Fullstendig apatisk på jobb og fylt med skyld

[AnonymBruker]

Er skikkelig apatisk på jobb. 
Har hatt tunge dager i snart 3 måneder hvor jeg konstant prøver å fortelle meg selv at «det går over» og «hold ut». Men det hjelper ikke, noen dager vil jeg bare ringe inn og si jeg er syk - men så kommer samvittigheten skyldende inn.. 
 

Jeg er ikke fornøyd med jobbsituasjonen. Etter kraftig nedbemanning sitter jeg nå som eneste i teamet mitt igjen. Vi var 5 stk og nå kun meg. Arbeidsmiljøet er ikke bra. Arbeidsoppgavene mine er kjedelige, ensformige og en ledelse som roper etter «mer mer mer, må gjøre mer» - jeg er utslitt. 
 

Jeg føler ingen glede ved å gå på jobb, og denne følelsen har jeg aldri hatt før. Jeg har en følelse av håpløshet og «jeg bryr meg ikke» holdning over oppgavene jeg utfører. Heldigvis er ikke denne jobben en sånn type jobb der andre blir satt i «fare» dersom jeg ikke er til stedet. Så følelsen over at jeg ikke bidrar med verdi er overveldende. 
 

Har fått litt nye oppgaver i tillegg, men disse er ingenting som motiverer meg videre. Jeg er helt tom på innsiden, og sliter med skyldfølelse og samvittighet over å føle det sånn. 
 

Føler kroppen min er utbrent.. flere vært i liknende situasjon? Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: f3dd8...00a

[AnonymBruker]

sitter på omtrent samme sted, bedriften jeg jobber i ble kjøpt opp for noen år tilbake, og det kom nedbemanning, vi som sitter igjen i det opprinnelige firmaet rykket kraftig nedover, bonuser ble borte, oppgaver ble kjedelige, det er meget dårlig arbeidsmiljø. 

nå er det mindre en to år til  jeg kan ta ut pensjon, så da sitter jeg her og sluffer. er en form for "Quiet quitting". gjør det jeg må, prøver å levere kvalitet, men som deg, det ropes om mer,,,

jeg anbefaler at du finner deg en ny jobb!

Anonymkode: 7afa9...b13

[AnonymBruker]

Roper de om mer, så roper du om mer. Får du ikke mer i lønn, så tar du en quiet quitting. Det er det jeg holder på med om dagen. Jobber så lite som overhodet mulig, frem til jeg får sparken. Driter virkelig i hvordan det går med denne bedriften. Jeg skal bare melke den for penger så lenge jeg klarer.

Anonymkode: 52de4...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er skikkelig apatisk på jobb. 
Har hatt tunge dager i snart 3 måneder hvor jeg konstant prøver å fortelle meg selv at «det går over» og «hold ut». Men det hjelper ikke, noen dager vil jeg bare ringe inn og si jeg er syk - men så kommer samvittigheten skyldende inn.. 
 

Jeg er ikke fornøyd med jobbsituasjonen. Etter kraftig nedbemanning sitter jeg nå som eneste i teamet mitt igjen. Vi var 5 stk og nå kun meg. Arbeidsmiljøet er ikke bra. Arbeidsoppgavene mine er kjedelige, ensformige og en ledelse som roper etter «mer mer mer, må gjøre mer» - jeg er utslitt. 
 

Jeg føler ingen glede ved å gå på jobb, og denne følelsen har jeg aldri hatt før. Jeg har en følelse av håpløshet og «jeg bryr meg ikke» holdning over oppgavene jeg utfører. Heldigvis er ikke denne jobben en sånn type jobb der andre blir satt i «fare» dersom jeg ikke er til stedet. Så følelsen over at jeg ikke bidrar med verdi er overveldende. 
 

Har fått litt nye oppgaver i tillegg, men disse er ingenting som motiverer meg videre. Jeg er helt tom på innsiden, og sliter med skyldfølelse og samvittighet over å føle det sånn. 
 

Føler kroppen min er utbrent.. flere vært i liknende situasjon? Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: f3dd8...00a

Sånn er det for mange av oss, men jobb må vi ha for å overleve, vi har ikke råd til flere enn de 370 000 som allerede er på uføretrygd. Finn deg en annen jobb. Livet er hardt av og til, men om vi retter ryggen og er positive, går det bra. Lykke til.

Anonymkode: 29cc7...82e

[AnonymBruker]

Har du mulighet for å bytte jobb? Det ville jeg vurdert sterkt. Ha varsel på jobbannonser innen ditt fagfelt eller hva du vil jobbe med, og kanskje dukker det opp noe du føler er rett.

Høres ut som en depresjon. Eventuelt at du har møtt veggen/er godt på vei til å gjøre det.

Anonymkode: b2dc4...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du mulighet for å bytte jobb? Det ville jeg vurdert sterkt. Ha varsel på jobbannonser innen ditt fagfelt eller hva du vil jobbe med, og kanskje dukker det opp noe du føler er rett.

Høres ut som en depresjon. Eventuelt at du har møtt veggen/er godt på vei til å gjøre det.

Anonymkode: b2dc4...759

Ja, vil si jeg har muligheter for det. Har på varsler på Finn og NAV. Men det er for tiden relativt lite aktuelle stillinger.. jeg bor i en middels-stor by, så muligheter finnes - men det må være noe som er relevant i forhold til utdannelse så klart. I tillegg må lønnen være noen lunde lik hva jeg har nå. 
 

Jeg er litt redd for det… selv om det er vanskelig å innrømme for seg selv. Sliter som sagt veldig med samvittighet over å potensielt ryke på den. 

Anonymkode: f3dd8...00a

[Rowan]

Det høres ut for meg som at du kan være utbrent, deprimert eller begge deler. Jeg vil foreslår å snakke med legen om dette og se om det finnes noen løsninger. En mer langsiktig løsning kan jo også være å bytte jobb, men jeg vet jobbmarkedet er tøft for tida. 

[AnonymBruker]

Har opplevd dette flere ganger i løpet av årene, tenker det ikke er så unormalt. Har vært 15 år i samme stilling, som jeg er veldig fornøyd med egentlig. Men det kommer innimellom slike perioder der jeg ser meg litt rundt etter annet. Har aldri byttet da åpenbart, MEN forskjellene r jo at jeg har egentlig vært fornøyd, men allikevel opplevd å føle meg fastlåst og rett og slett kjedet meg litt. Men det har alltid gått over. Det har hjulpet å være med i noen andre rekrutteringsprosesser og virkelig overveid å bytte. Har fått tilbud og alt. Men er noe med det som gjorde at jeg innså at jeg jo ikke ville bytte, men det var godt bare å vite at man kan. Tror ikke jeg var deprimert, andre ting i livet ga masse glede.  Tenker for egen del at det  ikke er unaturlig når man er mange år på samme sted, at det i perioder ikke er så givende. Mens å har det blitt supergivende igjen, så jeg er jo veldig glad jeg nå har lang og vektig erfaring der som gir meg god lønn osv. 

I ditt tilfelle høres det mer reelt ut at ting ikke er bra. Er det noenting som tilsier at det vil bli endringer du kan anse som positive? Er det andre muligheter internt? Hvis ikke ville jeg absolutt startet prosessen med å se etter ny jobb. Ta et valg når du får nye og andre muligheter. 

I periodene jeg syntes jobben var litt kjip fant jeg heller andre nye ting på fritiden som ga meg glede mens jeg letter etter nye muligheter. 

Anonymkode: d410b...1e4

[AnonymBruker]

Har du nok aktiviteter på fritiden som gir deg glede? Om jobben er litt kjip kjennes det mye mindre kjipt om man har et godt privatliv. Men om man mistrives i privatlivet kan selv drømmejobben oppleves kjip. 

Anonymkode: dc948...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har du nok aktiviteter på fritiden som gir deg glede? Om jobben er litt kjip kjennes det mye mindre kjipt om man har et godt privatliv. Men om man mistrives i privatlivet kan selv drømmejobben oppleves kjip. 

Anonymkode: dc948...678

Jaja, jeg har nok å gjøre hjemme. Har jo barn også som jeg elsker å være med å følge opp. Så skranter ikke helt på det.. 

Er bare jobb som nå er så håpløst. Sliter med søvn og kommer meg nesten ikke opp… selv om jeg gjør det

Anonymkode: f3dd8...00a