Finnes det umodne par som flytter saman ?

[AnonymBruker]

Mine foreldre, og besteforeldregenrasjon hadde livslangt ekteskap, og   var eit hardtarbeidende folk  og  livsgrunnlaget var ikkje samanlignbart med idag.  Nå  var ikkje uvanleg å  overhøyre samtaler innbyrdes  mellom   foreldregenrasjonen    omtalte yngre par som  "umodne" par.  Dette var på den tiden det var forbudt med lov å flytte saman utan å vera gift, og  det å få barn utenfor ekteskapet ble uglesett.  Barna måtte tidleg lære seg å ta del i arbeidsoppgavene i hjemmet. De  eldste barna passet gjerne   yngste barna som ledd i å  avlaste foreldrene.,og samlivsbrudd hørte ein aldri om.  Selvsagt forventet  ein at mange par opplevde tilsvarende utfordringer i samlivet med arbeidsfordeling, sex m.m som mange par opplever idag, men var tabubelagt og ikkje snakket om idet offentlige rom.  

 Sosiale medier har ført til mer åpenhet, og   forventningspress til hvor ofte ein bør ha sex,  renhold, arbeidsfordeling økonomi,,og  ofte skjerer samlivet seg  etter de har fått barn, og er fokus på tidsklemme, og det  første, andre eller tredje skifte i hjemmet,  Samlivsbrudd koster  den enkelte,, og storsamfunnet  utan at det truleg finnes noe tallmatriale for det.  

Hva var det foreldregenrasjonen før  med livslangt  samliv la vekt på når de snakket om  " umodne par " og finnes de fortsatt. ?

 

 

 

 

Anonymkode: a8881...3b3

[AnonymBruker]

Det er noen hundre år siden samboerskap var forbudt, hvis det noen gang har vært det. Man kunne bli dømt for å få barn utenfor ekteskap på 1700 tallet. Men det var stor skam å få barn uten å være gift for 40 år siden. Enda lengre tilbake var skillsmisse uvanlig og skamfullt. Mange ble aldri skilt, men levde ikke sammen. Mor og barn fikk da ikke noen form for økonomisk hjelp, så det ble mange tragedier. Folk flest hadde harde liv, og kjempet for mat og tak over hodet på daglig basis. De hadde aldri anledning til å være umodne. 

Anonymkode: 1b4fa...53a

[AnonymBruker]

De fleste hadde nok skilt seg da også… om det var lov/lettere

Anonymkode: b2715...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mine foreldre, og besteforeldregenrasjon hadde livslangt ekteskap, og   var eit hardtarbeidende folk  og  livsgrunnlaget var ikkje samanlignbart med idag.  Nå  var ikkje uvanleg å  overhøyre samtaler innbyrdes  mellom   foreldregenrasjonen    omtalte yngre par som  "umodne" par.  Dette var på den tiden det var forbudt med lov å flytte saman utan å vera gift, og  det å få barn utenfor ekteskapet ble uglesett.  Barna måtte tidleg lære seg å ta del i arbeidsoppgavene i hjemmet. De  eldste barna passet gjerne   yngste barna som ledd i å  avlaste foreldrene.,og samlivsbrudd hørte ein aldri om.  Selvsagt forventet  ein at mange par opplevde tilsvarende utfordringer i samlivet med arbeidsfordeling, sex m.m som mange par opplever idag, men var tabubelagt og ikkje snakket om idet offentlige rom.  

 Sosiale medier har ført til mer åpenhet, og   forventningspress til hvor ofte ein bør ha sex,  renhold, arbeidsfordeling økonomi,,og  ofte skjerer samlivet seg  etter de har fått barn, og er fokus på tidsklemme, og det  første, andre eller tredje skifte i hjemmet,  Samlivsbrudd koster  den enkelte,, og storsamfunnet  utan at det truleg finnes noe tallmatriale for det.  

Hva var det foreldregenrasjonen før  med livslangt  samliv la vekt på når de snakket om  " umodne par " og finnes de fortsatt. ?

 

 

 

 

Anonymkode: a8881...3b3

Det er jo vanskelig å sammenligne hvordan ting var "i gamle dager" med hvordan de er nå. 

Begrepet "umodne" par har jeg aldri hørt. Men jeg kan se for meg at dette er noe mine besteforeldre og oldeforeldre kunne sagt om par som ikke hadde lært seg helt å leve sammen ennå. 
Altså par som fortsatt jobbet med å "finne formen" på hvordan de skulle være som partnere. 

Det er jo en kjensgjerning at når man har bodd sammen noen år, så har man lært en god del ting om hverandre. F.eks. hvordan man skal ta opp ting for å få den andre til å lytte og forhåpentlig oppnå det man vil. Eller hvilket svar den andre vil gi om man stiller enkelte spørsmål. 

Nå er jeg så "ung" at mine besteforeldre var unge voksne rett etter krigen. Og giftet seg og startet sine familier da. 
Og jeg opplever at de giftet seg fordi de var forelsket, og at de bygde gode partnerskap som varte livet ut. Ikke fordi de følte at de MÅTTE, men fordi de ønsket det og hadde glede av det. 

Slik jeg da tolker "umodne" par, så finnes de naturlig nok fortsatt. Og mange par kommer seg i dag ikke helt gjennom fasen der de er umodne, før de innser at de er feil for hverandre og går videre til neste forhold, og har en runde som umodent par igjen. 
Altså, ALLE par er umodne når de starter. Men så modnes de gjennom livet, og blir stabile par som kjenner hverandre. 

En typisk ting som umodne par gjør, er jo å glemme å involvere hverandre, eller kommunisere dårlig om egne ønsker og forventninger. (Men anta at den andre ønsker og forventer det samme.) 
Mer modne par har avklart slike ting. 

 

Det er mulig flere par ble tvunget til å komme seg gjennom "umoden" fasen før. Ettersom de var gift og skilsmisse var noe man ikke hadde. 

Anonymkode: 086c9...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er noen hundre år siden samboerskap var forbudt, hvis det noen gang har vært det. Man kunne bli dømt for å få barn utenfor ekteskap på 1700 tallet. Men det var stor skam å få barn uten å være gift for 40 år siden. Enda lengre tilbake var skillsmisse uvanlig og skamfullt. Mange ble aldri skilt, men levde ikke sammen. Mor og barn fikk da ikke noen form for økonomisk hjelp, så det ble mange tragedier. Folk flest hadde harde liv, og kjempet for mat og tak over hodet på daglig basis. De hadde aldri anledning til å være umodne. 

Anonymkode: 1b4fa...53a

Anten er du nokså ung eller så er du nokså historieløs ?  

De  eldre brukte utrykket "umodne par " om foreldre som ikkje skjøttet /taklet foreldreoppgaven, og som ikkje var voksne nok til oppgaven.  I motsettning til nå så hadde  vel  og merke mange eit bedre  nettverk  rundt seg som støttet dem .og  de hadde omtanke for hverandre. 

Til langt ut på 70-tallet var det skambelagt og få barn utenfor ekteskapet, og folk flest snakket nedsettende om barn utenfor ekteskap. Mødrene deres hadde havnet «i uløkka» og noe mange "tyskertøser" smerteleg fekk erfare som  ble utstøtt

.Dersom ein  ble tatt på fersken i å leve sammen uten å være gift var straffen bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Loven som forbød å leve sammen uten å være gift ble opphevet i 1972. 

Anonymkode: a8881...3b3

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er noen hundre år siden samboerskap var forbudt, hvis det noen gang har vært det. Man kunne bli dømt for å få barn utenfor ekteskap på 1700 tallet. Men det var stor skam å få barn uten å være gift for 40 år siden. Enda lengre tilbake var skillsmisse uvanlig og skamfullt. Mange ble aldri skilt, men levde ikke sammen. Mor og barn fikk da ikke noen form for økonomisk hjelp, så det ble mange tragedier. Folk flest hadde harde liv, og kjempet for mat og tak over hodet på daglig basis. De hadde aldri anledning til å være umodne. 

Anonymkode: 1b4fa...53a

Samboerskap var (i alle fall på papiret) forbudt og straffbart i Norge fram til 1972. https://snl.no/konkubinat

 

Det var nok en del umodne par før - sikkert typisk unge par som "måtte" gifte seg fordi de ventet barn, slike som i dag trolig hadde tatt abort og kanskje aldri endt opp sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo vanskelig å sammenligne hvordan ting var "i gamle dager" med hvordan de er nå. 

Begrepet "umodne" par har jeg aldri hørt. Men jeg kan se for meg at dette er noe mine besteforeldre og oldeforeldre kunne sagt om par som ikke hadde lært seg helt å leve sammen ennå. 
Altså par som fortsatt jobbet med å "finne formen" på hvordan de skulle være som partnere. 

Det er jo en kjensgjerning at når man har bodd sammen noen år, så har man lært en god del ting om hverandre. F.eks. hvordan man skal ta opp ting for å få den andre til å lytte og forhåpentlig oppnå det man vil. Eller hvilket svar den andre vil gi om man stiller enkelte spørsmål. 

Nå er jeg så "ung" at mine besteforeldre var unge voksne rett etter krigen. Og giftet seg og startet sine familier da. 
Og jeg opplever at de giftet seg fordi de var forelsket, og at de bygde gode partnerskap som varte livet ut. Ikke fordi de følte at de MÅTTE, men fordi de ønsket det og hadde glede av det. 

Slik jeg da tolker "umodne" par, så finnes de naturlig nok fortsatt. Og mange par kommer seg i dag ikke helt gjennom fasen der de er umodne, før de innser at de er feil for hverandre og går videre til neste forhold, og har en runde som umodent par igjen. 
Altså, ALLE par er umodne når de starter. Men så modnes de gjennom livet, og blir stabile par som kjenner hverandre. 

En typisk ting som umodne par gjør, er jo å glemme å involvere hverandre, eller kommunisere dårlig om egne ønsker og forventninger. (Men anta at den andre ønsker og forventer det samme.) 
Mer modne par har avklart slike ting. 

 

Det er mulig flere par ble tvunget til å komme seg gjennom "umoden" fasen før. Ettersom de var gift og skilsmisse var noe man ikke hadde. 

Anonymkode: 086c9...e38

Hva legg ein i begrepet gamle dager ? 

Min foreldregenrasjon  som nå forlengst er borte   snakket til sine   born / ungdomer  om  gamle dager. Desse barna / ungdomene er nå selve blitt  del av eldrebølgen  og  snakker til sine barn om  gamle dager.

Den foreldregenrasjonen som ble født på 70 -80  talet vil  etterhvert  snakke til sine barn /ungdomer om gamle dager. 

Kjærnefamiliens tid  ble gradvis oppløst på  70 talet når samboerloven ble vedtatt, og  når ekteskapsloven ble endret. 

2 verdenskrig  satte levestandarden mange år tilbake i tid i Norge, og det satt sitt preg også på foreldreoppgaven, og barn /ungdom sine  oppvekstkår ettersom velferdstaten ikkje var samanlignbar med  idag.

Når de eldre  snakket om "umodne par"  så  handlet det om foreldre som tilsynelatende var lite forbredt på hva foreldrensvaret  handlet om, og manglende forståelse  om  krisehåndtering . 

  

 

 

 

 

Anonymkode: a8881...3b3

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (1 time siden):

Samboerskap var (i alle fall på papiret) forbudt og straffbart i Norge fram til 1972. https://snl.no/konkubinat

 

Det var nok en del umodne par før - sikkert typisk unge par som "måtte" gifte seg fordi de ventet barn, slike som i dag trolig hadde tatt abort og kanskje aldri endt opp sammen.

Ja, det stemmer. Min besteforeldre stod i boligkø og giftet seg for å få lov til å bo sammen på slutten av femtitallet. Å bo sammen uten å være godt var uhørt. Og ihvertfall å få barn.

Anonymkode: 61c7c...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, det stemmer. Min besteforeldre stod i boligkø og giftet seg for å få lov til å bo sammen på slutten av femtitallet. Å bo sammen uten å være godt var uhørt. Og ihvertfall å få barn.

Anonymkode: 61c7c...0f4

Det handler  nok ofte i utgangspunktet  mer  om  "bukseforlovelse en ringforlovelse, kjærlighet " og mange hadde ikkje noko valg, og følte seg  presset til å gifte når  de oppdaget at jenta var blitt gravid og de måtte gifte seg, av omsyn til barna.   

De fleste foreldre hadde stor  barneflokk på slep, når de var på boligjakt, men var oftest takknbemlig  med  kjøkken og 2 rom, og barna delte både seng og soverom, og  søskenkjærligheten blomstra. 

    

Anonymkode: a8881...3b3