Har lyst til å trekke meg unna når kjæresten min svarer kort på mld

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 måneder nå, jeg har aldri vært i et forhold, så alt er relativt nytt for meg. Jeg merker av og til at jeg gir mer enn jeg får tilbake, og av en grunn så irriterer det meg litt. Jeg har en tendens til å trekke meg unna folk som jeg føler ikke vil ha noe med meg å gjøre, og jeg tror det at kjærersten min av og til ikke gir like mye som jeg ønsket tilbake kan trigge litt den tendensen jeg har. Jeg har på ingen måte lyst til å trekke meg unna, men jeg blir veldig lei meg. Jeg blir irritert pg får skyldfølelse over at jeg blir lei meg og grubler på om dette er normalt eller om jeg er gal i hodet. Et eksempel var i dag når han fortalte at han var litt dårlig på jobben i dag, jeg sa han var flink, at jeg skjønte det, at han hadde hatt en stressende uke og at det var nok best å slappe av alene etter jobb istedenfor å gå på en fest han egt skulle på. Svaret jeg fikk var «yuh». Jeg begynte å gråte og tenkte at nå var jeg for mye, hvorfor svarer han sånn når han kan svare mye bedre? Jeg er en jente som overtenker, det vet jeg. Men dette ble jeg veldig lei meg for. Jeg vil heller ikke være klagende og si at jeg kunne ønske han ga litt mer, for han er jo kjempesnill og grei mot meg. Vil ikke at han skal stresse med å svare for at jeg ikke skal bli lei meg. Har noen tips til meg?? Hvordan kan jeg bedre denne stiuasjonen for meg selv? Dette er også bare et av flere lignende hendelser, både i virkeligheten og på melding. Jeg vil virkelig at dette skal funke!!!

Anonymkode: 03ae6...a69

[AnonymBruker]

Jeg er også en overtenker hvor gammel er du? Jeg er 33 og har slitt med dette i alle år. 

Jeg har vært heldig med kjærestene mine. Nr 1 traff jeg da jeg var 22. Da måtte jeg ha massse bekreftelse for å vite at han elska meg og ville være med meg. Om jeg følte meg avvist kunne jeg bli "kald" som du skriver, men han gjennomskua det og etterhvert slutta jeg med det. Men gjennom hele forholdet ha han meg masse bekreftelse. 

Jeg ble klar over min tilknytningsstil. Min nye kjæreste er også forståelsesfull, men jeg er mye mer moden nå. Istedenfor å bli kald tenker jeg at hvis jeg får en vond følelse av noe han gjør, må jeg enten ta det opp med ham, eller "skjerpe meg". I mitt forhold vil jeg ikke ha masse oppbygd agg mot den andre. F.eks. i dag kjente jeg at jeg ble såra av at han ikke hadde skrevet til meg på en del timer, når jeg er febersyk hjemme. Egentlig teit å bli såra av det, og han skrev til meg på kvelden. Men jeg kjente at en bitterhet hadde bygd seg opp i meg. Jeg klarte å gjenkjenne følelsen, og forstå at dette egnentlig ikke er noen big deal. Men om kjæresten din har et mønster som gjentar seg over tid, som handler om at du ikke føler deg møtt, så er det mulig å snakke litt om hvordan du føler deg av det. Og så kommer det an på hans modenhetsnivå om hvordan han tar det. Som sagt har nok jeg vært heldig med mine veldig forståelsesfulle kjærester... 

Les boka Attached!

Anonymkode: 38a37...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er også en overtenker hvor gammel er du? Jeg er 33 og har slitt med dette i alle år. 

Jeg har vært heldig med kjærestene mine. Nr 1 traff jeg da jeg var 22. Da måtte jeg ha massse bekreftelse for å vite at han elska meg og ville være med meg. Om jeg følte meg avvist kunne jeg bli "kald" som du skriver, men han gjennomskua det og etterhvert slutta jeg med det. Men gjennom hele forholdet ha han meg masse bekreftelse. 

Jeg ble klar over min tilknytningsstil. Min nye kjæreste er også forståelsesfull, men jeg er mye mer moden nå. Istedenfor å bli kald tenker jeg at hvis jeg får en vond følelse av noe han gjør, må jeg enten ta det opp med ham, eller "skjerpe meg". I mitt forhold vil jeg ikke ha masse oppbygd agg mot den andre. F.eks. i dag kjente jeg at jeg ble såra av at han ikke hadde skrevet til meg på en del timer, når jeg er febersyk hjemme. Egentlig teit å bli såra av det, og han skrev til meg på kvelden. Men jeg kjente at en bitterhet hadde bygd seg opp i meg. Jeg klarte å gjenkjenne følelsen, og forstå at dette egnentlig ikke er noen big deal. Men om kjæresten din har et mønster som gjentar seg over tid, som handler om at du ikke føler deg møtt, så er det mulig å snakke litt om hvordan du føler deg av det. Og så kommer det an på hans modenhetsnivå om hvordan han tar det. Som sagt har nok jeg vært heldig med mine veldig forståelsesfulle kjærester... 

Les boka Attached!

Anonymkode: 38a37...06e

Åå for en fin melding!! Kjenner meg så igjen. Vi begge er 18 år… så ganske unge. Er bare redd for at jeg ødelegger forholdet jeg har om jeg sier ifra, at han stresser over å svare meg. Jeg klarer ikke å skille om dette er et problem som jeg må fikse eller om han må møte meg mer som du sier. For jeg skal jo ikke være lei meg i et forhold, samtidig så vil jeg være åpen. Dette er så vanskelig og jeg dytter hele tiden problemet vekk fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, og jeg vil heller ikke handle under sterke emosjoner. Det vet jeg at kan ødelegge. Takk for tips :))

Anonymkode: 03ae6...a69

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg igjen i, og jeg vet det er både vondt og stressende. 
 

Dette kan handle om at det er skummelt å være i forhold for første gang, og at det er uvant å være så sårbar. Klarte det er triggende å få minimum av respons fra kjæresten da.

 

Hvis du ønsker å lære mer om deg selv vil jeg anbefale deg å lese om fearful avoidant-tilknytning. Jeg har det, og kjenner så godt til denne trangen til å trekke seg unna folk når jeg føler meg avvist. Og jeg er som du beskriver sensitiv på dette, overtenker og grubler mye. Kanskje du kjenner deg igjen i dette, eller kanskje du kjenner deg mer igjen i en av de andre tilknytningstilene.

Om kjæresten din generelt gir deg lite respons, holder deg på kroken med smuler i ny og ne, vil dette være ekstremt triggende for en fearful avoidant. Og generelt sett er jo dette verken hyggelig eller sunt å være slik mot kjæresten sin. På dette stadiet av forholdet kan du forvente at han er «på». Ta følelsene dine på alvor, og se om du kan dykke litt dypere i hva som ligger bak. Har du for eksempel blitt mye avvist som barn? Kan du se noen sammenheng mellom hvordan du reagerer nå og tidligere erfaringer? 

Anonymkode: e772f...255

[petterm]

Neste gang du møter han fysisk kan du jo si at du setter pris på meldinger som er litt mer enn 3 bokstaver. Ikke anklag han, ikke fortell at du ble lei deg.

Og du - husk at han faktisk har valgt - helt frivillig - å være sammen med deg!

prøv å stole på at han er glad i deg, selv om han ikke sender meldinger så ofte som du ønsker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Åå for en fin melding!! Kjenner meg så igjen. Vi begge er 18 år… så ganske unge. Er bare redd for at jeg ødelegger forholdet jeg har om jeg sier ifra, at han stresser over å svare meg. Jeg klarer ikke å skille om dette er et problem som jeg må fikse eller om han må møte meg mer som du sier. For jeg skal jo ikke være lei meg i et forhold, samtidig så vil jeg være åpen. Dette er så vanskelig og jeg dytter hele tiden problemet vekk fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, og jeg vil heller ikke handle under sterke emosjoner. Det vet jeg at kan ødelegge. Takk for tips :))

Anonymkode: 03ae6...a69

Ja, det er en vanskelig balansegang når man er en overtenker... av og til vet man ikke hvilke følelser man skal stole på. 

Mitt eneste tips er å ikke være anklagende eller å si at han gjør noe feil. Men å ha litt selvironi og gradvis fortelle litt om hva denne overtenkinga gjør med deg. Av og til høres ting teit ut når man sier det høyt også. At man blir lei seg fordi noen svarer for kort på en melding. Hvis du kan le litt av deg selv så tror jeg det hjelper for begge. Men det er vondt om man skal gå og holde det sånn veldig inni seg hele tida. Hvis du har en snill kjæreste så vil han prøve å komme deg i møte<3

Anonymkode: 38a37...06e

[AnonymBruker]

Typisk forskjell på kvinner og menn. Kvinner skriver meldinger på flere kilometer, mens karene svarer med yep 😁 Menn liker ofte bedre å snakke ansikt til ansikt enn å skrive så mye. 

Anonymkode: ab0bb...119

[Nåleputa]

En overtenker bør ha en overelsker til kjæreste💖

[AnonymBruker]

Jeg er 34 år og kjenner på det samme med min kjæreste. Han kan svare meg veldig kort og jeg oppfatter  det  nesten litt arrogant til tider. Det er ikke det at jeg krever lange svar , er heller det og tonen har forandret seg veldig fra starten av forholdet. Det gjør meg usikker og såret.  

Jeg hadde sagt ifra

Anonymkode: 721a0...e52

[AnonymBruker]

Husk, TS, at jenter og gutter er veldig forskjellige. Mange gutter/menn klarer ikke uttrykke seg på meldinger etc. Vi jenter er mer skravlete. Han hadde aldri giddet å være sammen med deg hvis han ikke likte deg ❤

Anonymkode: fd60a...11d

[AnonymBruker]

Vil det hjelpe om han legger til en emoji? Kanskje er han ikke typen til å ville skrive lange meldinger normalt sett, men gjør det iblant. Sånn er min mann, mine brødre, og min far har aldri svart med mer enn ei setning på det aller meste. Håpløst. Selv er jeg en forfatter når jeg skriver meldinger, jeg er håpløs andre veien. På meldinger jeg ikke helt vet hvordan jeg skal tolke om er bra eller dårlig, så savner jeg en emoji. Da trenger ikke svaret å være så langt. 

Har ei venninne som ikke tåler meldinger uten emojier, hun føler alle er sure og negative, påtatte eller falske. Så i stedet for å be ham utfylle meldinger i det uendelige, så be om emoji? Hvis det kan hjelpe, da. 

Hadde jeg blitt bedt om å skrive meldinger annerledes enn jeg foretrekker, ville jeg ikke sendt meldinger like ofte. Så...

Anonymkode: 9fc0b...c56

[got2go]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 måneder nå, jeg har aldri vært i et forhold, så alt er relativt nytt for meg. Jeg merker av og til at jeg gir mer enn jeg får tilbake, og av en grunn så irriterer det meg litt. Jeg har en tendens til å trekke meg unna folk som jeg føler ikke vil ha noe med meg å gjøre, og jeg tror det at kjærersten min av og til ikke gir like mye som jeg ønsket tilbake kan trigge litt den tendensen jeg har. Jeg har på ingen måte lyst til å trekke meg unna, men jeg blir veldig lei meg. Jeg blir irritert pg får skyldfølelse over at jeg blir lei meg og grubler på om dette er normalt eller om jeg er gal i hodet. Et eksempel var i dag når han fortalte at han var litt dårlig på jobben i dag, jeg sa han var flink, at jeg skjønte det, at han hadde hatt en stressende uke og at det var nok best å slappe av alene etter jobb istedenfor å gå på en fest han egt skulle på. Svaret jeg fikk var «yuh». Jeg begynte å gråte og tenkte at nå var jeg for mye, hvorfor svarer han sånn når han kan svare mye bedre? Jeg er en jente som overtenker, det vet jeg. Men dette ble jeg veldig lei meg for. Jeg vil heller ikke være klagende og si at jeg kunne ønske han ga litt mer, for han er jo kjempesnill og grei mot meg. Vil ikke at han skal stresse med å svare for at jeg ikke skal bli lei meg. Har noen tips til meg?? Hvordan kan jeg bedre denne stiuasjonen for meg selv? Dette er også bare et av flere lignende hendelser, både i virkeligheten og på melding. Jeg vil virkelig at dette skal funke!!!

Anonymkode: 03ae6...a69

Når du begynner å gråte over noe sånt så må du begynne å jobbe seriøst med deg selv. Det der er ikke bra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er 34 år og kjenner på det samme med min kjæreste. Han kan svare meg veldig kort og jeg oppfatter  det  nesten litt arrogant til tider. Det er ikke det at jeg krever lange svar , er heller det og tonen har forandret seg veldig fra starten av forholdet. Det gjør meg usikker og såret.  

Jeg hadde sagt ifra

Anonymkode: 721a0...e52

Har du sagt frå?

Anonymkode: 9ccba...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du sagt frå?

Anonymkode: 9ccba...91e

Ja. Han sier at det bare er sånn han er. Men han var jo ikke sånn før?   

Anonymkode: 721a0...e52

[lillevill]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 måneder nå, jeg har aldri vært i et forhold, så alt er relativt nytt for meg. Jeg merker av og til at jeg gir mer enn jeg får tilbake, og av en grunn så irriterer det meg litt. Jeg har en tendens til å trekke meg unna folk som jeg føler ikke vil ha noe med meg å gjøre, og jeg tror det at kjærersten min av og til ikke gir like mye som jeg ønsket tilbake kan trigge litt den tendensen jeg har. Jeg har på ingen måte lyst til å trekke meg unna, men jeg blir veldig lei meg. Jeg blir irritert pg får skyldfølelse over at jeg blir lei meg og grubler på om dette er normalt eller om jeg er gal i hodet. Et eksempel var i dag når han fortalte at han var litt dårlig på jobben i dag, jeg sa han var flink, at jeg skjønte det, at han hadde hatt en stressende uke og at det var nok best å slappe av alene etter jobb istedenfor å gå på en fest han egt skulle på. Svaret jeg fikk var «yuh». Jeg begynte å gråte og tenkte at nå var jeg for mye, hvorfor svarer han sånn når han kan svare mye bedre? Jeg er en jente som overtenker, det vet jeg. Men dette ble jeg veldig lei meg for. Jeg vil heller ikke være klagende og si at jeg kunne ønske han ga litt mer, for han er jo kjempesnill og grei mot meg. Vil ikke at han skal stresse med å svare for at jeg ikke skal bli lei meg. Har noen tips til meg?? Hvordan kan jeg bedre denne stiuasjonen for meg selv? Dette er også bare et av flere lignende hendelser, både i virkeligheten og på melding. Jeg vil virkelig at dette skal funke!!!

Anonymkode: 03ae6...a69

Antageligvis er han typen som blir ekstra overveldet når han har mye å tenke på. Noen svarer da med "y" eller "yh" eller slignende, fordi de føler seg tomme og har ikke mer å gi. Noen har endeløst med energi til andre. Disse lurer kansje på hvordan du har det selv om de har hatt en slitsom dag.  

Det som er saken er, at det er sånn kjæresten din ER. Antageligvis er han enten selvopptatt eller så er han sånn som blir overveldet. Folk med autistiske trekke, adhd og lignende, kan føle dette, feks. Fordi hjernen går i høygir og de tar inn alt for mye annet enn de som kan luke ut inntrykk. Man blir veldig sliten. 

Jeg tror at du trenger å tenke på deg selv. Vurder. Orker jeg leve sånn? Orker jeg å få en "y" og ikke mer de dagene han er sliten? Elsker du han nok til å holde ut? Og er DU stabil nok i DINE følelser til å takle det fint ? 

Om du elsker han så høyt, og om du er stabil nok i deg selv til å ha det helt fint selv om du får minimalt tilbake de dagene han ikke har overskuddet, så er han rett for deg. Men om du blir ulykkelig av det.... så må du jo snakke med han og si hva du trenger, eller revudere hele greia. 

 

[AnonymBruker]

Hva betyr "yuh"?

Ellers så synes jeg at meldingen din var lite forståelsesfull. I stedet for å vise omtanke for at han var dårlig, så måtte du skyte inn at han burde droppe festen han skulle på. Det virker som at du ikke ønsket at han skulle dra på denne festen og at i stedet for å synes synd på han, så brukte du det som argument for at han burde droppe festen.

Anonymkode: 3d1cc...cc4