Hva hadde du valgt og hvorfor? Ufør eller jobbe mye?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Akkurat dette ble vell feil eller? Ingen barn, ungdom eller unge voksne har godt av å vite at de vokste opp med en syk mor som kun holdt seg hjemme på sofaen/senga og ikke bidro inn mot samfunnet, at de hadde dårlige oppvekstvilkår enn andre jevnaldrende.

Trygge barn og da senere voksne blir skapt ute i verden, i realiteten og i samspill med det som er forventet. 

Det som desverre er en sannhet er at fattigdom og dårlige oppvekstvilkår går i arv. 

Anonymkode: 99a8c...476

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare synd at barna ikke lærer om arbeidsmoral og hvordan man forsørger seg selv

Anonymkode: 755f8...b2c

Barna har da en far. Her er ingen fattigdom, bor i villa i Oslo og far jobber hver dag i godt lønnet arbeid.

Ikke sitter mor på sofaen eller sengen hele dagen heller. At jeg ikke evner å stå i jobb betyr ikke at jeg ikke evner å gjøre andre ting. Problemet mitt er at jeg er sosialt inkompetent, ekstremt rigid og div andre ting som gjør det å forholde seg over tid til mange mennesker bli vanskelig. Har ingen problemer med å trene hundene i marka, pusse opp eller holde huset i noenlunde stand.

Det at noen ikke evner å stå i jobb pga diagnose betyr ikke at de hverken er ubrukelige eller dårlige foreldre. Det betyr kun at ingen arbeidsgiver kan ha meg ansatt pga mitt funksjonsnivå i den ordinære boksen - en boks jeg ikke kan være i.

Anonymkode: 4225e...09d

[Hmmmmmm]

Jeg har en søster som er ufør uten smerter. Kjenner også to andre som er ufør grunnet helt andre ting, altså null smerter. Det er fullt mulig. Mange takler dårlig arbeidslivet. 

[Jdz]

Jobbe, selvsagt. Jeg vet ikke av noen uføre som har grei økonomi, ikke noe som tillater et liv jeg ønsker å leve i alle fall.

[Brunhilde]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk for alle svar og innspill. Ikke kjekt å lese alle som er ufør og er syk. Ungen ønsker vel det. 
 

Men ingen ønsker vel heller å tjene dårlig og bruke all sin tid på jobb og allikevel tjene dårlig så det nesten ikke går rundt med faste utgifter og å leve. 
 

 

Anonymkode: c488e...453

Hvorfor kan du ikke søke en bedre betalt jobb? Mangler du utdannelse, så er det mulig å ta som voksen, men det må vilje til. Eller er det andre grunner til at du er akkurat der du er? Jeg lurer også litt på hvor gammel du er, jo yngre du er, jo lettere er det jo å få til endring.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Også er det mange tilsynelandende meget friske uføre. Som bruker masssse tid på sine aktive hobbier og  jobber svart på kveldstid. Jeg kjenner mange

Anonymkode: 755f8...b2c

Hvor mange kjenner du? Altså, hva er "mange" for deg? 1? 2? 20? "Mange" er et like vidt begrep som "alle"

Jeg kjenner mange som er uføre og som ikke bruker massssse tid på sine aktive hobbier og som ikke jobber svart på kveldstid. Hva får deg forrsten til å mene at svart arbeid bare foregår på kveldstid?

Jeg kjenner også noen som har vært så heldige å finne seg en VTA (varig tilrettelagt arbeidsplass) så de får utnyttet den lille restarbeidsevnen de har, selv om de har så uforutsigbare dager at de ikke alltid vet om de klarer å komme seg på jobb.

Jeg er så lei av disse uførehetsetrådene på KG, de aller fleste uføre har vært i arbeid, ofte i tunge og lavtlønnede yrker, og har på den måten bidratt med skatt i mange år mens de sakte, men sikkert, har ødelagt kroppen sin. 

Skal jeg klage over dette? Nei, det syns jeg faktisk ikke jeg skal. Det syns jeg ikke dere andre heller skal. Ingen av oss vet hva som venter oss rundt neste sving.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 21.00):

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt. Og har ikke noe  liv eller fri til å leve livet mitt. 

Skulle hellwr vært ufør med grei økonomi å kunne leve litt. 
 

Diskuter. 

 

Anonymkode: c488e...453

Ville heller jobbet ræven av meg enn å være ufør med sykdom og dritt du virkelig ikke vil ha!! Unner ingen ett sånt liv!

Anonymkode: 5ece3...540

[AnonymBruker]

Jeg skulle så gjerne jobber 150% om jeg kunne. For 6 år siden mens jeg gikk på medisin utdanningen, sa jeg ja til å få en screening av hode i forbindelse med undervisning, denne viste at jeg hadde en hjernesvulst, i det helt tidlige stadiet. Da var jeg nesten ferdigutdannet, men måtte starte behandling umiddelbart. Jeg fikk med mye tilrettelegging fra universitet til slutt fullført, men har aldri fått brukt utdanningen min. 
jeg vet at jeg mest sannsynlig heller aldri kommer meg ut i arbeidslivet, og jeg skulle så gjerne ha opplevd det. 
for min del er det heller ikke bare det at jeg ikke får erfare å være i aktivt arbeidsliv, men også at jeg føler meg mye ensom og utenfor. 
I tillegg til alle fysiske og psykiske symptomer som følger med sykdommen. 
jeg har mye mindre kapasitet enn før, glemmer mye, sliter med å formulere ord og setninger, skrive. Kroppen er vond, sliten og tung. Psykisk er det veldig belastende. 
Å det værste med det er at uansett hvor dritt det er, så skulle jeg bare ønske jeg kunne hatt 10% av mine venners a4 liv, med 8-16 jobb. 
skal love deg at en hverdag hvor man er ufør og har "fri" hele dagen, hvor man føler seg, og for så vidt er mer død enn levende, ikke overgår masse jobbing. 

Anonymkode: 76242...10f

[AnonymBruker]

Tenker at de som ville valgt ufør er mindre intelligente. Kanskje så lite intelligente at de hadde hatt rett til uføretrygd. 

Anonymkode: b5bac...57e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 21.31):

Åh HYSJ med det forbanna tullet om at alle uføre er så voldsomt vanvittig og inderlig syke. Noe av det teiteste jeg leser på kg.

Anonymkode: 413c0...8af

Det kommer selvsagt an på hva du legger i "voldsomt vanvittig og inderlig syke". For meg er det ikke smerter, men jeg blir fort utmattet, ukonsentrert, glemsk, "ikke til stede"/ dissossierer. I overgangen arbeid/ sykemeldt glemte jeg kunnskap jeg hadde, sa rare ting fordi jeg ikke var i meg selv, glemte hvor jeg skulle, hvordan jeg kom meg fra A til B, måtte relativt ofte få hjelp av kolleger fordi jeg sto fast på de enkleste ting, husket ikke beskjeder, slet meg å forstå hva jeg leste. Men jeg kunne selvsagt gå to timer tur med hunden uten å se syk ut. Det krevde ferdigheten "gå" og den mistet jeg ikke. Jeg vet derimot virkelig ikke hvilken jobb som kunne vært kompatibel med min mentale tilstand. Nå prøver jeg å komme meg tilbake ut i jobb etter ti år, for det er virkelig mye bedre å jobbe, selv for en som sikkert anses som "mild syk" og ifølge mange kunne hatt evig fri og levd livet. Det er utrolig mye bedre å bidra, å føle mestring, å være en ressurs, å lære og utvikle seg. Å føle og være det motsatte er ofte ødeleggende og ikke noe jeg ønsker for noen. Alle fortjener å finne sin plass der de kan blomstre og bidra, om det er 10 timer i uka eller 50 timer i uka. Og ja, jeg ville mye heller vært sliten av å ha jobbet 50 timer enn sliten av å ha ha vært på en sosial aktivitet i to timer dagen før. Erfaringsmessig er det også to helt forskjellige typer slitenhet. 

Anonymkode: f4919...cbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 21.00):

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt. Og har ikke noe  liv eller fri til å leve livet mitt. 

Skulle hellwr vært ufør med grei økonomi å kunne leve litt. 
 

Diskuter. 

 

Anonymkode: c488e...453

Hvorfor har du tatt det valget, da? Dette er Norge - all verden slags utdannelser står klare med åpne arbeid til å ta imot deg, alt er strømlinjeformet og tilrettelagt. 

For det er jo meningen folk skal ta en utdanning som både er innrettet både mot deres personlige helse, ferdigheter, ønsket lønnsnivå og ønsket type arbeidstid/sted/fleksibilitet. Det er dette som inngår i veiledningen foreldre, slekt, lærere, omgivelser etc gir deg som ung, før du velger «veien videre»

Etter å ha fått og tatt hlyde for slike råd arbeider jeg dermed på ingen måte «rævva av meg» (for det var en av min kriterier, å arbeide hardt var jeg uinteressert i og valg av utdannelse er godt tilpasset det kriteriet), jeg tjener mer enn til livets opphold (enda et minimumskrav til utdanning), jeg kan ha hjemmekontor og sofa-kontor og hytte-kontor etc. 

Er du ikke fornøyd med de livsvalgene du tok som yngre så gjør du om på dem. Dine livsvalg er ikke «samfunnet» sin feil - de er dine frie valg. Og dersom du tenker få egne barn så gir du dem bedre råd enn du fikk av dine foreldre. Fordi problemene du lister opp er noe man skal tenke på i slutten av videregående. Og ta valg som optimaliserer livskvalitet.

Anonymkode: 1f56d...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 21.00):

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt. Og har ikke noe  liv eller fri til å leve livet mitt. 

Skulle hellwr vært ufør med grei økonomi å kunne leve litt. 
 

Diskuter. 

 

Anonymkode: c488e...453

1. Du har absolutt ikke grei økonomi som singel utfør. De uføre som har det bra er de med en rik partner eller masse barnetillegg/andre tilleggsgoder. 

2. Er du klar for stigmaet som følger med? Dette punktet har så mange lag og detaljer at jeg orker ikke forklare engang, men det er virkelig en stor ting som ufør, tro det eller ei. 

3. Som flere påpeker- man er syk. Man lever ikke fritt siden diagnosen eller diagnoser i flertall setter demper på den totale livskvalitet. Noen dager er selvsagt bedre enn andre. 

Har du tenkt nøye gjennom disse tre punktene så ønsker jg deg velkommen i klubben 😉

Anonymkode: f23ec...96e

[AnonymBruker]

Jeg jobbet også ræven av meg, mellom 800 og 1000 timer overtid i året, nå var lønnen min innsatsbasert, og varierte endel mellom årene, men 3 til 6 ganger normal  lønn, så har jeg mindre en 10 år igjen til pensjon, og det blir påvist en kronisk autoimun (og smertefull) sykdom, litt over 4 år brukte NAV på å avklare (tro på legene). 100% ufør.

Nå var jeg heldig og arbeidsgiver hadde gode forsikringer, og jeg hadde i tillegg egne forsiringer som også ga utbetaling ved uførhet, disse ble tegnet da jeg etablerte meg i 20 årene. med slik god lønn jeg hadde ble det max fra NAV, og omtrent det samme beløpet fra forsikringer. Det gir meg meget god økonomi, men ikke helse til å benytte pengene. 1 time på fly, buss eller lignende er det jag klarer, jeg får fremdeles lov å kjøre bil, så noen turer i nærmiljøet blir det jo.

Jeg vil anbefale alle å tegne forsikringer som dekker sykdom og uførhet, gjerne kombinert med pensjonssparing. hadde jeg fått denne sykdommen 15 år tidligere hadde jeg ikke kunne sitte med huset uten egne ordninger. Det er nå engang slik at en venner seg til høye inntekter, og maks fra NAV er drøye 490 K i året, det jeg får i fra forsikring redder økonomien her i gården, 

Anonymkode: 0675b...00d

[Irja]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 21.32):

Tror du virkelig at du får grei økonomi av å være ufør? 😂😂

Anonymkode: 0d059...7a9

Kjenner flere uføre som reiser på mange utenlandsturer, leier både hus og hytte, så det ser ut som det går rundt for flere av de….

[AnonymBruker]

Du skal ha tjent ganske bra før du ble ufør for å leve greit på uføretrygd. 

Anonymkode: 645f0...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 21.00):

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt. Og har ikke noe  liv eller fri til å leve livet mitt. 

Skulle hellwr vært ufør med grei økonomi å kunne leve litt. 
 

Diskuter. 

 

Anonymkode: c488e...453

For min del er det ikke så mye å diskutere. Jeg jobbet 100% før, er 100% ufør nå, og grunnen til at jeg er ufør medfører at jeg orker, og "lever" langt mindre enn da jeg jobbet. Det er mye snakk om uføre som beiser hus og klatrer i fjellet og jobber lange dager med frivillige aktiviteter, men ikke glem at hvis du blir ufør er det en overveiende sannsynlighet for at du er såpass fysisk dårlig at de tingene du drømte om å gjøre er langt utenfor rekkevidde.

Så motspørsmålet mitt blir, er det bedre å være i full jobb og være sliten, eller ligge i senga og være sliten? Opp til deg, men jeg vet hva jeg ville valgt.

Anonymkode: 1b788...868

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 21.00):

Jeg jobber ræven av meg og det går allikevel såvidt rundt. Og har ikke noe  liv eller fri til å leve livet mitt. 

Skulle hellwr vært ufør med grei økonomi å kunne leve litt. 

Diskuter. 

Anonymkode: c488e...453

Om jeg kunne velge mellom å jobbe eller ikke med samme inntekt, så hadde jeg selvfølgelig valgt å ikke jobbe. Jeg definerer meg ikke av jobben min. Jeg har ikke behov for å "utfordre" meg på jobb. Jeg trenger ikke det "sosiale" på jobb.

Jeg har kjernefamilien min, jeg har nok av hobbyer jeg har lagt på is fordi jeg ikke har nok timer i døgnet, og jeg har venner jeg gjerne skulle tilbrakt mer tid med. Jobb gir meg ingen "sense of purpose" i livet. Det har egentlig aldri gjort det, men det ble spesielt synlig for meg da jeg ble far. Alt jobben gjør, er å frata meg tid med barna. Heldigvis har jeg hatt mye hjemmekontor i småbarnstiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

For min del er det ikke så mye å diskutere. Jeg jobbet 100% før, er 100% ufør nå, og grunnen til at jeg er ufør medfører at jeg orker, og "lever" langt mindre enn da jeg jobbet. Det er mye snakk om uføre som beiser hus og klatrer i fjellet og jobber lange dager med frivillige aktiviteter, men ikke glem at hvis du blir ufør er det en overveiende sannsynlighet for at du er såpass fysisk dårlig at de tingene du drømte om å gjøre er langt utenfor rekkevidde.

Så motspørsmålet mitt blir, er det bedre å være i full jobb og være sliten, eller ligge i senga og være sliten? Opp til deg, men jeg vet hva jeg ville valgt.

Anonymkode: 1b788...868

Ja, det er så korttenkt de som sier "ja men jeg kjenner en ufør som gikk en fjelltur, eller beiset huset osv".

Jeg er ufør, hadde en drøm om å klare å gå en topptur i bygda jeg er i fra. Tok med mann og barn en dag jeg kjente jeg forhåpentligvis kunne klare det. Vi brukte laaaang tid, og turen ned igjen var vond. Resten av dagen og dagen etter var jeg plassert i sofaen. Kroppen var helt ødelagt. Men fy søren for en følelse jeg hadde inni meg. Slikt ser ikke de som mener uføre klarer ditten og datten. Så får noen bare mene at uføre har det godt, både fysisk, psykisk og økonomisk. 

Anonymkode: b5bac...57e

[AnonymBruker]

Akkurat nå er jeg sliten og gammel så hadde valgt ufør any day. 

Anonymkode: 796d5...4b2

[AnonymBruker]

Irja skrev (2 timer siden):

Kjenner flere uføre som reiser på mange utenlandsturer, leier både hus og hytte, så det ser ut som det går rundt for flere av de….

Hvor ser du de? Jeg har ikke sett noen uføre som har råd til det. Jeg har en bekjent som reiser til Spania for å besøke sine barn men da har hun ikke utgifter utenom flybiletten, barna holder bolig og mat.

Anonymkode: 85538...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.2.2025 den 0.36):

Jeg skulle gjerne hatt samme mulighet som en medstudent av meg har; ung ufør, og slipper dermed å ta studielån mens hun tar bachlor/master, og kan dermed gå rett ut i jobb uten studielån. 

Jeg har redusert arbeidsevne grunnet en smertelidelse, så har derfor ekstra stipend for nedsatt funksjonsevne. Likevel er jo resten av pengene vanlig studielån, som kommer til å følge meg i mange år fremover. 

Jeg forstår ikke helt hvordan det er mulig å være 100% uføretrygdet, samtidig som man tar et så tøft studie på normert tid.. 

Anonymkode: 915ef...bbd

Damned if we do damned if we don’t. Er man hjemme hele dagen  og ikke bidrar til samfunnet fordi man er uføretrygdet så er det galt, men om man  er så heldig at man har klart å bli såpass frisk at man er i stand til å bidra til samfunnet igjen så er det også galt.

AnonymBruker skrev (På 26.2.2025 den 21.40):

Takk for alle svar og innspill. Ikke kjekt å lese alle som er ufør og er syk. Ungen ønsker vel det. 
 

Men ingen ønsker vel heller å tjene dårlig og bruke all sin tid på jobb og allikevel tjene dårlig så det nesten ikke går rundt med faste utgifter og å leve. 
 

 

Anonymkode: c488e...453

Jeg hadde heller valgt å bruke all min tid på en dårlig utbetalt jobb hvor økonomien så vidt går rundt enn å leve med skrantende økonomi i tillegg til sykdom 

AnonymBruker skrev (På 26.2.2025 den 22.47):

Også er det mange tilsynelandende meget friske uføre. Som bruker masssse tid på sine aktive hobbier og  jobber svart på kveldstid. Jeg kjenner mange

Anonymkode: 755f8...b2c

Det er rart hvor mange som kjenner så mange som ikke burde være uføretrygdet. selv jeg som selv er uføretrygdet og har vært mye inn og ut på institusjoner etc kjenner ikke mange som er uføretrygdet.   Og jeg lurer jo også på hvordan dere  har såpass mye tid og ressurser  til overs i hverdagen til å følge med på alle de uføretrygdede dere kjenner med argusøyne og ikke gå glipp av den minste detalj i deres hverdag. For jeg mener så lenge dere hevder at de ikke har problemer og ikke burde være uføretrygdet så må jo de uttalelsene være basert på fakta.

Irja skrev (2 timer siden):

Kjenner flere uføre som reiser på mange utenlandsturer, leier både hus og hytte, så det ser ut som det går rundt for flere av de….

Og poenget ditt er…?

Anonymkode: f0ecd...3d0

[AnonymBruker]

Irja skrev (På 4.3.2025 den 14.05):

Kjenner flere uføre som reiser på mange utenlandsturer, leier både hus og hytte, så det ser ut som det går rundt for flere av de….

Tror du dette er finansiert av uføretrygden? Hva er utelandsturer, danskebåten og harrytur til Sverige? 😅 

leier både hus og hytte? Som de bor i eller ferierer i? En uføretrygdet alene leier dette for sin uføretrygd? 
jeg kjenner en ufør på min alder  som arvet 18 mill da bestemoren døde for noen år siden, hun reiser på mange utlandsferier , favorittene er Miami og Thailand. Jeg ble selv ufør rett etter fylte 40. Jeg rakk heldigvis og bli gjeldsfri først så har relativt lave boutgifter. . Har ei lita hytte jeg arvet som er en del på på sommeren. Foreldrene mine har leilighet i spaina så jeg kjøper billige flybilletter utenom skoleferier og reiser dit et par ganger i året.  Ingenting av dette har noe med uføretrygden og gjøre, man kan ha « god råd» som ufør om en arver, låner gratis og rakk og bygge seg litt opp før en ble syk. 
 

kjenner 2 andre uføre i 60- årene, de har og hus og hytte og råd til og reise utenlands utenom skoleferier. Det har ingenting med fete utbetalinger og gjøre , men hva en bygde opp før en ble syk, og inntekten til ektefellen. 
 

de som virkelig sliter er de som ikke eier bolig, kanskje er alene, og ikke har familie og låne/ arve av. 

Anonymkode: 76bcf...b85