Hva er typiske oppgaver ved din jobb som gjør deg «syk»

[AnonymBruker]

Logistikken. Den emosjonelle belastningen som følger med det å jobbe med mennesker i vanskelige situasjoner. Hundre prosent avhengig av gode kolleger for å jobbe på dem måten, for det må luftes.

Anonymkode: b3a10...87f

[AnonymBruker]

Kolleger som alltid klager. Har et par som ALLTID er i konflikt med ledelsen, alltid sure på noen og som forpester arbeidsmiljøet med å aldri være fornøyde med noe som helst. De truer alltid med å slutte, men de gjør det aldri. 
 

 

Anonymkode: aa39e...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva er typiske ting man kan bli «psykisk utbrent» av hva kommer til arbeidsoppgaver ved din jobb? 
 

For min del - ingen kollegaer, ensformig og tung jobb, sinte kunder og dårlig lønn 

Anonymkode: 76913...326

Å bli kjeftet på, er en bieffekt av at jeg må ta telefonen og si *hva kan jeg hjelpe deg med*.

Det at Gudrun på Lønn ikke er litt mer ydmyk da hun for tredje dagen på rad glemmer sitt passord, er derimot ikke min arbeidsoppgave, så jeg tar de stygge ordene til Gudrun imellom ett øre og ut det andre.

Anonymkode: 36553...440

[AnonymBruker]

- Baksnakking, ignorering og utestenging 

- At ledelsen ikke lytter til de ansatte og skylder på oss når vold og konflikter oppstår  

- At ledelsen stenger avviksmeldinger uten å gjøre noe med dem, konsekvent 

- Meningsløse møter og oppgaver 

- Når man ser forbedringsmuligheter er det ingen som lytter. Ting kan ikke endres, uansett, så det er bare å gi opp med det samme. 

 

Anonymkode: 4ee39...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva er typiske ting man kan bli «psykisk utbrent» av hva kommer til arbeidsoppgaver ved din jobb? 
 

For min del - ingen kollegaer, ensformig og tung jobb, sinte kunder og dårlig lønn 

Anonymkode: 76913...326

For meg er det å svare telefonen på legekontor. Det suger all livsglede fra en. For det meste bare kjeft å få for ting jeg ikke har noe med. 

Anonymkode: ce255...08f

[AnonymBruker]

Jeg har mye kontakt med barn og voksne utsatt for vold, i blant tortur. Mange med store utfordringer med rus og psykisk helse. I blant skjer det drap eller selvmord jeg må forholde meg til. Opplever mye sinne, av og til trusler direkte rettet mot meg eller familien min. Forholder meg relativt hyppig til folk som driver med organisert kriminalitet. Ser barn som sliter enormt fordi de ble eksponert for f.eks heroin før de ble født. 

Har generelt for lite tid og ressurser til å gjøre alt som burde gjøres, det er høy turnover blant kolleger og svært vanlig at flinke folk forsvinner ut i utbrenthet.

Anonymkode: d671b...c52

[AnonymBruker]

Høyt arbeidspress. 4 timer i uka til å gjøre alt av pedagogisk planlegging og oppfølging og veiledning av ansatte. Alt de over oss pålegger oss å gjøre, uten å gi oss tid til å gjøre det. Konstant dårlig samvittighet for å gå på møter, eller være borte fra avdelingen. Telefonen som piper fra jeg står opp til jeg legger meg, med meldinger og folk som er blitt sjuke. At det alltid er for lite folk på jobb. Alt vi ser vi burde gjøre, som vi ikke får til. For vi har ikke 20 armer og 20 bein. 
 

Jeg ser på Finn nå, skal ikke holde ut så mye lenger kjenner jeg. Da ender jeg opp som utbrent.

Anonymkode: 9031e...db0

[AnonymBruker]

Siste liten-hastejobber. Når jeg får inn at noen trenger noe innen 16 I DAG når klokken er 14.55 og jeg må kjøre for å hente i barnehagen 15.00. Før ferier får jeg også mye jobb siste dagen for alle vil ha "clean desk" og tenker lite på at jeg er siste leddet.

Anonymkode: 19060...0c3

[AnonymBruker]

Ble syk av å jobbe i restaurantbransjen. Enkelte steder jeg jobbet hadde ikke aircondition, var helt jævlig å stå på kjøkkenet da. Elendig betalt, rusavhengige kolleger, kjøkkensjef som skulket jobb og baksnakket oss andre på kjøkkenet. Ble mye kvelds- og nattjobbing. Jobbet hver jævla helg omtrent. Fikk etterhvert problemer med rygg og slet med å gå etter endt vakt. Hadde ikke lyst til å leve omtrent. Legen min sa at jeg måtte komme meg bort fra den bransjen før det gikk enda verre med meg.

Anonymkode: b3bd3...7b5

[AnonymBruker]

Alt merarbeidet og stresset som følger med når leger bestiller feil undersøkelse, særlig en undersøkelse de i utgangspunktet vet at ikke tas hos oss. Da må jeg bruke mye tid (som jeg i utgangspunktet har alt for lite av fra før) på å ringe rundt til ortoped og radiolog for å finne en løsning, og gjerne være "postkasse" for diskusjoner dem i mellom. 🫡

Anonymkode: b6432...fb9

[AnonymBruker]

Vi får bare mer og mer å gjøre. Vi skal sette oss inn i alt av prosedyrer og maskiner. Maskinene vi har er gamle og ofte funker de ikke. Ikke råd til å investere i nye. Nå skal vi jobbe kvelds/helg også for å få unnagjort arbeidsmengden. Vi får ikke inn flere folk for det har vi heller ikke råd til og det er et massivt press. Jeg ser aktivt etter nye jobber.

Anonymkode: 4b03c...82e

[AnonymBruker]

Et sykefravær som aldri går ned, uansett hvor mye man tilrettelegger. Gikk inn i lederstilling for tre år siden, og synes selv jeg står på for mine ansatte. Har fått fine tilbakemeldinger. Men fraværet gnager, og blir nok på sikt å føre til at jeg ikke orker å stå i det.

 

Anonymkode: e8e93...e18

[AnonymBruker]

Å omstille seg fra å ha et barn som er redd på kontoret, til en gammel dement, til en tenåring man må nå inn hos til psykisk syke pasienter. Det er utrolig krevende å skulle snu på et blunk og skru på empatien for så varierte grupper. Også krevende at jeg er relativt nyutdannet og føler derfor på usikkerhet og alvoret i ansvaret. At vi er underbemannet for oppgavene politikerene har satt oss til å gjøre hjelper heller ikke. 

Anonymkode: bf6af...60d

[AnonymBruker]

Trusler, fylkesnemnda, sinte folk som hater tjenesten. Jobber altså i barnevernstjenesten. Når jeg hører at folk mistrives i jobben fordi det er kjedelig så tenker jeg at de ikke aner hvor heldige de er. Drømmen min er å finne meg en forutsigbar og kjedelig jobb😅. Driver å søker på mye forskjellig as we speak 

Anonymkode: b069a...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Å omstille seg fra å ha et barn som er redd på kontoret, til en gammel dement, til en tenåring man må nå inn hos til psykisk syke pasienter. Det er utrolig krevende å skulle snu på et blunk og skru på empatien for så varierte grupper. Også krevende at jeg er relativt nyutdannet og føler derfor på usikkerhet og alvoret i ansvaret. At vi er underbemannet for oppgavene politikerene har satt oss til å gjøre hjelper heller ikke. 

Anonymkode: bf6af...60d

Tannlege (eller tannpleier) du også?

Anonymkode: 465e5...174

[AnonymBruker]

Det som tærer mest på meg psykisk er når kunder kjefter på meg. Jeg skal liksom stille opp hundre prosent, være blid, dyktig, kunnskapsrik, effektiv.. det skal også være billig. 
 

Får mest kjeft om kunder har misforstått gangen i våre tjenester. Da er det vår feil. Kunder som ikke svarer eller gir tilbakemelding, men om de først kommer skal jeg stå klar. Fikk blant annet en kommentar om at "dette er min fritid som du ikke respekterer! Det er ille altså"... Da blir jeg trist, for jeg har jo gjort ganske mye for å tilrettelegge for denne kunden. 

Anonymkode: d94c6...905

[AnonymBruker]

Et stadig renn med nye pasienter, som ofte er umotiverte og ikke tar ansvar for egen bedring. For høye forventninger fra samfunn og enkeltindivider om hva min yrkesgruppe kan hjelpe med. Pasienter som er ute etter diagnoser og enkle forklaringer eller løsninger, uten å forstå at livet er vanskelig for alle og uansett hva. Ledelse som pusher på med  nye  pasienter, uten å bry seg om hvilken kvalitet det er over behandlingen som tilbys. 

Anonymkode: 4d733...744

[AnonymBruker]

Kollegaer som var sykmeldte av ulike årsaker, samtidig som mengden arbeid var det samme. Ikke noen reell mulighet til vikar, og vanskelig å planlegge nye inntektsbringende aktiviteter når det er usikkert om man har personell til oppgavene. Et evig stress for å generere nok inntekt. Avdelingen sto for det aller meste av bedriftens inntekter, og når ca halve arbeidsstokken var sykmeldt til enhver tid er det ikke moro å være leder som uansett må skaffe nok inntekter til allés lønn. 
Skaffet meg ny jobb.

Anonymkode: e5eac...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tannlege (eller tannpleier) du også?

Anonymkode: 465e5...174

Tannlege ja 

Anonymkode: bf6af...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Et stadig renn med nye pasienter, som ofte er umotiverte og ikke tar ansvar for egen bedring. For høye forventninger fra samfunn og enkeltindivider om hva min yrkesgruppe kan hjelpe med. Pasienter som er ute etter diagnoser og enkle forklaringer eller løsninger, uten å forstå at livet er vanskelig for alle og uansett hva. Ledelse som pusher på med  nye  pasienter, uten å bry seg om hvilken kvalitet det er over behandlingen som tilbys. 

Anonymkode: 4d733...744

Hva slags fagfelt er dette?

Anonymkode: 5d42c...ad7