Venninne som klager over dårlig rå, men som bruker penger som en full sjømann

[AnonymBruker]

Må få ut litt frustrasjon her. Har ei venninne som er ung ufør og som har en mann som tjener greit. Mannen har ikke økonomisk sans i det hele tatt og snuser en boks om dagen, og kjøper gjerne en dyr klokke eller ny sykkel dagen han får lønn og så sliter de resten av måneden. I løpet av de siste årene har de fått 2 barn og 2 katter, pusset opp for flere 100k, kjøpt seg en ny bil til 600k, brukt flere 10-talls tusen på sportsutstyr som har blitt brukt max 3 ganger, hadde et stort dyrt bryllup, de spiser ofte take-away, alt av babyutstyr ble kjøpt helt nytt og av beste kvalitet fordi «babyen deres fortjente det beste», de har vært på flere sydenturer (inkludert 2 Thailand-turer), huset er overfylt av klær, leker og duppeditter, og barna får en ny leke hver gang de er noe sted for å få de til å oppføre seg.

Jeg har prøvd å komme med konkrete tips, som for eksempel å ta en prat med mannen om at de kanskje kan samarbeide litt mer med økonomien og kanskje konferere med hverandre dersom de tenker å kjøpe noe som koster over en bestemt sum. Men nei det var uaktuelt, fordi han tjente mesteparten av pengene og hun ville ikke lage dårlig stemning. Prøvde også å tipse om å kanskje kjøpe mer brukt og kanskje droppe ferie et år om de ser at de har dårlig rå, men det ble også vanskelig fordi man må jo kunne kose seg litt også…

Så hun legger da skylden på NAV og at det er umenneskelig at uføre skal få så lite penger. At de burde heller tjent en mer gjennomsnittlig lønn siden det er jo ikke uføres feil at de er ufør. 

Er så frustrende å høre på klagingen når man ser så tydelig hva som blir gjort «feil», men hun nekter å innse at de bruker pengene sine ufornuftig og heller skylder på at NAV burde gitt henne mer penger. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men noen som har lignende erfaringer med venner/familiemedlemmer?

Anonymkode: 8c78c...f27

[AnonymBruker]

Hun er ung ufør. Det er en grunn for det. Muligens en diagnose ? 

Så hvorfor du involverer deg forstår jeg ikke. Mannen tjener godt nok. La de holde på 😉

Anonymkode: 1955f...951

[AnonymBruker]

Skjønner du blir frustrert, men når hun sutrer får du bare tenke at det er hennes problem og være glad det ikke er ditt. Du får neppe gjort noe med det hvis hun ikke vil se problemet selv. 

Anonymkode: b4eb7...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun er ung ufør. Det er en grunn for det. Muligens en diagnose ? 

Så hvorfor du involverer deg forstår jeg ikke. Mannen tjener godt nok. La de holde på 😉

Anonymkode: 1955f...951

Hun har en muskelsykdom som hun har levd fint med siden hun var barn, ikke noe kognitivt. Og når jeg skriver at mannen tjener greit, mener jeg at han tjener rundt gjennomsnittet, de har absolutt ikke rå til en luksus-livsstil.

Og grunnen til at jeg bryr meg er delt:

1. Det er jeg som får høre på alt hun/de sliter med og det er frustrende å høre på de samme problemene opp igjen og opp igjen uten at hun vil høre på mine tips som hadde hjulpet henne

2. Fordi de får det ikke til å gå rundt, de har en gjeld som bare blir større og større og hun bekymrer seg over dette hele tiden mens mannen tenker bare at «vi bor i Norge, det løser seg», så jeg er oppriktig bekymret for henne

ts

Anonymkode: 8c78c...f27

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge voksne mennesker til å ta gode valg. Hvis de vil kjøre økonomien i grøfta, så må de få lov til det. Enten får du lukke ørene når hun begynner å klage, eller så får du si til henne: «Dere har et meget høyt forbruk som ikke står i stil med inntektene. Det har ikke noe med NAVs satser å gjøre. Jeg er lei av å høre på klagingen din om dette, mange har det mye verre enn dere. Jeg kan hjelpe dere med å sette opp et budsjett hvis dere ønsker det, men utover det orker jeg ikke høre mer på at du klager over dette. Hvis du ikke respekterer det, må jeg dessverre revurdere vennskapet vårt.» Den siste setningen kan du evt kutte ut, det spørs hvor hardt du vil gå fram. Regn med at hun blir sur, uansett. Skjønner du er frustrert, det er vanskelig å ha sympati med sånne folk. 

Anonymkode: cf7d8...870

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Må få ut litt frustrasjon her. Har ei venninne som er ung ufør og som har en mann som tjener greit. Mannen har ikke økonomisk sans i det hele tatt og snuser en boks om dagen, og kjøper gjerne en dyr klokke eller ny sykkel dagen han får lønn og så sliter de resten av måneden. I løpet av de siste årene har de fått 2 barn og 2 katter, pusset opp for flere 100k, kjøpt seg en ny bil til 600k, brukt flere 10-talls tusen på sportsutstyr som har blitt brukt max 3 ganger, hadde et stort dyrt bryllup, de spiser ofte take-away, alt av babyutstyr ble kjøpt helt nytt og av beste kvalitet fordi «babyen deres fortjente det beste», de har vært på flere sydenturer (inkludert 2 Thailand-turer), huset er overfylt av klær, leker og duppeditter, og barna får en ny leke hver gang de er noe sted for å få de til å oppføre seg.

Jeg har prøvd å komme med konkrete tips, som for eksempel å ta en prat med mannen om at de kanskje kan samarbeide litt mer med økonomien og kanskje konferere med hverandre dersom de tenker å kjøpe noe som koster over en bestemt sum. Men nei det var uaktuelt, fordi han tjente mesteparten av pengene og hun ville ikke lage dårlig stemning. Prøvde også å tipse om å kanskje kjøpe mer brukt og kanskje droppe ferie et år om de ser at de har dårlig rå, men det ble også vanskelig fordi man må jo kunne kose seg litt også…

Så hun legger da skylden på NAV og at det er umenneskelig at uføre skal få så lite penger. At de burde heller tjent en mer gjennomsnittlig lønn siden det er jo ikke uføres feil at de er ufør. 

Er så frustrende å høre på klagingen når man ser så tydelig hva som blir gjort «feil», men hun nekter å innse at de bruker pengene sine ufornuftig og heller skylder på at NAV burde gitt henne mer penger. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men noen som har lignende erfaringer med venner/familiemedlemmer?

Anonymkode: 8c78c...f27

Slutt å gi henne tips, hun er jo ikke interessert. Du kommer vel til et punkt der du sier fra om realitetene? Du må jo gå lei av ‘’blablaukebla tulle tøyse bort i natta’’ argumentene om økonomien deres skulle man tro?!

[AnonymBruker]

Hadde litt samme greie med en barndomsvenninne da jeg var student med dårlig råd. Hun var ung ufør og fikk mye økonomisk støtte hjemmefra til leilighet, ferier, lommepenger.. Å sitte ute på restaurant med henne, hvor jeg valgte 1 rett mht kostnad og hun hadde 3-retter+drinker og klagde på hvor vanskelig det var å leve på uførepengene… det var mildt sagt frustrerende så jeg skjønner hva du mener😅 

Du har sagt ditt og forsøkt å hjelpe. Nå må du slutte å tenke på deres økonomi og heller prøve å vri samtalen over til noe helt annet om hun begynner å syte. Frem til hun faktisk ber om hjelp/råd. 

Anonymkode: 37ecd...6bf

[AnonymBruker]

Sett grenser for deg selv, si du er lei økonomi-maset og att du sliter vist med egne regninger, om du ikke skal høre på hennes mas også. 

Er faktisk fullstendig lov. 

Ho er ikke villig til å se realistisk på eget forbruk i det hele tatt, så da får ho leve deretter, og ta smellen deretter. 

 

 

Anonymkode: 01178...575

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg er også ung ufør, alene med et barn og klarer meg fint. Satsen går helt fint å leve av om man setter tæring etter næring.

Har en i familien som har  høyere inntekt enn meg (selv om vi regner med barnetrygd og bidragsforskudd i min inntekt), lavere faste utgifter og ingen barn, og som klager til MEG over dårlig råd! Forstå det den som kan… Men det nytter ikke å nå inn til sånne dessverre.

Anonymkode: 8bad3...fb5

[AnonymBruker]

Ikke gjør hennes problemer til dine problemer. Hun er åpenbart ikke interessert i økonomiske råd fra deg, så spar oksygenet. 

Bytt samtaletema hvis hun klager. 

Anonymkode: 0f993...a24

[monican94]

ikke gidd å prate om økonomi med henne, og bare gi beskjed om det også

[AnonymBruker]

I stedet for å gi henne råd og tips, hva med å formulere det som spørsmål som gjør at hun selv kan tenke over løsningen?

"Er det noe dere kunne endret slik at dere fikk romsligere økonomi?"

Anonymkode: 3ad07...17b

[Lillemus85]

Slutt å kaste bort tid og energi på de... La de leve slik de vil fordi de er ikke interessert i dine råd og tips uansett 🤷‍♀️ Personlig hadde jeg begrenset kontakten med de hvis det er så plagsomt. Har selv ei sånn "venninne", som er ufør og klager fælt nå siden yngste barnet fyller 18år og da mister hun nesten halvparten av inntektene sine. Jeg har nok med mitt eget liv til å bry meg om folk som bare klager 🙈 Sett hardt mot hardt, be de slutte å leve over evne, eller la være å sutre.  Men flott av deg å prøve å være behjelpelig med råd og tips,  men dessverre faller det for døve ører 😞

[AnonymBruker]

Hvorfor har du «forsøkt å komme med tips»? Har du blitt bedt om å bistå? Dersom ikke så er det normalt høflig å ikke komme med råd ubedt. 

Dersom hun klager så har folk lov til det. Det er helt greit å ønske å dele det en selv opplever som utfordringer i eget liv med venner og kjente, selv om vi i Norge jo godt vet - alle som en - at vi egentlig ikke har reelle problemer. og selv de som er reelle (sykdom og død) er normale, hverdagslige ting som absolutt alle mennesker opplever.

Dersom du misliker at hun klager eller synes hun bruker for mye plass i samtalen eller relasjonen til å klage så grensesetter du pent og pyntelig, uten å komme med tips og triks. Bare si «så leit at du opplever det slik.» og så - endrer du tema. Dersom hun endrer trmaet tilbake igjen lar du det være en pen liten pause, en tydelig stillhet. Og så fortsetter du med et annet tema, nok en gang.

Dere er venner, ts. Oppfør deg vennlig mot henne. Ellers er du jo ingen venn. Du verken får eller har grunn til å tro du har rett til å endre henne, eller livet hun lever. Hun har jo aktivt valgt begge deler.

Anonymkode: 8ca76...743