Date en med avhengig personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kjent med en, eller mer konkret datet en mann i et parr måneder nå. Å jeg har begynt å bli litt betatt. Vi var sammen i går og han fortalte meg da at han har avhengig personlighetsforstyrrelse. 
Ut i fra det jeg har hørt og nå også lest om denne personlighetsforstyrrelsen, vil mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen er redd for å være alene og gjerne vil være i forhold, men kan være ukritiske til hvem og om det faktisk er reelle følelser, så lenge det er noen. 
Jeg har også lest at de strekker seg langt for å please den andre, noe som gjør meg usikker på om de fine sidene og tingene vi har gjort sammen er reelle og genuint fordi han er sånn som person og liker de samme tingene som meg,  eller om han aktivt streber etter å gjøre meg fornøyd. 
jeg syns uansett han er en fin person, men jeg vil ikke gå mer inn i dette om det er basert på at jeg har følelser og han er redd for å være alene. 
 

håper ingen tar det feil opp, eller opplever at jeg har ordlagt meg på en nedsettende måte, jeg syns det er vanskelig å formulere min bekymring uten å skulle virke dømmende eller ufin. Men jeg ønsker ikke han noe vondt overhode, og kommer ikke til å kutte han ut momentant, men være der som en venn om han ønsker det, om jeg nå finner ut at dette ikke funker.
 

er det noen med noe erfaring eller gode råd?  

Anonymkode: 769ad...60b

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått videre fra han.

Anonymkode: 705e4...6c5

[Coachshinny]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har blitt kjent med en, eller mer konkret datet en mann i et parr måneder nå. Å jeg har begynt å bli litt betatt. Vi var sammen i går og han fortalte meg da at han har avhengig personlighetsforstyrrelse. 
Ut i fra det jeg har hørt og nå også lest om denne personlighetsforstyrrelsen, vil mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen er redd for å være alene og gjerne vil være i forhold, men kan være ukritiske til hvem og om det faktisk er reelle følelser, så lenge det er noen. 
Jeg har også lest at de strekker seg langt for å please den andre, noe som gjør meg usikker på om de fine sidene og tingene vi har gjort sammen er reelle og genuint fordi han er sånn som person og liker de samme tingene som meg,  eller om han aktivt streber etter å gjøre meg fornøyd. 
jeg syns uansett han er en fin person, men jeg vil ikke gå mer inn i dette om det er basert på at jeg har følelser og han er redd for å være alene. 
 

håper ingen tar det feil opp, eller opplever at jeg har ordlagt meg på en nedsettende måte, jeg syns det er vanskelig å formulere min bekymring uten å skulle virke dømmende eller ufin. Men jeg ønsker ikke han noe vondt overhode, og kommer ikke til å kutte han ut momentant, men være der som en venn om han ønsker det, om jeg nå finner ut at dette ikke funker.
 

er det noen med noe erfaring eller gode råd?  

Anonymkode: 769ad...60b

Hei❤️ Dere har kjent hverandre i 2 måneder. Jeg tenker at dette er en tillitserklæring at han forteller deg om sin lidelse nå.

Har han selv utdyper lidelsen å forklart mer om den. Hvis du liker han godt, ville jeg ventet med å avfeie han. Det kan absolutt være en fin mann allikevel 🫶

[AnonymBruker]

Dette er et slikt tilfelle hvor du må løpe din vei. 

Anonymkode: c8d06...f74

[Capazitet]

Ingen er en vandrende diagnose eller sykdom. Se det an hvordan det utvikler seg. Sikker på at han har positive sider.

[AnonymBruker]

Ikke løp enda. Gi han en sjanse, men hvis det dukker opp noen røde flagg ville jeg ha reflektert og vurdert situasjonen. Altså om du vil fortsette den romantiske relasjonen😊

Anonymkode: d0bb2...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke løp enda. Gi han en sjanse, men hvis det dukker opp noen røde flagg ville jeg ha reflektert og vurdert situasjonen. Altså om du vil fortsette den romantiske relasjonen😊

Anonymkode: d0bb2...fa5

 jeg ville jo i utgangspunktet fortsette den romantiske relasjonen.
til nå har det ikke vært noen røde flagg i det hele tatt, noe som har gjort at jeg har tenkt at dette må jo være drømmemannen. Men etter at han fortalte og jeg leste litt om personlighetsforstyrrelsen, lurer jeg på om de manglende røde flaggene er et rødt flagg i seg selv, fordi han streber etter å tilfredsstille meg. 

Anonymkode: 769ad...60b

[AnonymBruker]

Coachshinny skrev (21 minutter siden):

Hei❤️ Dere har kjent hverandre i 2 måneder. Jeg tenker at dette er en tillitserklæring at han forteller deg om sin lidelse nå.

Har han selv utdyper lidelsen å forklart mer om den. Hvis du liker han godt, ville jeg ventet med å avfeie han. Det kan absolutt være en fin mann allikevel 🫶

Ja, jeg ser på det som en stor tillitserklæring, og er veldig stolt over å få være en han er trygg nok på til å fortelle det til. 
Han har ikke utdypt noe særlig selv, og jeg må ærlig innrømme at jeg er redd for å spørre eller grave i noe mer enn hva han selv tar initiativ til å fortelle. 
Jeg liker han veldig godt, og han er absolutt en fin mann, jeg bare blir så usikker på om vi er interessert i denne relasjonen med samme grunnlag🥹

Anonymkode: 769ad...60b

[Menchit]

Personlighetsforstyrrelser kan være alvorlig, men samme personlighetsforstyrrelse kan også være helt "ufarlig".

Det kommer bla an på hvor på skalaen han ligger, altså hvor mange/sterke trekk han har. Selv om han i i utgangspunktet kan ha hatt store problemer, kan han ha gått i terapi og lært seg å håndtere den. 

Dessuten har det alt å si hvordan resten av personligheten hans er, har han trekk fra flere pf? Er han i utgangspunktet en krevende person, eller i motsatt retning en veldig easy going fyr. Alt dette og mye mer vil virke inn.

Det trenger ikke være noe problem, men det kan være det. Bruk god tid, bli godt kjent, følg med på hvordan han løser/reagerer ved uenighet, problemer som må løses. Hvordan er livet hans ellers? Har han kontakt med famile, eventuelt en god grunn til ikke? Sosiale relasjoner og arbeidsliv, styring på ting som bolig økonomi osv.

 

Jeg er (blitt) veldig forsiktig etter 2 forhold som har gjort meg syk. Tar ikke sjanser hvis jeg ser tegn til kontroll, aggresjon og slike ting. Men en diagnose i seg selv er ikke nødvendigvis negativt. Det betyr vel og at han har gått i terapi regner jeg med. Det er et pluss i min bok hvis en mann av egen fri vilje har søkt terapi. Men jeg er i 40 årene og det er kanskje vanligere blant yngre.