Mange år og et barn etterpå finner hun ut at vi ikke passer.

[dame8]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kvinner tar initiativ til 70-80% av alle skilsmisser, fordi de tror gresset er grønnere på den andre siden. Er du sikker på at hun ikke allerede har noen andre på gang?

Anonymkode: 183ab...322

Det der var unødvendig. 

[Frucellery]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva skulle jeg gjort da? Sluttet i en jobb jeg stortrives i? Å endre på arbeidstidene er ikke mulig uten å ha måttet byttet jobb.

Må man ikke møtes på midten i et forhold? Hvorfor må jeg endre meg og ikke henne? Hvorfor er hennes behov viktigere? Hun ønsker å prate om ting som ikke er en reell problemstilling før om flere år.

For meg virker det nesten som hun ønsker å prate om disse tingene, for å forsikre seg om at jeg er enig med henne, noe jeg ikke nødvendigvis er. 

Anonymkode: 6e307...37a

Du høres uempatisk og selvgod ut.
Du har manssjåvenistiskr holdninger, og det vet du.
Brannmann, politimann eller?

Det er 2025, våkn opp!

[dame8]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det kan jo hende han jobber overtid for å forsørge familien? 

Anonymkode: 183ab...322

Nei han velger å jobbe fast arbeidstid hver ettermiddag og kveld fordi han liker det. Han satte det foran familien og når mister han familien.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du jobber kun ettermiddag/kveld, man til fredag?   Hvorfor kan du ikke bytte jobb, slik at du jobber på dagtid og er hjemme med familien din på ettermiddagen/kvelden?  Det må jo være mye bedre å få disse timene sammen som familie.. hvorfor ønsker du ikke å bruke tid med dama di og ungen din? 

Om min kjæreste prioriterer slik når vi blir samboere, blir jeg svært skuffa. 

Anonymkode: 5ce7e...e1a

Ja, jeg begynte i denne jobben for noen år siden, da barnet var 2-3 år gammel. Jeg har dessverre ikke den kompetanse at jeg kan velge å vrake i jobber. Nå har jeg endelig en jobb jeg trives i (aldri faktisk trivdes i jobb tidligere), og for meg er trivsel viktig. Men det handler ikke om at jeg ikke vil være med henne og barnet.

Tidligere jobbet jeg en del helg også, det gjør jeg veldig lite nå.

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en mann som hadde vært skilt i mindre enn 2 år da vi møttes ( en eks nå) Han hadde vært veldig overrasket da hun ville skilles. Men det skjønner jeg jo etter småting han fortalte her og der,som at han var på en samling  i barnehagen foreldre skulle på og ikke visste at det var feks juleavslutning. Han hadde fått beskjed om å skulle møte opp og visste ikke engang hva han møtte opp på i barnehagen. Men det var kaker der. Han jobbet mye, og  lot nok partneren ta alt av planlegging med barnehage skole bursdager mat osv.

Anonymkode: 9c526...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en sånn eks selv, han mener at ingenting ved han kan endres. Han har sin måte og den type jobb han ønsker, vi andre må tilpasse oss dette. Jeg har prøvd i 6 år, både ved samtaler, ønsker og parterapi. Jeg har gitt mer av meg selv enn han har gitt. Han tar oftere enn han gir, ja han ble også litt bedre, men det var så lite og så seint den endringen kom. 

Jeg holdt ut en stund til, men han sklei fort tilbake til gamle vaner. Så må jeg bruke tid på å få han i rute igjen. Istedet fant jeg ut at jeg har det bedre alene enn å stå på pinne for en som ikke tenker likt som meg om noe. 

Det siste året sammen så hadde han det helt supert. Jeg sluttet å be om hjelp, sluttet å ha samtaler om trivsel og stengte meg inne i egen boble. Da jeg tilslutt sa at følelsene er borte så fikk han sjokk. Spurte han hva han hadde gjort for meg og familielivet den siste tiden, der kunne han ikke gi noe svar. 

Ramset opp alle mine ønsker for forholdet og sa til han alle tingene han ville ha. Ramset opp alt han har fått igjennom som går på bekostning av meg. Etter en slik lang samtale så forsto han hvor forskjellige vi er. Jeg har da varslet han jevnlig om mine behov og ønsker og at følelser forsvinner når ingen behov blir møtt. Likevel var det så overraskende for han at det faktisk skjedde. 

Anonymkode: 6de5b...0e8

Ja det er når vi(kvinner) slutter å snakke om ting og «mase» og stille krav- det er da vi har gitt opp forholdet. Mens mannen tror ting er bedre og de slipper unna det meste.

Anonymkode: 9c526...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg begynte i denne jobben for noen år siden, da barnet var 2-3 år gammel. Jeg har dessverre ikke den kompetanse at jeg kan velge å vrake i jobber. Nå har jeg endelig en jobb jeg trives i (aldri faktisk trivdes i jobb tidligere), og for meg er trivsel viktig. Men det handler ikke om at jeg ikke vil være med henne og barnet.

Tidligere jobbet jeg en del helg også, det gjør jeg veldig lite nå.

Anonymkode: 6e307...37a

Men da tok du valget om at din trivsel er viktigst, så hvorfor er du overrasket nå som hun ikke gidder mer?

Anonymkode: 19f9c...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når er du sammen med barnet ditt? Tar du i det minste barnet ut av barnehage et par dager i uken?

Anonymkode: 31a08...f67

Jeg leverer på skolen og henter før jobb de dagene jeg jobber kveld. Ellers er jeg sammen med barnet og dama stort sett hver helg. Da er det meg barnet vekker og vil være med, så jeg er som regel den som står opp først også. Dama kan da sove lenge/ligge å dra seg i et par timer etter jeg har stått opp.

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva skulle jeg gjort da? Sluttet i en jobb jeg stortrives i? Å endre på arbeidstidene er ikke mulig uten å ha måttet byttet jobb.

Må man ikke møtes på midten i et forhold? Hvorfor må jeg endre meg og ikke henne? Hvorfor er hennes behov viktigere? Hun ønsker å prate om ting som ikke er en reell problemstilling før om flere år.

For meg virker det nesten som hun ønsker å prate om disse tingene, for å forsikre seg om at jeg er enig med henne, noe jeg ikke nødvendigvis er. 

Anonymkode: 6e307...37a

Du er sannelig en drømme type (ironi). Og ja, nå er du singel. Og det kommer du alltid til å bli i lengden med de holdningene. Du evner overhodet ikke å se din partners behov overhodet. Og hvis ikke du var enig i skjermtiden og etc, hvorfor sa du ikke dette på forhånd? Har du lurt denne damen inn i et forhold der hun skal sitte ensom og alene som en hushjelp for deg og ditt barn?

Du satte jobben og deg selv først i alle disse viktige tingene som gjelder samhold og å gjøre partner glad. Som burde være viktig for deg. Din partners lykke. Du virker å kun bry deg om deg selv. Og da høster du som du sår.

Hun ville snakke om de tingene (skjermtider) fordi de er normale problemstillinger som alle foreldre må forholde seg til. Du har fullstendig sjekket ut som både samboer, men også barnets liv. 

Du virker ekstremt egoistisk. Og din samboer har lidd under deg i flere år. Trodde du hun bare skulle finne seg i alt for alltid? Du virker null interessert i andre enn deg selv, og nå trenger du ikke å tenke på andre enn deg selv heller. Du kan fortsette i jobben og se barnet annenhver helg. For det er kun da du er ledig. Og all husarbeidet må du gjøre selv nå. 

Anonymkode: 1dc2c...3ab

[AnonymBruker]

Ts du virker som du lever ganske langt inne i din egen boble. 

Anonymkode: a4842...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette kan jo ikke være annet enn trolling 😆 

Anonymkode: e18bf...2b2

Sorry, ingen trolling. Skjønner at flere her synes dette er ironisk og ikke skjønner hva jeg ikke skjønner, men jeg føler oppriktig ikke at jeg har vært en så elendig mann og far.

Jeg tilbringer tid og finner på ting med barnet når jeg kan. Jeg planlegger ferier, monterer møbler, skifter lyspærer og slike praktiske ting, kjøper gave til barnet når jeg har vært bortreist, kjøper dama blomster på merkedager, tar meg av alt som innebærer bil osv.

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er sannelig en drømme type (ironi). Og ja, nå er du singel. Og det kommer du alltid til å bli i lengden med de holdningene. Du evner overhodet ikke å se din partners behov overhodet. Og hvis ikke du var enig i skjermtiden og etc, hvorfor sa du ikke dette på forhånd? Har du lurt denne damen inn i et forhold der hun skal sitte ensom og alene som en hushjelp for deg og ditt barn?

Du satte jobben og deg selv først i alle disse viktige tingene som gjelder samhold og å gjøre partner glad. Som burde være viktig for deg. Din partners lykke. Du virker å kun bry deg om deg selv. Og da høster du som du sår.

Hun ville snakke om de tingene (skjermtider) fordi de er normale problemstillinger som alle foreldre må forholde seg til. Du har fullstendig sjekket ut som både samboer, men også barnets liv. 

Du virker ekstremt egoistisk. Og din samboer har lidd under deg i flere år. Trodde du hun bare skulle finne seg i alt for alltid? Du virker null interessert i andre enn deg selv, og nå trenger du ikke å tenke på andre enn deg selv heller. Du kan fortsette i jobben og se barnet annenhver helg. For det er kun da du er ledig. Og all husarbeidet må du gjøre selv nå. 

Anonymkode: 1dc2c...3ab

Da får han det som plomma i egget da, slipper stresset med ungen og mas frå konemor, så det er nok ei ordning han her vil trives godt med.

Anonymkode: 0997e...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ja, det er det som er greia med foreldreskap. Man snakker om ting og diskuterer gjennom hele livet, ofte langt på forhånd, for om dere er helt enige så vil kanskje tiden, dere selv og kompromissene endret seg inntil det blir reelt. Fint å vite hva man er enig i, og hva man ikke er enig i. Hvem andre skal man diskutere sånt med mener du? 

Anonymkode: cf54c...be6

Skjønner ikke helt hva du mener her?

Sier ikke at man ikke skal prate om sånt, men hvorfor ikke bare ta det som det kommer? Hvorfor må man prate om ting som enda ikke er reelt?

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, jeg begynte i denne jobben for noen år siden, da barnet var 2-3 år gammel. Jeg har dessverre ikke den kompetanse at jeg kan velge å vrake i jobber. Nå har jeg endelig en jobb jeg trives i (aldri faktisk trivdes i jobb tidligere), og for meg er trivsel viktig. Men det handler ikke om at jeg ikke vil være med henne og barnet.

Tidligere jobbet jeg en del helg også, det gjør jeg veldig lite nå.

Anonymkode: 6e307...37a

Tok du barnet ut av barnehagen og var hjemme med barnet på dagtid da så i det minste barnet fikk vært med deg?

Anonymkode: 1dc2c...3ab

[dame8]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg var sammen med en mann som hadde vært skilt i mindre enn 2 år da vi møttes ( en eks nå) Han hadde vært veldig overrasket da hun ville skilles. Men det skjønner jeg jo etter småting han fortalte her og der,som at han var på en samling  i barnehagen foreldre skulle på og ikke visste at det var feks juleavslutning. Han hadde fått beskjed om å skulle møte opp og visste ikke engang hva han møtte opp på i barnehagen. Men det var kaker der. Han jobbet mye, og  lot nok partneren ta alt av planlegging med barnehage skole bursdager mat osv.

Anonymkode: 9c526...e9c

Hvorfor visste han ikke dette? Brydde han seg ikke? Gikk han på foreldremøter? Fulgte han ikke med i felles kalender hvis de hadde det? Trodde han hadde barnebursdagene arrangerte seg selv?

Er du ikke redd for å satse på han? Hadde ikke turt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg tilbringer tid og finner på ting med barnet når jeg kan. Jeg planlegger ferier, monterer møbler, skifter lyspærer og slike praktiske ting, kjøper gave til barnet når jeg har vært bortreist, kjøper dama blomster på merkedager, tar meg av alt som innebærer bil osv.

Det du nevner her er jo ingenting. Planlegge ferier tar liten tid og er en gang eller to i året. Skifte lyspære tar 2 min og trenger å byttes først etter mange år. Montere møbler går det mange år mellom hver gang man trenger gjort. Kjøpe gave til barnet er igjen en ekstremt liten ting å gjøre som tar lite ut av din tid. Du kjøper blomster på merkedager. Så tre buketter i året og kun på de faste merkedagene. Og du tar bilen på verksted hvert fjerde år.

Og du tror at dette gjør deg til en bra mann? En bra mann tar daglig ansvar for alt som skjer i hjemmet. HVER DAG. Han holder kjæresten i hånden og spør om hun har det bra, og sier hun nei så bryr han seg.  

Mannen til bollestad har gitt henne blomster hver fredag siden de giftet seg i 1986.

Det du nevner her er småting som tar lite tid og skjer veldig sjeldent. Gjerne mange år mellom hver gang. Men du virker stolt og synes det er bra. Det er ikke det. Det er så dårlig at jeg forstår nå den som trodde det var trolling. 

Og du tilbringer tid med barnet når du kan. Hadde/har du da barnet hjemme med deg på dagtid istedenfor i barnehage?

Det var i gamle dager at fedre var helgepappaer. Da var forresten mødrene hjemmeværende husmødre. Vi lever i 2025. Du må være far og partner deretter. Kvinner finner seg ikke i å vaske etter mennene sine lenger. Hvis ikke du bidrar så mister hun følelsene for deg og begynner å mislike deg. Og så tenker hun, hvorfor gidder jeg når fyren ikke bidrar med noe og jeg er helt alene om alt. Jeg trenger faktisk ikke denne mannen og så går hun. Men før alt dette så har hun forsøkt å snakke det ut, så har hun grått. Så har hun foreslått terapi. Du gikk i terapi, men uten å endre på noe betydelig. I min erfaring så er du i trøbbel når du er i terapi. Og når du ikke føler opp så er det siste dråpen. 

Anonymkode: 1dc2c...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sorry, ingen trolling. Skjønner at flere her synes dette er ironisk og ikke skjønner hva jeg ikke skjønner, men jeg føler oppriktig ikke at jeg har vært en så elendig mann og far.

Jeg tilbringer tid og finner på ting med barnet når jeg kan. Jeg planlegger ferier, monterer møbler, skifter lyspærer og slike praktiske ting, kjøper gave til barnet når jeg har vært bortreist, kjøper dama blomster på merkedager, tar meg av alt som innebærer bil osv.

Anonymkode: 6e307...37a

Som innlegget før meg påpeker - her ramser du opp arbeidsoppgaver som tar kort tid eller ikke skjer ofte. Jeg lurer på hvilke husarbeidsopgaver du har gjort i hverdagen? Daglig og ukentlig?

 

Du skrev at du står opp med barnet i helgene - hva gjør du og barnet da? Spiser dere en god frokost sammen og går ut for å leke/gjøre ting? Eller står din kone opp et par timer etterpå og må rydde etter pappalek og føler hun må lage lunsj til dere fordi frokosten var litt vel enkel. 

Anonymkode: 48908...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva skulle jeg gjort da? Sluttet i en jobb jeg stortrives i? Å endre på arbeidstidene er ikke mulig uten å ha måttet byttet jobb.

Når du valgte å få barn med henne handler det ikke lengre om deg. Selvsagt passer det ikke inn i en familiesituasjon at du jobber ettermiddag/kveld. Har ingenting å si hvor godt du trives der. Får håpe du trives med kvelds jobben din og annenhver helg med ungen fremover. Hun mistet du for leenge siden mens du var for opptatt på kvelds jobben du trives så godt i. 

Anonymkode: 3687e...21b

[AnonymBruker]

Ta, du virker nesten kronisk ute av stand til å ta til deg tilbakemeldinger. Det er parodisk. 

Hun sier jo rett ut at hun trenger at du bytter jobb og gjør mer husarbeid, og du nektet å bytte jobb og gjør ingen tidskrevende/ hyppige oppgaver i hjemmet... Altså, hvis hjemmet ditt hadde vært jobben din så hadde du vært oppsagt forlengst. 

Anonymkode: baf0c...c6f

[AnonymBruker]

I tillegg bytta du visst jobb til nåværende da barnet var 2, så er jo ikke sånn at du har hatt denne jobben siden dag 1 i forholdet. Tvert imot... Hun lot deg prøve ut jobben noen år inn i forholdet og foreldreskapet, og har fått erfart at tidene ikke fungerer for henne, sannsynligvis fordi du ikke har rutiner på å få unna nok husarbeid og andre ærender. 

Har du tenkt å fortsette i samme jobb nå som dere går fra hverandre? Når skal du få sett barnet ditt? 

Anonymkode: baf0c...c6f