Dere som går ned i vekt, er dere opptatt av BMI?

[AnonymBruker]

Hva betyr det for deg? F.eks. at du vil nå normal vektig under 25 i bmi, eller har du ett spesielt ønske at på ca 22-23 i bmi trives du best. Hva er ditt forhold til bmi sånn helt ærlig?

Anonymkode: 0edb7...dfe

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg ikke brydde meg om bmi, men jeg ønsker veldig å komme under 25. Og så ta det derfra, har aldri vært «normalvektig» voksen, så jeg vet ikke hvordan en slik bmi ser ut på meg.

Anonymkode: 1460b...10e

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned fra bmi 30 til 20, og er veldig opptatt av å holde meg der. Har nesten blitt litt for viktig, blir stresset av å gå opp 1-2 kilo. Bør heller fokusere på å spise riktig og nok så jeg har maks utbytte av trening. 

Anonymkode: 7cab8...fed

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på vekt eller bmi, men på midjemål.

Målet mitt er å ha en livvidde under 80 cm, ikke en spesiell vekt.

Anonymkode: 73022...635

[AnonymBruker]

Har ikke brydd meg om bli før, men gjør det nå . Aner ikke hvordan jeg vil se ut på en normal BMI. Så tenkte det er verdt ett forsøk. For å se om jeg trives. Har ikke ett annet ål enn å bli normalvektig. 

Senere skal jeg bygge opp litt ekstra muskler. Og da kommer jeg ikke til å bry meg om BMI i det hele tatt. BMI kommer til å bli misvisende på sikt. 

Anonymkode: 8804b...64e

[AnonymBruker]

Ja, absolutt opptatt av bmi. Jeg bikket overvekts-bmi og fikk nesten sjokk for jeg har vært normalvektig hele livet.

Trakk i nødbremsen og har gått ned slik at jeg nå er på normalen igjen 

Var psykisk syk for 10 år siden og var veldig nøye med at jeg ikke kom på undervektig-bmi.

Nå er normalskalaen veldig romslig fra 54 - 72 kg, så skal nok klare å holde meg der uten større anstrengelser, men ca midten er greit for ei dame på min alder

Hilsen K64

Anonymkode: 396b1...08b

[AnonymBruker]

BMI bryr jeg meg veldig lite om! Det er mye fordi jeg ikke er av "normal"-høyde, og da forsvinner mye av hensikten. 

Fett/Muskel prosent er så mye bedre å gå utifra! for min del !! Også tenker jeg mer og mer å gener. Kvinnene i min familie på min mors side som jeg fysisk ligner mye på, er lave damer med noe høyere fettprosent. 

Anonymkode: 87125...dc7

[AnonymBruker]

Ja jeg bryr meg om BMI, skal definitivt nå normalvekt og om jeg ligger rundt 22 skal jeg være veldig fornøyd. 

Anonymkode: ebb46...e81

[AnonymBruker]

Det er ikke hovedfokus, men jeg har det med meg. Sikkert fordi jeg startet med BMI på 40 da jeg bestemte meg for å ta tak.

Har ikke noe mål om å bli normalvektig nødvendigvis, men BMI på 26-27 kanskje? Ligger på over midten av 28 nå.

Men det viktigste er en kropp som funker MYE bedre enn den gjorde for 35 kg siden!

Anonymkode: cf7cc...0c7

[AnonymBruker]

Bryr meg ikke nevneverdig men ønsker å ligge på normalen siden det er dette man måles ut fra f.eks i helsevesenet, forsikring etc. Men kroppen min ser like slaskete ut om jeg er innenfor normalen eller rett over. 😂

Anonymkode: 119c6...b9f

[AnonymBruker]

Jeg var det i starten. Da var min BMI så høy at det var regnet som fedme. Nå har jeg gått ned en del og er kommet innenfor en "normal" BMI, men jeg er fortsatt ikke helt fornøyd eller ferdig med å gå ned i vekt. Nå bryr jeg meg ikke om BMI lengre, men fokuserer mer på vekten og hvordan kroppen ser ut (tar bilder og video for å se forskjell) og hvordan klær passer.

Anonymkode: 1d2d6...85b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lengre noe spesifikt BMI-mål, men jeg ønsker at størrelse 38 skal passe komfortabelt.  Altså, jeg er ikke så høy og liker ikke trangt tøy, så med det mener jeg at det skal være bittelitt romslig.  Da jeg startet var størrelse 52 i snaueste laget...  Per i dag vet jeg ikke nøyaktig hvor mye jeg veier, men jeg er tett på målet nå, det vil si at jeg får på meg klær i den størrelsen, men det er ikke superbehagelig.

Så vet jeg jo at siden jeg har gått ned mange kilo, vil kroppen i større eller mindre grad bære preg av det uansett.

Anonymkode: 866ca...24d

[AnonymBruker]

Jeg er litt opptatt av de ja, men jeg har alltid ligget mellom 28-33, og det er jo såklart for mye. Jeg er på vei nedover nå, men vet rett og slett ikke hvor jeg vil trives best. Jeg ønsker nok å heller å ligge på 25 enn 19, for jeg trives med å ha litt former 🙂 Dessuten legger det seg stort sett på de rette stedene.

Anonymkode: 27fbb...63d

[AnonymBruker]

Så lenge jeg er innen normal bryr jeg meg ikke. Det er ganske stort spenn i antall kilo der. Jeg er liten og får opp at jeg burde veie mindre enn en fugleunge omtrent, men har alltid hatt god muskulatur/ vært naturlig sterk og hvis jeg går ned såpass langt at jeg nærmer meg nedre grense av normal så er jeg usunn. BMI er bare en slags peilepinn på om man er langt ute og kjøre, ikke noe å konstant i ha bakhodet. 

Anonymkode: a32fa...547

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke overhode. Jeg starta på 43 i BMI, det var ikke akkurat sjokkerende for meg eller ukjent at jeg var sykelig overvektig.

Jo lengre ned jeg kommer jo mindre rolle spiller BMI, jeg har blant annet mye løs hud som veier en del og påvirker BMI mer nå enn BMI er skapt for å forstå.

Midjemål og fett/muskelprosent er mer interessant som helsemarkører men heller ikke de kan si noe om helheten til min kropp.

Anonymkode: 6ab99...97b

[AnonymBruker]

Jeg undersøker det innimellom, vil jo ikke bli overvektig. Måler også midjen for å holde meg under 80 cm. BMI er et godt måleverktøy for de fleste, det er kun svære kroppsbyggere det ikke funker på. Hvis man er ærlig med seg selv, innser de aller fleste at det ikke gjelder dem.

Anonymkode: ffb16...b89

[AnonymBruker]

For meg er det viktig å ha et symbolsk "vekttak". Har gått ned 30 kg og har hatt rimelig stabil vekt i 7 år. Har bestemt at jeg aldri igjen skal gå over det. Det er faktisk ganske frigjørende. Fordi når jeg nærmer meg grensen etter typ jul eller utskeielser så er jeg nødt til å ta grep. Har bestemt meg at jeg aldri skal bli overvektig igjen, og vet hvor lett det er å skli ut. 

BMI-messig så er det lettere for meg å holde meg i øvre delen av BMI-normalen. Om jeg noen ganger får innfall om å bli slankere så minner jeg meg selv på at det ikke funker for meg som har hatt fedme. 

Men ja, da jeg slanket meg så var det viktig å sette et BMI mål på 24. Mulig at jeg kunne hatt like god helse på BMI 26 dersom jeg trente mer, mulig jeg kunne vært like frisk på en BMI på 22. (og sett bedre ut). Men av erfaring så vet jeg at å det å legge seg for lavt = gå på en overspisingssmell. 

Anonymkode: 33783...998

[SPOCA]

Nei, det bryr jeg meg ikke om i det hele tatt.

[Beloved]

Tja, jeg holder et lite øye med BMIen også (kommer opp automatisk i appen jeg bruker for å logge vekt), så jeg vet jo omtrent hvor den ligger hele tiden. 

Jeg har dessverre alltid vært "i rundeste laget" og i perioder gir jeg helt blaffen i vekt/kropp og bare spiser alt jeg har lyst på... Utrolig dumt for helsen sin del, selvfølgelig. På et punkt går jeg tom for klær som passer, og da skjerper jeg meg igjen. 

I mars i fjor var jeg oppe i en BMI på 35, det er HØYT men jeg "så det ikke" i speilet. Etter et år med å passe litt på matinntak og bevegelse, er jeg nå på rundt 27 og målet er å gå ned til 58 kg, som tilsvarer en BMI på 24, i løpet av sommeren. Så målet mitt er jo en "normalvektig" BMI, men samtidig er det vekten på 58 kg som er det jeg SER PÅ og har som mitt store mål til daglig.

De går jo veldig hånd i hånd, de to - vekt og BMI - siden høyden min ikke endrer seg underveis...

[AnonymBruker]

BMI har sine åpenbare begresninger så det er mest en tommelfingerregel, så jeg må innrømme jeg har sjekket BMI av nysgjerrighet på nåværende vekt og målvekt. Utover det er jeg mer opptatt av fettprosent og generell helse.

Anonymkode: e6f46...bbb