Foreldrene har stor påvirkning på hva jeg skal bli

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er gradert sykemeldt for tiden pga at jeg har slitt psykisk en periode etter dårlig arbeidsmiljø og å ha vært i et dårlig forhold. Er i samtale med psykisk helse i kommunen og er på bedringens vei. 

Jeg gikk naturbuk på videregående med generell studiekompetanse og trivdes ekstremt godt med dette, hadde null fravær og veldig gode karakterer. Etter det, så fikk jeg litt panikk på at jeg måtte bli noe med en gang og ikke ta friår (foreldre presset også på her), så begynte først på et studie hvor jeg sluttet, og deretter på et annet studie hvor jeg også sluttet etter kort tid. Det siste studiet var veldig teoretisk tungt og intenst, og det gikk så innmari på psyken å ikke trives.

Det er litt over et år siden jeg sluttet på studiet, og til nå har jeg jobbet som lærervikar både på skole og sfo, men også på yrkesfag på den vgs`n jeg selv gikk på. Jeg har hele tiden tenkt at jeg kanskje ikke passer inn på en høyskoleutdanning, da jeg fort synes det blir intenst med masse teori og eksamener, og særlig over flere år. Jeg er også lei av å ikke ha en fast jobb og inntekt.

Jeg har derfor tenkt at et fagbrev er veien å gå for min del. Man slipper studielån (noe jeg har mye av allerede), man får bruke kroppen og gjøre noe praktisk og man får litt lønn under selve utdanningen. Jeg vurderte først barne- og ungdomsarbeider, men her er lønnen lav og utviklingsmulighetene dårlige, man får jo heller ikke brukt kroppen veldig aktivt. Derfor har jeg siktet meg litt inn på enten rørlegger eller elektriker, men her er foreldrene uenige. De mener jeg passer best på skolen eller på et sykehjem, men selv om jeg er glad i mennesker i alle aldre, så ser jeg ikke en jobb som barne-og ungdomsarbeider eller det å jobbe turnus innen helse som noe som frister meg.

Foreldrene mine har jo vært en stor påvirkning i de utdanningene jeg har prøvd til nå, og jeg har jo endt opp med å ikke trives i de. Jeg har alltid hatt et godt forhold til foreldrene mine, og har jo alltid vært av den oppfatningen at de vet best. Så det er jo litt skummelt å kanskje skulle velge noe de mener jeg absolutt ikke passer til og kommer til å trives med. De mener jeg begynner å bli såpass voksen nå (er 22 år) og at jeg ikke kan velge feil en gang til, så nå må jeg være helt sikker. Og at yrker som elektriker eller rørlegger er mannsdominerte og at jeg kommer til å bli overkjørt.

jeg er ikke veldig handy av meg, men det er fordi jeg aldri helt har fått prøvd meg ordentlig innenfor det heller gjennom livet. Jeg vet at jeg er nøye, pliktoppfyllende og liker å pusle med ting på egenhånd og oppnå et bra resultat. Bryr meg ikke om å stå ute i vær og vind og er veldig glad i kundekontakt. Jeg tenker at alt kan læres, og man vet jo ikke om man vil trives før man har prøvd. Det er vel ikke så farlig å sende en melding til en bedrift og høre om jeg kan komme å følge de gjennom en arbeidsdag eller to?

Kjenner foreldrene barna sine best, eller skal man "trosse" de når det kommer til yrkesvalg? Tror dere jeg er helt på bærtur med yrkene jeg vurderer?

 

Anonymkode: f1ff6...20d

[AnonymBruker]

Du skal velge det som er rett for deg. Mine barn/unge voksne velger helt fritt. En er i gang med høyskoleutdanning, en er i ferd med læretid. Jeg er like stolt av dem begge. 

Hospitering er lurt for å bli kjent med ulike yrker

Anonymkode: dff78...bc1

[AnonymBruker]

Du skal ikke velge det foreldrene dine sier, men noe du selv er interessert i. 
 

Har du noe kontakt med Nav kontoret? Siden du er såpass ung er du vel under ungdomsgarantien så da har du rett på hjelp fra Nav. https://www.nav.no/fullfore-utdanning#ungdomsgaranti
 

Anonymkode: 1444b...6b2

[AnonymBruker]

Noenganger kan det lønne seg å ha en ordentlig dialog, skriv gjerne ned for- og imot for de forskjellige valgene og se hva som viser seg for deg. Tvang fungerer ikke, samtidig sitter de inne med veldig mye livserfaring, kunnskap og de kjenner deg godt. Deres jobb er å lose deg frem til målene dine, men de kan ikke tvinge deg eller gjøre jobben for deg. Du er voksen du bestemmer, men en ordentlig dialog kan åpne øynene og muligheter som ellers ville hold seg skjult.

Med det sagt tror jeg du undervurderer bua yrket veldig, det er VELDIG variert og går over mange forskjellige arbeidsoppgaver og arbeidsplasser, og JA den er ofte veldig fysisk! Kanskje vurdere noen form for utplassering for å se hva det faktisk dreier seg om før du sier nei på grunn av det du TROR du vet?

Anonymkode: d669f...63f

[AnonymBruker]

Det dine foreldre har forsøkt deg til å ta, det har jo vist seg å være feil hver gang.

Da er det på tide å stole på deg selv nå og gå for det du liker, det du kan ha det godt med å jobbe med!

Å hospitere ulike steder høres veldig lurt ut, så gjør det!

Stol på deg selv - lykke til med utdanning

Anonymkode: d6d59...efe

[AnonymBruker]

Jeg trosset mine foreldres meninger om Mitt liv. Heldigvis. 

Anonymkode: 22bc3...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei!

Jeg er gradert sykemeldt for tiden pga at jeg har slitt psykisk en periode etter dårlig arbeidsmiljø og å ha vært i et dårlig forhold. Er i samtale med psykisk helse i kommunen og er på bedringens vei. 

Jeg gikk naturbuk på videregående med generell studiekompetanse og trivdes ekstremt godt med dette, hadde null fravær og veldig gode karakterer. Etter det, så fikk jeg litt panikk på at jeg måtte bli noe med en gang og ikke ta friår (foreldre presset også på her), så begynte først på et studie hvor jeg sluttet, og deretter på et annet studie hvor jeg også sluttet etter kort tid. Det siste studiet var veldig teoretisk tungt og intenst, og det gikk så innmari på psyken å ikke trives.

Det er litt over et år siden jeg sluttet på studiet, og til nå har jeg jobbet som lærervikar både på skole og sfo, men også på yrkesfag på den vgs`n jeg selv gikk på. Jeg har hele tiden tenkt at jeg kanskje ikke passer inn på en høyskoleutdanning, da jeg fort synes det blir intenst med masse teori og eksamener, og særlig over flere år. Jeg er også lei av å ikke ha en fast jobb og inntekt.

Jeg har derfor tenkt at et fagbrev er veien å gå for min del. Man slipper studielån (noe jeg har mye av allerede), man får bruke kroppen og gjøre noe praktisk og man får litt lønn under selve utdanningen. Jeg vurderte først barne- og ungdomsarbeider, men her er lønnen lav og utviklingsmulighetene dårlige, man får jo heller ikke brukt kroppen veldig aktivt. Derfor har jeg siktet meg litt inn på enten rørlegger eller elektriker, men her er foreldrene uenige. De mener jeg passer best på skolen eller på et sykehjem, men selv om jeg er glad i mennesker i alle aldre, så ser jeg ikke en jobb som barne-og ungdomsarbeider eller det å jobbe turnus innen helse som noe som frister meg.

Foreldrene mine har jo vært en stor påvirkning i de utdanningene jeg har prøvd til nå, og jeg har jo endt opp med å ikke trives i de. Jeg har alltid hatt et godt forhold til foreldrene mine, og har jo alltid vært av den oppfatningen at de vet best. Så det er jo litt skummelt å kanskje skulle velge noe de mener jeg absolutt ikke passer til og kommer til å trives med. De mener jeg begynner å bli såpass voksen nå (er 22 år) og at jeg ikke kan velge feil en gang til, så nå må jeg være helt sikker. Og at yrker som elektriker eller rørlegger er mannsdominerte og at jeg kommer til å bli overkjørt.

jeg er ikke veldig handy av meg, men det er fordi jeg aldri helt har fått prøvd meg ordentlig innenfor det heller gjennom livet. Jeg vet at jeg er nøye, pliktoppfyllende og liker å pusle med ting på egenhånd og oppnå et bra resultat. Bryr meg ikke om å stå ute i vær og vind og er veldig glad i kundekontakt. Jeg tenker at alt kan læres, og man vet jo ikke om man vil trives før man har prøvd. Det er vel ikke så farlig å sende en melding til en bedrift og høre om jeg kan komme å følge de gjennom en arbeidsdag eller to?

Kjenner foreldrene barna sine best, eller skal man "trosse" de når det kommer til yrkesvalg? Tror dere jeg er helt på bærtur med yrkene jeg vurderer?

 

Anonymkode: f1ff6...20d

Tror du må ha vgs om elektrikker. Men snekker der kan du begynne  å ta fagbrev etterhvert. Ei jeg kjennee driver med flis  legging.

Ellers  kan fag butikk  være noe kanskje,  om du liker  å jobbe med folk. Veldig mye å lære, og mye aktivitet om du er i byggevare butikk. Ok lønn. Ikke i starten da.

Uansett  du er 22 år, og tenker du må ta egne valg

Anonymkode: 93fae...3f6

[AnonymBruker]

Du er jo en som tydeligvis liker å ta i et tak og jobbe ute. Men om du liker kundekontakt så er Kansje gartner eller noe sånt noe? Kansje du kunne sikte deg inn på å ha eget hagesenter, feks. 

Anonymkode: de1e1...0bf