Hva hjelper deg gjennom avstanden?

[AnonymBruker]

Det er 3 dager siden sist kontakt med han jeg likte altfor godt, som ikke likte meg tilbake på samme måte. Til sammen 6 år med venting, håping,  "kanskje han våkner snart". Ett par mnd uten kontakt for 3 år siden som ble gjennopptatt fordi jeg ikke orket å ikke ha kontakt lengre. Jeg var knust når han sa nei til å være kjærester, han kunne ikke brydd seg mindre har jeg funnet ut i ettertid. 

Vi gled sakte men sikkert tilbake i gammel, men endret rutine. Vi gikk fra å møtes etter arbeidstid/i mine barnefrie uker til å kun møtes før leggetid. Vi gikk fra å se filmer sammen, lage middag sammen, finne på ting utenfor huset fire vegger til å bare ha sex/sove sammen. Jeg elsker nærhet, og å ligge inntil han var den beste følelsen. At han holdt rundt meg, dro meg inntil seg og holdt meg hardt var fantastisk. 

I 6 år har det ikke vært noen andre. Jeg har ikke giddet, for det har kun vært han jeg har hatt lyst på. Kun han jeg har villet ligge inntil. Jeg kan (mest sannsynlig) ikke si det samme om han. Jeg mistenker at han både har gått på dater og hatt sex med andre. Det er vondt å tenke på. 

I helgen skulle han på fest. Jeg fikk en fellessnap lørdag kveld og har ikke hørt fra han siden. Jeg har heller ikke tatt kontakt. Det er uvant etter 3 år med daglige snapper. Daglige god morgen, god natt og alt i mellom. Har ei stund kjent på at jeg er ferdig. Jeg er lei av å vente. Jeg er lei av å prioritere han, mens han aldri prioritere meg. Det har gått noen tårer, tankene går i ett kjør. Jeg savner han, jeg vil kjenne armene hans rundt meg. Det går vel over.

På insta har det dukket opp flere tekster de siste dagene. 2 av dem traff meg veldig. 

Hva hjalp/hjelper deg gjennom avstanden? Gjennom savnet? Tok det lang tid før du ikke ble knust/tok til tårene av å tenke på han/henne?

Anonymkode: 51f8a...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det er 3 dager siden sist kontakt med han jeg likte altfor godt, som ikke likte meg tilbake på samme måte. Til sammen 6 år med venting, håping,  "kanskje han våkner snart". Ett par mnd uten kontakt for 3 år siden som ble gjennopptatt fordi jeg ikke orket å ikke ha kontakt lengre. Jeg var knust når han sa nei til å være kjærester, han kunne ikke brydd seg mindre har jeg funnet ut i ettertid. 

Vi gled sakte men sikkert tilbake i gammel, men endret rutine. Vi gikk fra å møtes etter arbeidstid/i mine barnefrie uker til å kun møtes før leggetid. Vi gikk fra å se filmer sammen, lage middag sammen, finne på ting utenfor huset fire vegger til å bare ha sex/sove sammen. Jeg elsker nærhet, og å ligge inntil han var den beste følelsen. At han holdt rundt meg, dro meg inntil seg og holdt meg hardt var fantastisk. 

I 6 år har det ikke vært noen andre. Jeg har ikke giddet, for det har kun vært han jeg har hatt lyst på. Kun han jeg har villet ligge inntil. Jeg kan (mest sannsynlig) ikke si det samme om han. Jeg mistenker at han både har gått på dater og hatt sex med andre. Det er vondt å tenke på. 

I helgen skulle han på fest. Jeg fikk en fellessnap lørdag kveld og har ikke hørt fra han siden. Jeg har heller ikke tatt kontakt. Det er uvant etter 3 år med daglige snapper. Daglige god morgen, god natt og alt i mellom. Har ei stund kjent på at jeg er ferdig. Jeg er lei av å vente. Jeg er lei av å prioritere han, mens han aldri prioritere meg. Det har gått noen tårer, tankene går i ett kjør. Jeg savner han, jeg vil kjenne armene hans rundt meg. Det går vel over.

På insta har det dukket opp flere tekster de siste dagene. 2 av dem traff meg veldig. 

Hva hjalp/hjelper deg gjennom avstanden? Gjennom savnet? Tok det lang tid før du ikke ble knust/tok til tårene av å tenke på han/henne?

Anonymkode: 51f8a...ccb

Fokuser på deg selv ❤️ Å elske seg selv er medisin. Forstår veldig godt at det gjør vondt. Han kan du ikke endre, men du kan endre hvordan du selv tenker om det, og om nødvendig kutt han ut av livet ditt, for å gi plass til den viktigste personen i livet ditt. Nemlig deg selv ❤️ 

Anonymkode: dcada...b89