Samboer som ghoster

[AnonymBruker]

Hei. Tenkte å lufte tanken med hva man gjør med en samboer som finner på å ghoste deg. Synes det er så ufint. Dette skjer når vi har vært uenige om noe eller at jeg sier ifra om noe. Hen har vært på jobbreise siden onsdag og ikke hørt noe fra hen siden fredag. Synes det blir en ufin offer rolle hen prøver seg på, etter at jeg gir beskjed om at noe kanskje kunne blitt sagt på en annen måte eller at jeg ikke liker at hen gjør xxx. Borte blir hen da! Var mye av dette før vi flyttet sammen, så ikke like ofte det siste året. Likevel synes jeg at det er en fryktelig uting å gjøre mot partner. 
 

Hvordan håndterer en slikt? 

Anonymkode: b5884...e12

[AnonymBruker]

Det heter "silent treatment". Finnes mye god info om det på nett. 

Anonymkode: 61594...f71

[AnonymBruker]

Fremmede ghoster.

Folk i relasjoner utsetter partner for silent treatment. En form for psykisk mishandling om det blir utført "riktig"...

Anonymkode: 160ca...423

[AnonymBruker]

Hva kan man egentlig forvente av en person som til og med er forvirret om sitt eget kjønn?

Anonymkode: a798b...37c

[AnonymBruker]

Ignorer samboer tilbake. Ikke mas, ikke gi et pip fra deg. Lev ditt eget liv parallelt med denne samboeren. 

Og etter hvert flytter dere fra hverandre. 

Anonymkode: 4379f...b43

[Helene]

Min x ghostet meg flere ganger gjennom samboerskapet. Han blokkerte meg også både på tlf og på nett. I dag går jeg i behandling hos psykolog, hun er sjøklar på at dette er psykisk vold. 

Endret 24. februar av Helene
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Man håndterer det ved å si at det ikke er greit 1. gangen det skjer. Skjer det igjen, gjør man det slutt. 
 

Skjønner ikke hvorfor du gadd å flytte sammen med han (eller henne) når dette skjedde før dere var samboere også.

Anonymkode: ab254...a78

[AnonymBruker]

Du var klar over at han bedrev med denne umodne oppførselen før dere flyttet sammen. Det er ikke slik at problemer fordufter av seg selv når man flytter sammen.

Denne oppførselen har han nok fått inn med morsmelka, så ville ikke turt å håpe at det går over. Da har du to valg. Leve med det eller dumpe han.

Anonymkode: 67d92...244

[AnonymBruker]

Helene skrev (På 24.2.2025 den 18.34):

Min x ghostet meg flere ganger gjennom samboerskapet. Han blokkerte meg også både på tlf og på nett. I dag går jeg i behandling hos psykolog, hun er sjøklar på at dette er psykisk vold. 

Helt enig med psykologen din. Sånn oppførsel skaper jo enorm usikkerhet og det er da veldig fort gjort at man begynner å tekkes partner for å unngå denne straffen og at man blir overbevist om at det er man selv som er problemet, ikke den som driver med sterk manipulering og psykisk vold.

Litt (Eller veldig) på siden; ordet "sjøklar " , aldri hørt før, er det et vanlig ord som har gått meg hus forbi?

Anonymkode: 55425...a7f

[AnonymBruker]

Det er silent treatment, og det går under psykisk vold, så bare kom deg bort. Jeg forstår det slik at dere har snakket om dette før, og det hjalp tydeligvis ikke, og da er det ikke noe å bygge et samliv på.

Hvordan er han ellers i hverdagen? Er han bare snill og grei, eller gjør/sier han ting for å trykke deg ned, ødelegger selvtilliten din, får deg til å tvile på deg selv og din egen verdi?

Jeg levde i et slikt forhold, der det hovedsakelig var psykisk vold, men også endel materiell-, økonomisk- og latent vold, og noe fysisk. Silent treatment var noe av det jeg ble utsatt for, det kunne gå dager og gjerne mer enn en uke, uten at han sa et ord til meg, utenom når han var sint og irritert for noe, da fikk jeg høre det, i form av hvor dum og håpløs jeg var, jeg var bare en verdiløs alenemor fra feil side av byen som skulle være heldig for at han orket å holde ut med meg, for det er det ingen andre som hadde giddet. Jeg kan fortelle masse, men  poenget er at slike menn (ja, det finnes slike kvinner også) aldri endrer seg, de tror de har retten til å være som dem er, og har ingen problemer med å si at de vet best, og at man overdriver og dikter opp historier.

Jeg rømte mange ganger, men siste gangen var når han ble fysisk mot barnet mitt, ved å dytte henne med all kraft, med begge hender, slik at hun for gjennom hele stuen, da våknet jeg helt! Og jeg som trodde jeg hadde skjermet henne, hadde ikke klart det. Hun sa selv en gang til meg, da hun var 5 år, at: "sant vi flyttet fra xxx fordi han var slem mot deg?"

Jeg gikk var 4 år i behandling etterpå, og fremdeles er jeg preget av de årene, selv om det er 14-15 år siden jeg flyttet for godt.

Dette ble unødig langt, men det er egentlig en mye lengre historie, det jeg vil frem til er at det ikke er ok på noe vis å behandle partneren sin slik. Det er kun for å markere seg og bruke makt overfor den andre. 

Om du kjenner deg igjen i det andre jeg nevner over her, så bør det ikke være tvil, men om han ikke er slik, men egentlig bare snill og grei ellers, så ville jeg satt meg ned og forklart i klartekst at dette var siste gangen han gjorde noe slik og at du ikke finner deg i det, og at du avslutter forholdet om det er en antydning til at han glir tilbake til gamle vaner.

Anonymkode: ebd6c...587

[Helene]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er silent treatment, og det går under psykisk vold, så bare kom deg bort. Jeg forstår det slik at dere har snakket om dette før, og det hjalp tydeligvis ikke, og da er det ikke noe å bygge et samliv på.

Hvordan er han ellers i hverdagen? Er han bare snill og grei, eller gjør/sier han ting for å trykke deg ned, ødelegger selvtilliten din, får deg til å tvile på deg selv og din egen verdi?

Jeg levde i et slikt forhold, der det hovedsakelig var psykisk vold, men også endel materiell-, økonomisk- og latent vold, og noe fysisk. Silent treatment var noe av det jeg ble utsatt for, det kunne gå dager og gjerne mer enn en uke, uten at han sa et ord til meg, utenom når han var sint og irritert for noe, da fikk jeg høre det, i form av hvor dum og håpløs jeg var, jeg var bare en verdiløs alenemor fra feil side av byen som skulle være heldig for at han orket å holde ut med meg, for det er det ingen andre som hadde giddet. Jeg kan fortelle masse, men  poenget er at slike menn (ja, det finnes slike kvinner også) aldri endrer seg, de tror de har retten til å være som dem er, og har ingen problemer med å si at de vet best, og at man overdriver og dikter opp historier.

Jeg rømte mange ganger, men siste gangen var når han ble fysisk mot barnet mitt, ved å dytte henne med all kraft, med begge hender, slik at hun for gjennom hele stuen, da våknet jeg helt! Og jeg som trodde jeg hadde skjermet henne, hadde ikke klart det. Hun sa selv en gang til meg, da hun var 5 år, at: "sant vi flyttet fra xxx fordi han var slem mot deg?"

Jeg gikk var 4 år i behandling etterpå, og fremdeles er jeg preget av de årene, selv om det er 14-15 år siden jeg flyttet for godt.

Dette ble unødig langt, men det er egentlig en mye lengre historie, det jeg vil frem til er at det ikke er ok på noe vis å behandle partneren sin slik. Det er kun for å markere seg og bruke makt overfor den andre. 

Om du kjenner deg igjen i det andre jeg nevner over her, så bør det ikke være tvil, men om han ikke er slik, men egentlig bare snill og grei ellers, så ville jeg satt meg ned og forklart i klartekst at dette var siste gangen han gjorde noe slik og at du ikke finner deg i det, og at du avslutter forholdet om det er en antydning til at han glir tilbake til gamle vaner.

Anonymkode: ebd6c...587

Jeg har kommet meg ut, 2 år siden, men sliter med ettervirkninger. Men du nevner noe jeg aldri har tenkt på før. Endel materiell-, økonomisk-, og latent vold. Har laget en liste over mine eiendeler som han har ødelagt, trodde dette bare var for egen påminnelse om hva jeg ikke ønsker, jeg tar vare på det jeg eier. Økonomisk, jeg betalte 50% av alt, tross han tjente dobbelt så mye som meg. Måtte tom bruke sparepenger på enkelte ting. Latent vold, de siste 2 årene begynte han å bli brutal. Han banket ikke meg, men holdt meg fast i enkelte situasjoner så jeg fikk blåmerker oppover armene. Det var da jeg påpekte at jeg var uenig i ting og ikke gav meg. Jeg var klok nok til å ta bilde av dette. 

I etterkant av dette forholdet har jeg vært verdens største diplomat  

Jeg følte aldri behov for å rømme. X var ikke så brutal. Endel av årene hadde jeg full kontroll, ting skjer gradvis. Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte gå. 

Mannen respekterte meg ikke og oppførte seg som en 15 år tenåring. Jeg gikk. Det var tøft da jeg på et tidspunkt trodde jeg skulle bli gammel sammen med han. 

Å både lufte ting her på KG, og få bruke dagboken har hjulpet meg. Dagboken, få ut frustrasjon. Enkelte situasjoner, råd. Nå er jeg noe sær. Jeg hører nødvendigvis ikke på råd. Men, det er fint å få innspill. 

I dag har jeg flyttet fra mannen. Nok var nok.
 

[AnonymBruker]

Hvordan man håndterer slikt? Etter gang nummer en hadde han fått en kraftig advarsel om at slik oppførsel var uakseptabel. Etter gang nummer to hadde han blitt en ex.

Jeg hadde aldri rukket å komme så langt at jeg hadde flyttet sammen med en person som holdt på slik.

Du velger ikke hvordan andre prøver å behandle deg, men du velger hva du aksepterer, og du velger konsekvenser.

Anonymkode: dbe40...9ba

[Helene]

Godt sagt. Jeg er vant med å akseptere ting. Dette er pga oppvekst. Underveis i dette samboerskapet prøvde jeg å be om støtte fra familie. Svaret jeg fikk; du har jo noen utfordringer, vær glad for mannen som er der for deg. Nå var ikke mannen der for meg. Selv da jeg mistet min søster. Jeg støttet mine foreldre i alt. Selv sto jeg alene. 

Å være alene i et forhold er tungt. Å ikke få støtte fra familie er værre. Skjønner i dag at ingenting har endret seg siden jeg var 16 år. Mor mener jeg skulle godta ting, bare jeg hadde en mann. 

Jeg aksepterer ikke ting i dag. Jeg dro ifra X.  Kunne  ikke leve etter X sine regler. Har skjønt i dag at X utnyttet meg. Jeg er treg trønder. 

Å håndtere psykisk mishandling er vanskelig. En ting er å forholde seg til x. En annen ting er når nærmeste familie mener jeg er vanskelig og har tatt feil.

. Nå er det 40 år siden jeg flyttet hjemmefra. Jeg orket ikke dobbelt moral.