Utagerende 11 åring, hva hadde du gjort?

[AnonymBruker]

Her er situasjonen fra igår kveld. (Ja det er enkelt å bare ta telefonen eller skru av skjermtid, men vi har gitt tillit her..)

Gutten på 11 får høre lydbok før natta, ved leggetid skal ikke mobilen brukes, bare til lydbok. Etter over en time etter leggetid oppdager pappaen at barnet ligger å ser på telefonen, han blir irritert og sier strengt ifra at nå blir skjermtid fra nå av skrudd av tidligere, fordi vi ikke kan stole på han. Han har mast om snap, noe han ikke får. Pappaen bruker dette mot han, og sier at han iallefall kan glemme snap, fordi han ikke engang klarer å forholde seg til reglene vi allerede har.

Barnet blir sint, roper og ber pappaen komme seg ut av rommet. Han begynner dunke en krakk i gulvet gjentatte ganger, og vi må gripe inn fysisk for å roe ned. Pappaen holder han mens han snakker til han, ber han legge seg, og om ikke må en av oss sove på madrass der inne. Barnet fortsetter, og truer med å ødelegge bamsene. Han ødelegger en bamse. Jeg sier jeg ikke kan gå ut, og la han være i denne tilstanden.

Jeg går ut av rommet en stund, men etter en tid hører vi enda mer utagering fra rommet. Da har barnet ødelagt to bamser til. (Ja han har bamser, og mange av vennene har også det). Bamsene/kosedyrene han ødela nå var to dyre Squishmallow han har fått til jul,  samlet verdi over 1000 kroner. 

Pappaen blir skikkelig sint, holder han fast, så han ikke utagerer mer, og sier han nå får betale for disse bamsene. Han skal selvsagt ikke det, men han sa dette i affekt. 

Hva hadde du gjort? Hva hadde blitt konsekvensen her?

 

Anonymkode: 6aa2c...3aa

[AnonymBruker]

Ender med at pappaen legger seg på madrass på gulvet, imens barnet fortsetter å rope at han skal komme seg ut.

Anonymkode: 6aa2c...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her er situasjonen fra igår kveld. (Ja det er enkelt å bare ta telefonen eller skru av skjermtid, men vi har gitt tillit her..)

Gutten på 11 får høre lydbok før natta, ved leggetid skal ikke mobilen brukes, bare til lydbok. Etter over en time etter leggetid oppdager pappaen at barnet ligger å ser på telefonen, han blir irritert og sier strengt ifra at nå blir skjermtid fra nå av skrudd av tidligere, fordi vi ikke kan stole på han. Han har mast om snap, noe han ikke får. Pappaen bruker dette mot han, og sier at han iallefall kan glemme snap, fordi han ikke engang klarer å forholde seg til reglene vi allerede har.

Barnet blir sint, roper og ber pappaen komme seg ut av rommet. Han begynner dunke en krakk i gulvet gjentatte ganger, og vi må gripe inn fysisk for å roe ned. Pappaen holder han mens han snakker til han, ber han legge seg, og om ikke må en av oss sove på madrass der inne. Barnet fortsetter, og truer med å ødelegge bamsene. Han ødelegger en bamse. Jeg sier jeg ikke kan gå ut, og la han være i denne tilstanden.

Jeg går ut av rommet en stund, men etter en tid hører vi enda mer utagering fra rommet. Da har barnet ødelagt to bamser til. (Ja han har bamser, og mange av vennene har også det). Bamsene/kosedyrene han ødela nå var to dyre Squishmallow han har fått til jul,  samlet verdi over 1000 kroner. 

Pappaen blir skikkelig sint, holder han fast, så han ikke utagerer mer, og sier han nå får betale for disse bamsene. Han skal selvsagt ikke det, men han sa dette i affekt. 

Hva hadde du gjort? Hva hadde blitt konsekvensen her?

 

Anonymkode: 6aa2c...3aa

 

Hva mener du med dette? Fungerer det ikke, så fungerer det ikke. Han kan ikke legge seg med mobilen.

Anonymkode: 4d2a8...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Hva mener du med dette? Fungerer det ikke, så fungerer det ikke. Han kan ikke legge seg med mobilen.

Anonymkode: 4d2a8...49d

Vi har trodd på at det har fungert.

Anonymkode: 6aa2c...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har trodd på at det har fungert.

Anonymkode: 6aa2c...3aa

Men nå vet du det. 

Ingen telefon med på rommet og wifien kan skrues av klokken 20.  

Anonymkode: a971c...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Her er situasjonen fra igår kveld. (Ja det er enkelt å bare ta telefonen eller skru av skjermtid, men vi har gitt tillit her..)

Gutten på 11 får høre lydbok før natta, ved leggetid skal ikke mobilen brukes, bare til lydbok. Etter over en time etter leggetid oppdager pappaen at barnet ligger å ser på telefonen, han blir irritert og sier strengt ifra at nå blir skjermtid fra nå av skrudd av tidligere, fordi vi ikke kan stole på han. Han har mast om snap, noe han ikke får. Pappaen bruker dette mot han, og sier at han iallefall kan glemme snap, fordi han ikke engang klarer å forholde seg til reglene vi allerede har.

Barnet blir sint, roper og ber pappaen komme seg ut av rommet. Han begynner dunke en krakk i gulvet gjentatte ganger, og vi må gripe inn fysisk for å roe ned. Pappaen holder han mens han snakker til han, ber han legge seg, og om ikke må en av oss sove på madrass der inne. Barnet fortsetter, og truer med å ødelegge bamsene. Han ødelegger en bamse. Jeg sier jeg ikke kan gå ut, og la han være i denne tilstanden.

Jeg går ut av rommet en stund, men etter en tid hører vi enda mer utagering fra rommet. Da har barnet ødelagt to bamser til. (Ja han har bamser, og mange av vennene har også det). Bamsene/kosedyrene han ødela nå var to dyre Squishmallow han har fått til jul,  samlet verdi over 1000 kroner. 

Pappaen blir skikkelig sint, holder han fast, så han ikke utagerer mer, og sier han nå får betale for disse bamsene. Han skal selvsagt ikke det, men han sa dette i affekt. 

Hva hadde du gjort? Hva hadde blitt konsekvensen her?

 

Anonymkode: 6aa2c...3aa

Tipper dette hadde gått helt annerledes dersom faren ikke hadde nemnt dette med snap. 

Dette burde far og sønn heller diskutert dagen etter, i "fredstid".

Anonymkode: a971c...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi har trodd på at det har fungert.

Anonymkode: 6aa2c...3aa

Men det fungerer ikke.

Har en stesønn som utagerer ved fratatt skjerm. Mobilen må ut av rommet ved legging, sånn er det bare. Det er vel ganske vanlig.

Anonymkode: 4d2a8...49d

[AnonymBruker]

Dere lagde alt for mye styr.

Han brukte telefonen til noe han ikke har lov til = telefonen tas med ut av rommet. 

Han ødela sine egne bamser = han har ikke lenger disse bamsene og de blir ikke erstattet av dere.

Alt det andre er bare støy som setter guttungen i større opposisjon.

Anonymkode: 14edf...4e8

[AnonymBruker]

Jeg var et hissig barn. Når min familie forsøkte å ta opp logiske ting rundt hva jeg gjorde da jeg var sint, så gikk ingenting inn. Hormoner, hissighet, stahet, starten på å bli et eget menneske osv, det var mye følelser og rullgardina mi gikk ned. Det som hjalp var å ta opp hendelsen i etterkant, i rolige omgivelser når følelsene mine hadde lagt seg. 
det var jo ikke sånn at jeg ikke forstod at det jeg gjorde var feil, jeg bare ble så sint der og da. Hadde jeg ødelagt noe som allerede var mitt, så var konsekvensen at jeg ikke fikk en ny ting. Ødela jeg telefonen min, ja, da fikk jeg ikke en ny ting. Å si at man skal betale for noe man fikk i gave er bare dumt, den er jo allerede min. Jeg kan ødelegge mine ting, det kjipe er jo selvsagt at tingen blir ødelagt og man får ikke erstattet den selv. Det er bare konsekvenser av egen handling og stort sett noe man slutter ganske raskt med. 
 

Tror ved å bli møtt av rolige voksne er bedre enn å bli møtt med kjeft og dårlig stemning. Så får man heller sette seg ned og ta en god prat når følelsene har roer seg, der dere kan forklarte hvorfor dere har mistet tillit til sønnen deres i forhold til bruk av skjerm etter leggetid. Det er en naturlig konsekvens av handlingen: dere hadde en avtale om bruk av telefonen, han har misbrukt tilliten. Derfor får han ikke lenger denne goden frem til han kan vise dere at han kan fortjene tilliten igjen. 
 

Jeg tenker at mannen din reagerer med sinne og er derfor et dårlig forbilde for sønnen deres, som også reagerer med sinne. Hvorfor skal mannen din få reagere med å bli sint, men dere forventer at sønnen deres ikke skal bli sint når han får store følelser? 
Her må dere voksne forberede dere og legge en slagplan for hvordan dere skal reagere når sønnen deres utagerer neste gang. 

Anonymkode: 3f48f...c09

[AnonymBruker]

Hadde bare nappet telefonen ut av hånda på gutten, sagt at det er leggetid også tatt en prat om det dagen etter. 

Anonymkode: 3546f...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Men nå vet du det. 

Ingen telefon med på rommet og wifien kan skrues av klokken 20.  

Anonymkode: a971c...b36

Hvorfor i all verden skal de andre i huset straffes med avskrudd wifi når 11-åring uansett er fratatt telefonen? 

Min 11-åring hadde ikke fått bruke skjerm på flere uker om hen hadde oppført seg slik. Ang de ødelagt bamsene hadde konsekvensen vært at hen må rydde opp selv, nå har hen ikke bamser, og hen får ikke flere bamser. Snap er selvsagt helt uaktuelt til en 11-åring uansett, så det var litt dumt av faren å si at han nå ikke får det pga dette, han burde jo virkelig ikke få det enda uansett...

Anonymkode: 8a5b0...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor i all verden skal de andre i huset straffes med avskrudd wifi når 11-åring uansett er fratatt telefonen? 

Min 11-åring hadde ikke fått bruke skjerm på flere uker om hen hadde oppført seg slik. Ang de ødelagt bamsene hadde konsekvensen vært at hen må rydde opp selv, nå har hen ikke bamser, og hen får ikke flere bamser. Snap er selvsagt helt uaktuelt til en 11-åring uansett, så det var litt dumt av faren å si at han nå ikke får det pga dette, han burde jo virkelig ikke få det enda uansett...

Anonymkode: 8a5b0...391

Man kan styre hvem som har tilgang til wifi... 

Men uansett, her virker det som om far og du lagde det meste av trøbbelet.  Trussler fordi 11åringen trykker på mobilen? Holde han fast, be han om å erstatte egne leker? Eller er det dere som skal ha erstatningspengene eller?  

Brutt avtale om mobilbruk- ikke mobil på rommet. Ødelagte leker - fri for akkurat den leken. 

Dere burde, i fredstid, si noe ala "det gikk litt over stokk og styr i går kveld for både oss og deg, unnskyld for det. Framover må mobilen legges igjen utenfor rommet/slås av klokken xx." Og så er dere ferdige med konsekvenser for i går, for her trigget dere det meste og helt ærlig, om det er slik dere møter noe så uskyldig vil jeg ønske dere lykke til når han blir eldre og har lært at dere overreagerer totalt for småting og ikke kommer til dere med ærlighet og behov for hjelp i vanskelige situasjoner.

Anonymkode: 9199d...8fa

[Snublefot62]

Ut fra den lille teksten her så sitter jeg med en opplevelse av at det er flere hos dere som sliter med regulering av følelser. Og det påvirker naturligvis situasjonen og gjør at den eskalerer.

Når pappaen såg at sønnen var på telefonen etter avtalt tid, og gjorde andre ting enn avtalt, så mener jeg at han burde ha spurt hva han gjør på telefonen. Ikke gå direkte på fullt angrep med konsekvens og flere straffer på en gang (skjermtid + snap).

Dere sier at dere har stolt på barnet og at dette har fungert på tillit - men samtidig er det ingen tillit der til å spørre barnet hva det driver med før en eskalerer og ilegger straff. Den formen for tillit du beskriver er ikke tillit, men "nåde". Og det er en misforstått form for tillit som kan gi utfordringer med grensesetting og reguleringer igjennom oppveksten og i voksen alder.

Samme med snapchat. Han er 11 år. Hvorfor er snapchat i det hele tatt et tema? Slik du beskriver det faren sa så høres det ut som om snapchat brukes for å kontrollere 11 åringen med å lokke med en belønning på et eller annet tidspunkt frem i tid, samtidig som dere voksne egentlig vet at det aldri kommer til å skje. Det kan/vil bite dere i stumpen med at det ødelegger tilliten hans til dere og fremtidige løfter.

Har dere tenkt å gi han snapchat før han faktisk er gammel nok? Lag en håndfast plan han faktisk forstår og kan forholde seg til. Om ikke - dropp å frist med det.

[AnonymBruker]

Her hørtes det ut som dere foreldre gjorde situasjonen mye verre enn den var. Det hadde holdt med å si «du har ikke holdt avtalen, da kan du ikke ha mobilen inne hos deg på kvelden» og krevd å få mobilen, evt ta den fra han i løpet av kort tid om han ikke hørte. Deretter sagt god natt og gått ut. 
 

Jeg hadde også blitt enda mer sint om noen skulle holdt meg fast og kjeftet på meg. Han ba dere om å gå ut av rommet, det skulle dere gjort. Skjønner ikke hvorfor en 11-åring skulle trenge at pappa sov inne på rommet

Anonymkode: abc47...4b6

[Amys]

Dette hadde mest sannsynlig endt helt annerledes hvis dere voksne ikke hadde malt dere inn i et hjørne og eskalert en uskyldig krangel med en trøtt unge. Nei, du kan ikke stole ubetinget på en 11-åring, så slutt å gjør det. Ta telefonen etter leggetid, men ikke lag masse annet styr. Og konsekvensen av at han har ødelagt bamsen er at han nå har en ødelagt bamse. Gjetter på at den kan syes sammen hvis barnet fortsatt vil ha den. Men å betale til dere for å ha ødelagt sin egen bamse er for meg en litt merkelig konsekvens. 

Og neste gang det skjærer seg, bare ta telefonen, si god natt, og ta diskusjonene i fredstid dagen etter. Og hjelp gjerne far til å komme seg ut av rommet før ting eskalerer, hvis du står på utsiden og observerer. 

Endret 24. februar av Amys

[AnonymBruker]

Far eskalerte situasjonen fra første stund. Slutt å true med alt mulig og holde han fast og vær heller stødige, rolige voksne og rollemodeller. Snakk med gutten på dagtid om hvordan legging skal gjøres. Legg en plan sammen. Mulig lydbok er nyttig for han for å finne roen.

Når gutten ødelegger bamser sier han fra til dere at han har så mye følelser han ikke kan håndtere at han lar det gå ut over ting. Han (og far) må lære å håndtere følelser.

Om han skal fortsette å få høre lydbok: Det går an å sette skjermtid på telefonen og gi tilgang til bare de appene dere vil etter leggetid. Men snakk også om at det er vanskelig for både barn og voksne å legge fra seg mobilen og at dere vil hjelpe han med å ikke bli (mer) hekta og derfor får han skjermtid på kvelden.
 

Anonymkode: 16b3f...32f

[AnonymBruker]

Jeg synes dere overreagerte litt her.

Om regler om skjerm ikke følges, så mister barnet tilgang til skjerm i den situasjonen. Får må ta en pust i bakken, og ikke komme med helt irrelevante trusler. Konsekvenser må være i sammenheng med regelen som er brutt. Å si at han ikke får bruke en bildedelingsapp, fordi han bryter regelen om bare lydbok ved leggetid, har ikke god sammenheng.

Snapchat har 13-årsgrense, men her er det snakk om å øke aldersgrensen fordi det er veldig enkelt for overgripere å få kontakt med barn på den. Det burde ikke brukes som en konsekvens, når det uansett burde være uaktuelt å gi tilgang til appen.  

Anbefaler å spille av lydbok på ekstern høytaler, så telefonen kan ligge utenfor rommet. Det er klart at den frister om barnet har telefonen i samme rom.

Ellers er ødelegging av leker barnets problem. Blir den ødelagt, har de mistet leken. Det er en veldig naturlig konsekvens. Barnet trenger ikke ytterligere konsekvenser her.

Dere bør også respektere når barnet ber dere gå ut av rommet. Det er den ene private sfæren barnet har, og det er viktig å få tid og rom til å puste når man ber om det. 

Anonymkode: c17c9...671

[AnonymBruker]

Den naturlige konsekvensen av å ødelegge ting er at han selv kan få hive det og rydde om det blir søl. Det blir ingen nye bamser om han ikke kjøper dem selv. Hans problem. 

Å true med snap som han likevel ikke får ha, er jo totalt meningsløst. Tomme trusler gjør vondt verre.

Mulig jeg er for snill i en slik situasjon, jeg vet ikke. Jeg har ikke opplevd lik problemstilling, men det har vært andre ting som har gitt ganske lik reaksjonen til barnet deres. Hadde hun misbrukt tilliten, ville goden selvsagt bli trukket tilbake. Om jeg forsto rett, er dette første ganga? Da tenker jeg det først og fremst holder å trekke tilbake goden med tydelig beskjed om at tillit må bygges på nytt. Det kan f.eks være at barnet godtar å ikke ha telefon tilgjengelig på kveldstid, eller kanskje over et visst tidsrom.

Når mitt barn utagerer på lignende vis som ditt barn, så gir jeg henne beskjed om at dette er ugrei oppførsel og at jeg forventer mer av henne. Jeg sier at det hun ødelegger, enten skal erstattes av henne eller det er en tapt sak og skal i søpla. 
Et slikt sinne viser at hun har store følelser og ikke vet hvordan hun skal håndtere dem. Jeg pleier derfor å si at jeg er her for henne, men at jeg kommer til å la henne være i fred frem til hun har roet seg. Og det holder jeg. Når det virker som hun har roet seg, sjekker jeg til henne. Blusset sinnet opp, sier jeg det samme og går ut igjen. Ofte kommer hun ut til meg etter en stund. Jeg er like utenfor døra hennes, og lukker henne aldri inne (men hun pleier selv å lukke døra). Selv ser jeg ikke helt poenget å møte sinne med sinne.

Synes dere lagde mye baluba ut av lite (en engangsforeteelse). Hadde det skjedd flere ganger, så ville saken vært annerledes og andre tiltak må til. 

Og så synes jeg dere bør beklage deres egen reaksjon i fredstid, for det var faktisk unødvendig å bli sint og at dere som voksne kunne håndtert det bedre. For alt dere vet, så ble barnet sint fordi far ble sint og kom med trusler (naturlig reaksjon fra barnets side, tenker jeg). Ikke bruk ordet men. "Unnskyld at jeg var sint, meeeen..." Dere bør samtidig være tydelig på at også han reagerte på en uhørt måte, og legge frem konsekvensene for slik oppførsel, selv om dere sa dem i krigstid også. Og så må faktisk far trekke tilbake de tomme truslene sine, og gjøre tydelig at snap får han ikke før han er x år gammel, selv om han oppfører seg eksemplarisk. Fordi det er aldersgrense på appen eller hvorfor enn dere velger å avvente.

Anonymkode: 81750...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den naturlige konsekvensen av å ødelegge ting er at han selv kan få hive det og rydde om det blir søl. Det blir ingen nye bamser om han ikke kjøper dem selv. Hans problem. 

Å true med snap som han likevel ikke får ha, er jo totalt meningsløst. Tomme trusler gjør vondt verre.

Mulig jeg er for snill i en slik situasjon, jeg vet ikke. Jeg har ikke opplevd lik problemstilling, men det har vært andre ting som har gitt ganske lik reaksjonen til barnet deres. Hadde hun misbrukt tilliten, ville goden selvsagt bli trukket tilbake. Om jeg forsto rett, er dette første ganga? Da tenker jeg det først og fremst holder å trekke tilbake goden med tydelig beskjed om at tillit må bygges på nytt. Det kan f.eks være at barnet godtar å ikke ha telefon tilgjengelig på kveldstid, eller kanskje over et visst tidsrom.

Når mitt barn utagerer på lignende vis som ditt barn, så gir jeg henne beskjed om at dette er ugrei oppførsel og at jeg forventer mer av henne. Jeg sier at det hun ødelegger, enten skal erstattes av henne eller det er en tapt sak og skal i søpla. 
Et slikt sinne viser at hun har store følelser og ikke vet hvordan hun skal håndtere dem. Jeg pleier derfor å si at jeg er her for henne, men at jeg kommer til å la henne være i fred frem til hun har roet seg. Og det holder jeg. Når det virker som hun har roet seg, sjekker jeg til henne. Blusset sinnet opp, sier jeg det samme og går ut igjen. Ofte kommer hun ut til meg etter en stund. Jeg er like utenfor døra hennes, og lukker henne aldri inne (men hun pleier selv å lukke døra). Selv ser jeg ikke helt poenget å møte sinne med sinne.

Synes dere lagde mye baluba ut av lite (en engangsforeteelse). Hadde det skjedd flere ganger, så ville saken vært annerledes og andre tiltak må til. 

Og så synes jeg dere bør beklage deres egen reaksjon i fredstid, for det var faktisk unødvendig å bli sint og at dere som voksne kunne håndtert det bedre. For alt dere vet, så ble barnet sint fordi far ble sint og kom med trusler (naturlig reaksjon fra barnets side, tenker jeg). Ikke bruk ordet men. "Unnskyld at jeg var sint, meeeen..." Dere bør samtidig være tydelig på at også han reagerte på en uhørt måte, og legge frem konsekvensene for slik oppførsel, selv om dere sa dem i krigstid også. Og så må faktisk far trekke tilbake de tomme truslene sine, og gjøre tydelig at snap får han ikke før han er x år gammel, selv om han oppfører seg eksemplarisk. Fordi det er aldersgrense på appen eller hvorfor enn dere velger å avvente.

Anonymkode: 81750...9ea

Ser noe muligens ble utydelig, men barnet mitt som jeg nevner er en tiåring, som har hatt lignende reaksjoner på ting som deres barn.

Anonymkode: 81750...9ea

[AnonymBruker]

Gutten tok av og lot alt gå over styr, men det gjorde jo dere også. Snakk om å eskalere en fis inn til en tornado.

Dere kommer mye lengre med å snakke normalt og gi sjansen til å forbedre seg. "Hva er det du ser på? Men du vet avtalen, bare lydbok før leggetid. Vi tar og legger bort mobilen nå og ser vi at du tøyer dette en gang til forsvinner den på kvelden i lang tid. God natt, glad i deg."

Anonymkode: 5b801...f14