Hva hadde du valgt og hvorfor? Ufør eller jobbe mye?

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 23.00):

Jeg har gjort både og. 

Er foreløpig bare på aap men det går mot ufør. 

Det å være ufør er ikke en dans på roser, hvertfall ikke for de fleste. Hverdagen er preget av kronisk dårlig helse. 

Ikke er det grei økonomi med 66% av den lønna jeg hadde. For du er vel klar over det at det er det du ville fått? 66% av inntekten din.

Og med så lav innkomst så kjennes det virkelig når en må ut med penger på legetimer, medisiner osv. For frikort, det får man ikke før en har brukt en del tusen allerede. Og er en såpass uheldig som meg så får en ikke engang de medisinene en trenger på blå resept. 

Jeg bruker bla mysimba som smertelindring, en tablett til dagen. En boks 112 tabletter ligger på tolv hundre, det er dyrt det. Jeg skulle gjerne tatt to tabletter hver dag men da blir det jo dobbelt så dyrt.. hadde jeg vært overvektig så ville jeg fått samme medisinen til ca to hundre. Jeg kunne tenkt meg å prøvd cbd istedet, men en liten flaske ligger på ca 5000. Andre med samme diagnose sier at de har god effekt av det. Dette dilemmaet med medisiner er også en del av hverdagen til en del uføre. 

Ut i fra hvordan du skriver så ser det ut at du tenker at uføre bare ikke gidder å jobbe og ikke at det er syke mennesker.

Hadde jeg blitt frisk til å jobbe så ville jeg gjort det for det å være ufør er ikke noe liv. Det blir isolerende og ensformig. 

Anonymkode: 7c457...def

Ekspander  

Jeg uttalte meg helt sikkert dårlig. Dette ikke de ufør og syke jeg er ute etter. Bare for å forklare. 
 

Bare frustrerende å jobbe så mye og allikevel ikke ha fritid eller penger. 

Anonymkode: c488e...453

[AnonymBruker]

Og ville høre hva folk tenker og diskutere. 

Anonymkode: c488e...453

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 20.00):

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt. Og har ikke noe  liv eller fri til å leve livet mitt. 

Skulle hellwr vært ufør med grei økonomi å kunne leve litt. 
 

Diskuter. 

 

Anonymkode: c488e...453

Ekspander  

Du får ikke «grei økonomi» som ufør om du jobber ræva av deg nå og får det så vidt til å gå rundt. Blir ikke rikere av å være ufør. Jeg ser ingen fordeler med å være ufør. Man mister svært mye som arbeidsufør, både helse, økonomisk handlingsrom, selvrealisering, sosialt og mestringsfølelse. Jeg er ufør, ganske syk og husbunden -føler jeg faller helt ut av samfunnet og det sosiale. Føler meg dum rett og slett.  Kan bare drømme om å «leve litt». Sosiale  «Høydepunktet» i tilværelsen er avtaler med helsevesenet. 

Anonymkode: da846...7f7

[AnonymBruker]

  Irja skrev (På 5.3.2025 den 22.40):

Vanskelig å finne slike kilder, siden disse menneskene ikke akkurat står å roper «jeg kunne ha jobba jeg, men jeg vil ikke. Hahahah!» 

Ekspander  

Men nå finnes det flust av kilder på personer som har svindlet seg til andre ytelser via NAV, mennesker som jobber svart og så videre og de skriker heller ikke høyt om dette. Så hva må bare innse at du er ekstremt bitter over at det finnes mennesker som tjener bedre enn deg og for å få utløp for denne bitterheten sgår du til angrep på en gruppe i samfunnet som av en eller annen grunn er fritt vilt. For det hadde jo vært for dumt og faktisk kritisere de som beviselig har svindlet til seg penger de ikke har krav på.

Anonymkode: f0ecd...3d0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 23.21):

Jeg uttalte meg helt sikkert dårlig. Dette ikke de ufør og syke jeg er ute etter. Bare for å forklare. 
 

Bare frustrerende å jobbe så mye og allikevel ikke ha fritid eller penger. 

Anonymkode: c488e...453

Ekspander  

Så hvorfor i beep måtte du da trekke inn de uføretrygdede? Har man vært på kvinneguiden i mer enn 2 minutter er man fullstendig klar over at hver eneste tråd som har ordet uføretrygdet i tråd tittelen ender opp med side opp og side ned med drittslenging mot syke mennesker. Men det er vel som jeg skrev allerede på side to du brukte ordet uføretrygdet  helt bevisst fordi du visste det ville tiltrekke seg oppmerksomhet.

Anonymkode: f0ecd...3d0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 23.49):

Så hvorfor i beep måtte du da trekke inn de uføretrygdede? Har man vært på kvinneguiden i mer enn 2 minutter er man fullstendig klar over at hver eneste tråd som har ordet uføretrygdet i tråd tittelen ender opp med side opp og side ned med drittslenging mot syke mennesker. Men det er vel som jeg skrev allerede på side to du brukte ordet uføretrygdet  helt bevisst fordi du visste det ville tiltrekke seg oppmerksomhet.

Anonymkode: f0ecd...3d0

Ekspander  

Nei, jeg slenger ikke dritt om uføre/syke. Det var aldri intensjonen. Hva andre gjør kan ikke jeg stå for. Som jeg har skrevet er det trist at noen er så syk og har smerter og kan gjøre det de ønsker i livet sitt. 

Anonymkode: c488e...453

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 23.37):

Du får ikke «grei økonomi» som ufør om du jobber ræva av deg nå og får det så vidt til å gå rundt. Blir ikke rikere av å være ufør. Jeg ser ingen fordeler med å være ufør. Man mister svært mye som arbeidsufør, både helse, økonomisk handlingsrom, selvrealisering, sosialt og mestringsfølelse. Jeg er ufør, ganske syk og husbunden -føler jeg faller helt ut av samfunnet og det sosiale. Føler meg dum rett og slett.  Kan bare drømme om å «leve litt». Sosiale  «Høydepunktet» i tilværelsen er avtaler med helsevesenet. 

Anonymkode: da846...7f7

Ekspander  

Nei, jeg hadde hatt enda mindre inntekt da enn nå. Og ikke orket å gjøre noe da heller som nå etter å være helt utslitt etter jobb. 

Anonymkode: c488e...453

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 6.3.2025 den 2.08):

Nei, jeg slenger ikke dritt om uføre/syke. Det var aldri intensjonen. Hva andre gjør kan ikke jeg stå for. Som jeg har skrevet er det trist at noen er så syk og har smerter og kan gjøre det de ønsker i livet sitt. 

Anonymkode: c488e...453

Ekspander  

Igjen har du vært på Kg i mer enn 2 minutter så vet du hva ordet uføretrygd vil føre. Så her er det faktisk du som må stå til ansvar da det var du som startet tråden og det var du som oppfordret til diskusjon!

Anonymkode: f0ecd...3d0

[AnonymBruker]

  Romkom skrev (På 23.2.2025 den 20.21):

Det er dokumenterbart ganske mange som er ufør grunnet mildere psykiske lidelser, uspesifikke muskel-skjelettlidelser etc. som nok helhetlig har mye bedre helse enn mange som står i jobb. Mennesker har også ulik terskel for arbeidsvilje. Det er umulig for både nav og legene å vite hvor reellt invalidiserende et symptom eller en sykdom er for et individ, og mange som får mye mer fritid og overskudd med uføre.

Ekspander  

Det som regnes som “lettere psykiske lidelser” er angst og depresjon. Selv om de er “lette” sykdommer så er fortsatt alvorligere former for depresjon og angst ganske invalidiserende. Folk legges inn på psykiatrisk fordi de er så deprimerte at de ikke spiser, ikke dusjer og ikke har noen livsvilje. 

Personer med muskel og skjelett lidelser - mange har så mye smerter at de ikke klarer å sove liggende og ender på sterke smertestillende. 

I jobb har man stort sett dårlig økonomi i deler av livet og god i andre. To voksne i full jobb klarer seg stort sett godt.

For å slenge en brannfakkel  inn her på slutten så er mange med dårlig økonomi som bor alene fordi de ikke evner å tilpasse seg en partner. De går fra forhold til forhold til forhold - men klarer aldri å få noe til å vare. Det hadde vært økonomisk smart av de å oppsøke psykolog og finne ut av hva de kan gjøre for å kunne leve i et stabilt parforhold, og hvordan finne en god partner. Tror og de ville ha vært mindre ensomme. 

Anonymkode: 615d1...587

[AnonymBruker]

Jeg har vært ufør siden jeg var 18, pga medfødt tilstand. Jeg har i de siste 3 årene vært i 100% jobb på kontor, men er nå fullstendig utbrent etter å ha blitt mobbet og baksnakket på jobb og vært presset til å jobbe langt utover arbeidstidene med grunnlag i at jeg jo har fleksitid. Jeg pleide å tenke at bare jeg klarte å komme meg ut i jobb så ville jeg ha en verdi, og jeg har virkelig gått all in for å gjøre ting riktig, tilegne meg kunnskap om jobben og være en god kollega og ansikt utad for bedriften. Nå føles det som at jeg har solgt sjela mi til en arbeidsplass med mobbende og intrigemakende kollegaer. Og nå føles det som at hvis jeg går tilbake til uføretrygd så er det et nederlag(både personlig men ikke minst økonomisk, jeg vil gå kraftig ned i årsinntekt), men samtidig så kjennes det ut som det vil bli verdt det for å få fred og helse tilbake. Det er utrolig vanskelig. Jeg var ikke forberedt på hvor jævlig arbeidslivet skulle være, og hvor jævlig vanskelig det skulle bli å måtte slå i bordet med arbeidsmiljøloven. Jeg trodde jo naivt nok at folk faktisk følger loven, og jeg trodde heller ikke at arbeidsgivere kunne forhandle seg vekk fra plikter med bakgrunn i at mobberen er en stor ressurs for bedriften... 

Så jeg er vel der at jeg velger uføretrygd med mulighet for å kunne leve og ikke bare eksistere som noens brikke i et maktspill. 

Anonymkode: 6d083...719

[Romkom]

  AnonymBruker skrev (På 6.3.2025 den 21.16):

Det som regnes som “lettere psykiske lidelser” er angst og depresjon. Selv om de er “lette” sykdommer så er fortsatt alvorligere former for depresjon og angst ganske invalidiserende. Folk legges inn på psykiatrisk fordi de er så deprimerte at de ikke spiser, ikke dusjer og ikke har noen livsvilje. 

Personer med muskel og skjelett lidelser - mange har så mye smerter at de ikke klarer å sove liggende og ender på sterke smertestillende. 

Ekspander  

Og det er de som ikke orker å jobbe som velger seg en diagnose som ikke kan verken verifiseres eller avkreftes. For alle med flere hjerneceller enn en støvmidd er det innlysende at det er stor grad av overlapp mellom symptomtrykket til gruppene som affiseres av dette og som forblir i jobb og de som ikke blir det.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 6.3.2025 den 21.02):

Igjen har du vært på Kg i mer enn 2 minutter så vet du hva ordet uføretrygd vil føre. Så her er det faktisk du som må stå til ansvar da det var du som startet tråden og det var du som oppfordret til diskusjon!

Anonymkode: f0ecd...3d0

Ekspander  

Ja, ville diskutere temaet. Men ikke enig at jeg oppfordre på noen måte negativet om uføre. Jeg bruker ikke kg mye så ikke fått med meg. 

Anonymkode: c488e...453

[Makavelli]

  AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 20.19):

Man må ikke glemme at disse stønadene tar slutt. De er ikke til evig tid. Når barna blir større og 18 år er de vekk. 

Anonymkode: c488e...453

Ekspander  

Når barna er vekk, har man jo også mindre utgifter....

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 6.3.2025 den 23.23):

Ja, ville diskutere temaet. Men ikke enig at jeg oppfordre på noen måte negativet om uføre. Jeg bruker ikke kg mye så ikke fått med meg. 

Anonymkode: c488e...453

Ekspander  

Men det har du gjort!

Anonymkode: f0ecd...3d0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 23.21):

Bare frustrerende å jobbe så mye og allikevel ikke ha fritid eller penger. 

Ekspander  

Da må du se litt på forbruket ditt da vet du

Anonymkode: 81a3f...7d4

[Flintis]

  AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 20.00):

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt. Og har ikke noe  liv eller fri til å leve livet mitt. 

Skulle hellwr vært ufør med grei økonomi å kunne leve litt. 
 

Diskuter. 

 

Anonymkode: c488e...453

Ekspander  

Jeg setter helse først. Skift jobb.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 20.00):

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt. Og har ikke noe  liv eller fri til å leve livet mitt. 

Skulle hellwr vært ufør med grei økonomi å kunne leve litt. 
 

Diskuter. 

 

Anonymkode: c488e...453

Ekspander  

Jeg ville jobbet, definitivt. Ønsker verken å bli syk, eller ikke ha noe å gjøre når de fleste andre er på jobb. Selv om jeg ikke har noe yrke med høy lønn . Ikke frekt ment men kan jeg spør hvor mye du tener og hva du jobber med siden du syns det er så gale? 

Anonymkode: 49c86...f0d

[AnonymBruker]

Jobbe. Både fordi jeg trives og hadde blitt gal av å gå hjemme.

Men også for økonomien. På ufør får man mye mindre utbetalt enn i jobb 66% av de 3 beste av de 5 siste årene.

I jobb opparbeider jeg meg retten til feriepenger, henger med i lønnsøkning, sparer til pensjon og slipper et liv på lav lønn.

Og jeg er med og bidrar til fellesskapet.

Anonymkode: ff323...63f

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 20.00):

 

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt.

 

Ekspander  

Hvis det såvidt går rundt nå, så går det i hvertfall ikke rundt med 34% mindre inntekt..

Anonymkode: ff323...63f

[AnonymBruker]

Jeg er uføretrygdet, noe jeg ble for en del år tilbake. Jeg nektet å innfinne meg med at dette var resten av mitt liv, så jeg har insistert på videre behandling - i hovedsak støttet av det offentlige, men også noe privatfinansiert.

Og jo, etter ti - 15 år med massiv behandling av ulik art, i tillegg til kartlegging, utprøving, omskolering og mer til, så er jeg der at jeg ikke har mottatt trygd på over fem år nå.

Hvorfor jeg har valgt dette er sammensatt. Det har kostet særdeles mye, mest av egne krefter og ikke minst alt annet som en langvarig traumebehandling mm. medfører - men gulleroten på enden var at jeg kunne være til nytte for noen.

Med god støtte fra bl.a. NAV har jeg så fått meg en høyere utdanning (grad) innen området som har vært hobby mer eller mindre hele livet, og har nå jobbet i fast stilling i flere år innen hobby/utdanningen jeg valgte.

Selvfølgelig kan jeg ikke stikke under en stol at det er herlig med en utbetaling på over det dobbelte av hva jeg hadde på trygd, men jeg tror hovedmotivasjonen er et formål, være til nytte, få brukt mine kunnskaper og føle jeg bidrar. Når jeg i tillegg jobber med å lage innbyggertjenester så har jeg en potensiell brukerbase på over 100k, og slikt bidrar selvsagt til at jeg strekker meg ekstra og får en "boost" som igjen kan i hvert fall dempe mye av det negative min helsesituasjon drar med seg.

Å være uføretrygdet og nærmest isolert i egen leilighet pga. noe av min problematikk går på usikkerhet rundt nye mennesker, triggere jeg ikke har styring på mm, er ikke et liv jeg vil leve.

Noe mørkt, men det kom til et punkt der det var vinn eller forsvinn. Heldigvis kan jeg så langt si at jeg vant, og ikke forsvant!

Anonymkode: f3b27...b08