Hvordan komme over skuffelsen over seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg var i en to års lang helt på han jeg trodde var min sjelevenn. Etter en tid forsøkte han å være ærlig om hvem han var, men jeg var alt for hektet og forelsket til å ta det til meg. Jeg har skrevet mange innlegg om ham og meg her inne de siste årene. 

Han var selvsagt i et forhold og "skulle gå". Vårt forhold ble ekstremt destruktivt det siste året. Vi var begge destruktive. Men jeg mente det var situasjonen som bragte dette frem og trodde fortsatt på oss. Han sa han skulle ha meg, men jeg innser han bare ventet på at hektet mitt skulle gå over slik at han slapp å være den som brøt og knuste meg helt. Knuste han meg helt visste han at jeg kom til å fortelle kona hans, så han ventet på at følelsene mine skulle dø. Jeg trodde jeg ventet på ham, men alt jeg ventet på var at han skulle skuffe meg nok til at jeg trakk meg unna til slutt. 

 

Igjen sitter jeg med en enorm skuffelse over meg selv. Jeg satte alt i livet mitt på vent for ham i to år. Jeg ble ekstemt deprimert, til det nivået at jeg ikke fungerer i hverdagen. Jeg har klart å bryte med ham nå. Jeg klarer å se det hele klart. Jeg har vært sint på ham, ekstemt sint. Men jeg ser ham for hvem han er nå og sitter mer igjen med en enorm skuffelse over meg selv. Jeg kan også kjenne godhet for meg selv oppi det. Jeg kan syntes synd på meg selv som lot meg trollbinde for å til slutt bli knust. Men jeg er også utrolig skuffet over meg selv. 

Jeg er på vei til å komme meg videre. Men jeg er sliten og veien er lang. Hvordan komme seg over skammen og skuffelsen man får til seg selv? Skuffelsen over å ha vært så svak. Skuffelsen over å ha blitt så destruktiv? Lære av det har jeg jo gjort, men alt jeg ser er skuffelsen over meg selv. 

 

 

Jeg har søkt om hjelp fra psykolog, men får avslag og har ikke råd til privat hjelp. Så jeg har bare meg selv å lene meg på for å jobbe meg gjennom dette. Å prate med nettverket mitt kommer jeg ikke til å gjøre for jeg skammer meg for mye. Jeg strever med å komme meg videre og se hva jeg skal gjøre nå. Jeg tar små steg hver dag men så slås jeg i bakken igjen av slitenhet, sorg og skuffelse og det kjennes ut som at alle de små stegene er forgjeves.

Anonymkode: 0e70a...163

[AnonymBruker]

Anonymkode: 87983...8f5

[AnonymBruker]

Hvorfor forlot han ikke kona/samboeren? 

Anonymkode: 08a50...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor forlot han ikke kona/samboeren? 

Anonymkode: 08a50...b58

For min del er hans handlinger egentlig irrelevante. Jeg har brukt nok tid på å klandre ham, være sint på ham, skuffet over ham. Lurt på hvorfor han ikke valgte meg, hva hun hadde, skuffelsen over hva hun fikk og ikke jeg, hva om, hvis, hvordan. Men til syvende og sist ser jeg jo at han var en elendig og ynkelig mann. En mann som ikke ville gi tilbake det samme som han fikk av meg.

 

Nå sitter jeg igjen med følelsene mine ovenfor meg selv. Skuffelsen over at jeg virkelig trodde jeg skulle få ham. Skuffelsen over å ha vært naiv, blåøyd, forelsket i en som ikke fortjente det. Forelsket i en som var i et forhold, skuffet over at jeg ville ha ham, skuffet over alt. Hva hans handlinger har vært, er ikke det som står i mitt fokus lenger. Jeg har sluppet hekten min på ham, og retter ikke blikket mot å forstå ham lenger. Bare å forstå meg selv. Det er der fokuset må være nå. Men jeg forstår ikke og er bare skuffet over meg selv. 

Anonymkode: 0e70a...163

[AnonymBruker]

Syns vel kanskje denne kona fortjener å vite uansett. Mest sannsynlig har hun hatt mistanker, så burde ikke komme som et sjokk. Syns du burde ta en telefon eller i det minste sende henne en melding og forklare din side. Tenk hvor vondt du har nå, hva tror du hun har? 
håper du får god hjelp til å komme deg på beina igjen, og ha troen på deg selv. Nå skal du selv være i fokus, du skal få det bra med deg selv!

Anonymkode: 5ae4d...74a

[AnonymBruker]

Det beste er vel at du prøver å lage deg noen nye mål. Det kan være nye aktiviteter, reiser eller trening. Hva med en videreutdanning? Nye mål og delmål kan hjelpe deg med å skape avstand og se ting litt klarere. Det aller beste rådet er vel å holde på med noe som gir deg glede, så lenge du er der, er det ikke plass til så mye skuffelse. Enklere sagt enn gjort selvsagt, men hjernen kan trenes til å tenke annerledes. Lykke til!

Anonymkode: 55ab2...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

For min del er hans handlinger egentlig irrelevante. Jeg har brukt nok tid på å klandre ham, være sint på ham, skuffet over ham. Lurt på hvorfor han ikke valgte meg, hva hun hadde, skuffelsen over hva hun fikk og ikke jeg, hva om, hvis, hvordan. Men til syvende og sist ser jeg jo at han var en elendig og ynkelig mann. En mann som ikke ville gi tilbake det samme som han fikk av meg.

 

Nå sitter jeg igjen med følelsene mine ovenfor meg selv. Skuffelsen over at jeg virkelig trodde jeg skulle få ham. Skuffelsen over å ha vært naiv, blåøyd, forelsket i en som ikke fortjente det. Forelsket i en som var i et forhold, skuffet over at jeg ville ha ham, skuffet over alt. Hva hans handlinger har vært, er ikke det som står i mitt fokus lenger. Jeg har sluppet hekten min på ham, og retter ikke blikket mot å forstå ham lenger. Bare å forstå meg selv. Det er der fokuset må være nå. Men jeg forstår ikke og er bare skuffet over meg selv. 

Anonymkode: 0e70a...163

Shit happens...

Anonymkode: 87983...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Syns vel kanskje denne kona fortjener å vite uansett. Mest sannsynlig har hun hatt mistanker, så burde ikke komme som et sjokk. Syns du burde ta en telefon eller i det minste sende henne en melding og forklare din side. Tenk hvor vondt du har nå, hva tror du hun har? 
håper du får god hjelp til å komme deg på beina igjen, og ha troen på deg selv. Nå skal du selv være i fokus, du skal få det bra med deg selv!

Anonymkode: 5ae4d...74a

Nei, nei og atter nei...

Splitt og hersk er ikke en god løsning. Hold det for dere selv! 

Anonymkode: 87983...8f5

[AnonymBruker]

Tenker ikke det er rart du er skuffet over deg selv. Du var naiv, du har kastet bort år på et luftslott. 

Trenger du å omgjøre disse følelsene til noe?

Lov å angre på dumme ting man har gjort. Trenger ikke å koke i følelsene, eller bruke masse tid på å tenke ut hvorfor du tok de dumme valgene heller. 

Du gjør neppe samme greia igjen 

Anonymkode: 5353a...1a2

[Carrot]

du får det i allefall ikke bedre med deg selv så lenge du fortsetter kverne på dette og fortsetter gi det næring. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

For min del er hans handlinger egentlig irrelevante. Jeg har brukt nok tid på å klandre ham, være sint på ham, skuffet over ham. Lurt på hvorfor han ikke valgte meg, hva hun hadde, skuffelsen over hva hun fikk og ikke jeg, hva om, hvis, hvordan. Men til syvende og sist ser jeg jo at han var en elendig og ynkelig mann. En mann som ikke ville gi tilbake det samme som han fikk av meg.

 

Nå sitter jeg igjen med følelsene mine ovenfor meg selv. Skuffelsen over at jeg virkelig trodde jeg skulle få ham. Skuffelsen over å ha vært naiv, blåøyd, forelsket i en som ikke fortjente det. Forelsket i en som var i et forhold, skuffet over at jeg ville ha ham, skuffet over alt. Hva hans handlinger har vært, er ikke det som står i mitt fokus lenger. Jeg har sluppet hekten min på ham, og retter ikke blikket mot å forstå ham lenger. Bare å forstå meg selv. Det er der fokuset må være nå. Men jeg forstår ikke og er bare skuffet over meg selv. 

Anonymkode: 0e70a...163

Hva hun fikk? Hun «vant» er utro mann. Du hadde ikke stolt på han uansett. Så du har reddet deg fra et liv i usikkerhet. Og han hadde heller ikke baller nok å gå fra kona, ergo: ynkelig og patetisk! 

Anonymkode: 08a50...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, nei og atter nei...

Splitt og hersk er ikke en god løsning. Hold det for dere selv! 

Anonymkode: 87983...8f5

Så du mener at hvis din mann hadde vært utro over flere år så ville du ikke visst om det? 

Anonymkode: 5ae4d...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du mener at hvis din mann hadde vært utro over flere år så ville du ikke visst om det? 

Anonymkode: 5ae4d...74a

Hva er poenget med det? Da har han allerede gjort det. Det går ikke an å reversere en handling...

Jeg hadde satt pris på om han hadde innrømmet det selv. Det har jeg opplevd en gang. 

Anonymkode: 87983...8f5

[katties]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor forlot han ikke kona/samboeren? 

Anonymkode: 08a50...b58

Det her skjer i ganske mange tilfeller. Folk forlater ikke samboeren fordi de får litt nytt liv i forholdet igjen etter at de har vært utro... med mindre den andre parten finner dette ut OG dumer dem. Altså er personen på si bate en krykke for dem til de ikke trenger dem lengre. Moren min hadde et slikt forhold. Mannen var "allerede ferdig" med samboeren og måtte "bare finne en ny bolig". Moren min skilte seg for denne fyren og flyttet vekk fra faren min. Denne fyren ombestemte seg etter hvert, og er fortsatt med samboeren, 20 år senere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du mener at hvis din mann hadde vært utro over flere år så ville du ikke visst om det? 

Anonymkode: 5ae4d...74a

Det vil neppe føles som en barmhjertig handling hvis elskerinnen kommer med slik etter informasjon etter at utroskapen er ferdig... Tror alle ville vært skeptisk til motivasjonen til elskerinnen i en slik setting 

Anonymkode: 5353a...1a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det vil neppe føles som en barmhjertig handling hvis elskerinnen kommer med slik etter informasjon etter at utroskapen er ferdig... Tror alle ville vært skeptisk til motivasjonen til elskerinnen i en slik setting 

Anonymkode: 5353a...1a2

Det lukter forsmådd kvinne lang vei...

Anonymkode: 87983...8f5