge til denne mannen på Facebook var idiotisk gjort av deg og det må du faktisk ta ansvar for. Slutt å unnskylde deg selv hele tiden!

Det er ikke noe synd på deg i det hele tatt. Dette la du opp til helt selv, og det eneste du kan gjøre nå er å stå i det, og aldri gjøre noe lignende igjen.

Anonymkode: c1dcc...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kutt ut. Du valgte det. Du hadde allerede kjent at dere hadde kjemi, og å da legge til denne mannen på Facebook var idiotisk gjort av deg og det må du faktisk ta ansvar for. Slutt å unnskylde deg selv hele tiden!

Det er ikke noe synd på deg i det hele tatt. Dette la du opp til helt selv, og det eneste du kan gjøre nå er å stå i det, og aldri gjøre noe lignende igjen.

Anonymkode: c1dcc...71b

Jeg har aldri sagt at det er synd i meg, heller tvert om. Kjemi var der, men god kjemi har jeg med mange, og det er gjerne derfor jeg legger de til på fb også. Men at det skulle bli til noe sånt var ikke min hensikt, så kan du heller få lov til å innbille deg det hvis det gjør at du føler deg bedre  

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Slutt å tekst opptatte menn. Menn er enkle og blir fort revet med. Bra han stoppet. Fokuser på å være et bra menneske. Gode mennesker melder ikke opptatte folk. Hold deg til din egen mann, eller gjør det slutt. Stram deg selv opp og jobb hardere med deg selv.

Anonymkode: 962d7...6c2

Bare for ordnes skyld, jeg hadde ikke planer om å starte å sende han meldinger. Han startet å sende til meg, jeg hadde ikke tenkt å sende meldinger til han. Og ja, det er jo akkurat det jeg har gjort: satt grenser og sagt at jeg ikke kan ha en relasjon av denne dimensjon. Det var jeg som sa at vi måtte tone ned innholdet og bevege relasjonene over i vennskapelig vei igjen.  

Anonymkode: b9a36...0e8

[AnonymBruker]

Du visste at du var interessert i ham da du la ham til på Facebook, så der var du nok ikke ærlig med deg selv, Ts. For alle de andre du forteller du legger til på fb, de er du jo ikke romantisk interessert i. Så ved å legge ham til så var det du som valgte å gi deg selv en plattform å ha kontakt med ham på. Dette gjorde du selv om du sier at du har en fin mann du ikke ønsker å gå fra.

Han sa til deg at han ikke vil ødelegge et forhold. Likevel valgte han - som er i et forhold, som deg - å eskalere kontakten med deg.

Dere valgte begge to dette, dere var ikke ærlige med dere selv eller hverandre i dette. Med andre ord er det også stor risiko for at dere ikke kan stole på hverandre på andre områder.

Du kjenner denne andre mannen kun som en flørt, du vet ikke hvordan han fungerer i et forhold, i et samliv. Du vet han er i et dårlig forhold, men hvilken historie tror du dama hans vil kunne fortelle om hvorfor forholdet er dårlig? Jeg vil tro det der vil være ting som hadde fått deg til å se enda mer positivt på din egen mann og sette pris på ham.

Du må ta et aktivt valg med å velge den andre mannen bort, fordi du vil det, fordi du vil beholde din egen mann og familie. Det valget kan du ta inni deg fullt og helt, selv om den andre brøt kontakten. Du kan starte med å blokkere den andre mannen på facebook og slette hans telefonnummer og samtaler på mobilen, slette ham på ev. andre sosiale medier dere har hverandre som venner på.

Og så må du ta et aktivt valg om å slutte å fore det hektet du har på ham. Aksepter at du møtte en flott mann du likte, men at du ønsker din egen mann og din egen familie mer. Aksepter at du velger ham bort, fordi du velger din mann og familie, fordi det er det du ønsker. Aksepter at noen ganger i livet møter man noen som setter dypere avtrykk enn andre, uten at det er meningen at man skal være i et forhold med dem. Og når du begynner å repetere samtaler dere har hatt, tenke og drømme om han andre - si aktivt "Stopp!" til deg selv, og ta et aktivt valg om å tenke på hva som er fint med din mann og den familien du og din mann har skapt.

Du må jobbe aktivt for dette, du kan ikke grave deg ned i gjørma med tanker om den andre, for da kommer du til å ødelegge både ekteskapet og familien din. Du må aktivt velge hva du vil.

Og vil du dumpe mannen din og bryte opp familien, javel, men da må du også stå for det fullt og helt.

Du må velge fullt og helt nå, Ts, for du kan ikke få begge deler, slik du nå innbilder deg at du kan.

Om du jobber aktivt med deg selv, så kommer du deg mye raskere over dette! Men du må både velge det selv og gjøre jobben for å fokusere på alt det gode du har der du er.

❤️

Anonymkode: cc717...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva skal jeg si. Jeg opplevde akkurat dette for snart, hva da, ti år siden tror jeg. Veldig lenge iallefall. Vi har brutt kontakten flere ganger, for ingen av oss ville egentlig bryte ut av ekteskapene våre. For min del gikk ekteskapet uansett over etter noen år, det var etter lang tid uten særlig konakt. Nå har vi kontakt igjen, og det eneste vi angrer skikkelig på er at vi ikke bare valgte hverandre den gangen. Vi har gått glipp av SÅ mye. Nå blir det oss til slutt, likevel da.

Anonymkode: 41146...801

Huff da, det var leit å høre at ekteskapet ditt ikke gikk helt veien ❤️ Oppbrudd er aldri noe godt uansett bakgrunn... Men ja, da fikk du oppleve den store kjærligheten flere enn en gang, og sånn kan det bli også. 

Anonymkode: b9a36...0e8