Pappaperm og bestemt mor.

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har nylig gått ut i pappaperm, mor er tilbake i jobb, noe hun ikke trives med. Det er jo forståelig da det ikke er noe man heller vil en og være hjemme med barnet sitt.

 

I permisjonstiden hun selv hadde var hun veldig bestemt. Jeg snorker og må sove på eget rom. Jeg kunne ikke sove alene med barnet, ikke noen timer, selv etter at han ikke er behov av mat på natt lengre. Hun sier hun konstant er trøtt og sliten men jeg får ikke lov til og hjelpe.

 

Nå er jeg i permisjon. Det meste går fint men hun er fremdeles bestemt på at jeg ikke skal sove med han fordi jeg snorker og kan vekke han. Samtidig sier hun at hun ikke får sove i noen av de andre sengene. Jeg fikk for første gang lov til og legge babyen min nå, det gikk kjempe bra. Når han våknet etter noen timer gikk jeg for og trøste, han smilte og sovnet sakte mens han koset meg på armen. For meg var det magisk.

 

Så det gjør ekstremt vondt at jeg aldri får oppleve en natt hvor jeg sover med han. Dette blir mest sannsynlig min første og siste. Det knyter seg inni meg. Jeg har prøvd og ta det opp men da blir det ofte irritasjon eller svarene som jeg nevnte over.

 

Hva gjør jeg? Er det feil at jeg også har lyst til og gi/få nærhet til babyen min? Eller burde jeg bare gi etter, akseptere at mor er sliten og at hun vil få det på sin måte.

 

Takk for tilbakemeldinger.

Anonymkode: 5e289...59e

[AnonymBruker]

Har hun sagt hvorfor du ikke får lov å legge babyen? Det høres jo veldig rart ut.

Anonymkode: a0b4d...2af

[ddkong]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har hun sagt hvorfor du ikke får lov å legge babyen? Det høres jo veldig rart ut.

Anonymkode: a0b4d...2af

Det er noe jeg har begynt med nylig. Hovedsaklig handler det om og sove med babyen atm. Men svaret til spørsmålet ditt så handlet det ofte om at det var hun som gjorde det, han trengte ikke at jeg plutselig begynte, eller at det hun ikke orker skrik om han skal bli vandt til meg.

[AnonymBruker]

ddkong skrev (6 minutter siden):

Det er noe jeg har begynt med nylig. Hovedsaklig handler det om og sove med babyen atm. Men svaret til spørsmålet ditt så handlet det ofte om at det var hun som gjorde det, han trengte ikke at jeg plutselig begynte, eller at det hun ikke orker skrik om han skal bli vandt til meg.

Du må ikke la henne kjøre over deg sånn. Med mindre det er gode grunner for å la være, skal du også selvsagt få gjøre slike ting og knytte bånd med babyen deres. 

Anonymkode: a0b4d...2af

[AnonymBruker]

"Hvis du ikke engang kan la meg prøve å ha babyen med meg på natt og se hvordan det fungerer, kan du i alle fall ikke klage på at du er sliten, for da har du valgt å gjøre det sånn selv."

Anonymkode: 53443...612

[AnonymBruker]

Her sov toåringen gjennom farens snorking fra han var baby. Hun må i det minste la deg forsøke en natt. 

Anonymkode: b52a3...195

[mommyaka]

Det er jo kjempe fin trening å la en baby sove med en som snorker...da blir den iallefall vant til lyder:)

Det høres ut som mot ikke vil dette..for da kan hun ikke klage lenger på at hun er sliten og får lite søvn 

 

[BobbySocks]

Unger herdes på snorking! De er snedige sånn.

Jeg ville gitt klar beskjed om at det er din unge og. 

[Hill83]

Har du prøvd cpap maskin mot snorking ? 
Total forandret min hverdag. Slutt på snorking og mer opplagt 

[AnonymBruker]

Du bare gjør det..

Evt sier du at dette er usunn oppførsel fra hennes side og noe du gjerne vil drøfte med en upartisk tredjepart..

Hvis hun ikke er villig til det, vet hun at det hun gjør er feil. 

Anonymkode: 3c2df...9c1

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal kontakte Helsestasjonen og be om en time der hvor du kan forklare hvordan dere har det - og så får dere en fellestime der.

Dere kan også gå i parterapi.

Hun høres kontrollerende og nevrotisk ut.

Du må stå opp for deg selv, sett grenser, ta din plass i forholdet og familien, gjør det på en ordentlig måte.

Anonymkode: 66048...f30

[AnonymBruker]

Ungene våre er vant med å ha eget rom, men når vi er på hytta deler de rom. Det betyr at de sover gjennom prating, roping, tanngnissel og snorking helt uproblematisk. (Skulle jeg dog komme til å tenke; shit, nå la jeg meg for sent, nå håper jeg de sover lenge! fra andre enden av huset våkner de selvsagt nøyaktig fem timer senere. Men det er loven om tingenes iboende djevelskap, ikke snorking 😆)

Anonymkode: c7453...d05

[AnonymBruker]

Jeg kunne forstått henne hvis det var hun som var i permisjon og måtte håndtere sutrende unge pga evt søvnmangel. Men nå er det jo du som får jobben, så da må hun bare backe off. Jeg (mor) snorker selv, og barnet mitt på 2 år har aldri våknet av det. Han har sovet på eget rom siden han var 8 mnd, men jeg har jevnlig sovet på Samme rom som han helt til nå, fordi han har vært mye våken om natta (ikke relatert til at noen har snorka altså). 

Anonymkode: a0e95...f61

[AnonymBruker]

Snorkingen hadde jeg prøvd å gjøre noe med for samlivets skyld. 
 

Barnet vil vende seg til snorking. Så lenge du tar natteoppvåkningene kan hun da ikke klage på at hun blir trøtt?

Anonymkode: a78c7...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. 

Jeg har nylig gått ut i pappaperm, mor er tilbake i jobb, noe hun ikke trives med. Det er jo forståelig da det ikke er noe man heller vil en og være hjemme med barnet sitt.

 

I permisjonstiden hun selv hadde var hun veldig bestemt. Jeg snorker og må sove på eget rom. Jeg kunne ikke sove alene med barnet, ikke noen timer, selv etter at han ikke er behov av mat på natt lengre. Hun sier hun konstant er trøtt og sliten men jeg får ikke lov til og hjelpe.

 

Nå er jeg i permisjon. Det meste går fint men hun er fremdeles bestemt på at jeg ikke skal sove med han fordi jeg snorker og kan vekke han. Samtidig sier hun at hun ikke får sove i noen av de andre sengene. Jeg fikk for første gang lov til og legge babyen min nå, det gikk kjempe bra. Når han våknet etter noen timer gikk jeg for og trøste, han smilte og sovnet sakte mens han koset meg på armen. For meg var det magisk.

 

Så det gjør ekstremt vondt at jeg aldri får oppleve en natt hvor jeg sover med han. Dette blir mest sannsynlig min første og siste. Det knyter seg inni meg. Jeg har prøvd og ta det opp men da blir det ofte irritasjon eller svarene som jeg nevnte over.

 

Hva gjør jeg? Er det feil at jeg også har lyst til og gi/få nærhet til babyen min? Eller burde jeg bare gi etter, akseptere at mor er sliten og at hun vil få det på sin måte.

 

Takk for tilbakemeldinger.

Anonymkode: 5e289...59e

Det høres ut som at du ønsker å stille opp å gjøre ditt beste for både babyen og mor, men ikke slipper til da mor ikke klarer å slippe taket.

Klarer du å være bestemt i din sak? Jeg tenker du ikke skal gi deg. Fortsett din jakt på omsorg for barnet. Det kan kanskje ta tid, men jeg tror nok hun slipper taket etterhvert når hun ser at du kan mer enn hun gir deg tillitt til akkurat nå.

Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte mødre gjør slikt, men det er kanskje et ekstremt bånd og ansvar som følger med. Et morsinnstinkt som gjør det vanskelig å overgi ansvaret.

Moren til barnet er veldig heldig som har deg. 

Anonymkode: 2de7f...6ec

[AnonymBruker]

Når det kommer til snorking og egentlig alle andre lyder så er dette noe babyen vil vende seg til. Faktisk så gjør dere, dere selv en tjeneste ved å la det være litt uro rundt babyen.

Tenk så deilig det er å ha en barn som sover godt uten at dere trenger å liste dere rundt 😊

Anonymkode: 2de7f...6ec