Mange år og et barn etterpå finner hun ut at vi ikke passer.

[AnonymBruker]

For noen år siden begynte hun å uttrykke misnøye i forholdet og vi har siden den gang gått litt av og på i parterapi. Av det hun har sagt, handler det om at vi er for ulike, hun føler seg ikke emosjonelt knyttet til meg lenger, at vi ikke prater godt sammen og at hun føler seg ensom og alene om mye av det praktiske. Når det gjelder det praktiske, føler jeg selv at jeg har blitt bedre, men det er tydeligvis ikke godt nok. 

Nå har hun besluttet å gå og jeg sliter med å forstå hvordan dette er noe hun plutselig finner ut etter mange år sammen. Jeg vet hun synes jeg er mye fraværende grunnet ettermiddags/kveldsjobb og helst skulle sett at jeg hadde en vanlig 8-16 jobb, men nå er det den jobben jeg har og trives i. Kan ikke skjønne at det skal være urimelig? 

Så er det dette med kommunikasjon og at jeg tydeligvis ikke lytter eller lett å prate med. Hun tenker nok mye mer enn meg og ønsker gjerne å diskutere ting som jeg mener ikke er viktig her og nå (som sosiale medier når barnet blir større), mens jeg er mer spontan og liker å ta ting som de kommer. Tenker ikke så langt fremover og lever i nuet.

Vet ikke om det jeg skriver gir mye mening, men er det noe jeg overser/ikke skjønner her? Jeg respekterer selvsagt valget hennes, men synes det er kjipt at dette er noe hun bare plutselig finner ut. Hadde forstått det mer om det kom i startfasen av forholdet… 

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

Det er nok ikke noe hun plutselig har funnet ut av.

Anonymkode: ec90f...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For noen år siden begynte hun å uttrykke misnøye i forholdet og vi har siden den gang gått litt av og på i parterapi. Av det hun har sagt, handler det om at vi er for ulike, hun føler seg ikke emosjonelt knyttet til meg lenger, at vi ikke prater godt sammen og at hun føler seg ensom og alene om mye av det praktiske. Når det gjelder det praktiske, føler jeg selv at jeg har blitt bedre, men det er tydeligvis ikke godt nok. 

Nå har hun besluttet å gå og jeg sliter med å forstå hvordan dette er noe hun plutselig finner ut etter mange år sammen. Jeg vet hun synes jeg er mye fraværende grunnet ettermiddags/kveldsjobb og helst skulle sett at jeg hadde en vanlig 8-16 jobb, men nå er det den jobben jeg har og trives i. Kan ikke skjønne at det skal være urimelig? 

Så er det dette med kommunikasjon og at jeg tydeligvis ikke lytter eller lett å prate med. Hun tenker nok mye mer enn meg og ønsker gjerne å diskutere ting som jeg mener ikke er viktig her og nå (som sosiale medier når barnet blir større), mens jeg er mer spontan og liker å ta ting som de kommer. Tenker ikke så langt fremover og lever i nuet.

Vet ikke om det jeg skriver gir mye mening, men er det noe jeg overser/ikke skjønner her? Jeg respekterer selvsagt valget hennes, men synes det er kjipt at dette er noe hun bare plutselig finner ut. Hadde forstått det mer om det kom i startfasen av forholdet… 

Anonymkode: 6e307...37a

Hun har ikke plutselig funnet ut av det. Hun har sikkert tenkt på det i flere år. Og du sier selv at hun begynte å utrykke misnøye i forholdet for noen år siden. Og hvis ikke du har endret på noen ting så da går hun jo. Det er helt rimelig og forståelig i mine øyne. Hvis du synes det er dumt så skulle du endret på noe, eller sagt at dere ikke er kompatible du da hvis hun var treg med å forstå det selv. Ikke alle er flinke til å gå med en gang, men venter i åresvis med å prøve å fikse opp og snakke om det og håpe. 

Anonymkode: 1dc2c...3ab

[AnonymBruker]

Rart du sier at hun plutselig har funnet ut av det. Men samtidig sier du at hun utrykket misnøye for noen år siden og at dere har vært i par terapi. Du visste jo at dette kom.

Anonymkode: 1dc2c...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rart du sier at hun plutselig har funnet ut av det. Men samtidig sier du at hun utrykket misnøye for noen år siden og at dere har vært i par terapi. Du visste jo at dette kom.

Anonymkode: 1dc2c...3ab

Jeg sier plutselig fordi når hun begynte å uttrykke misnøye, hadde vi alt vært sammen i nesten 10 år. Hvorfor fant hun ikke ut av dette før?

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

Det der er ikke noe som har skjedd plutselig nei. Hun har vært ferdig lenge. Du sier jo at hun har uttrykt misnøye for noen ÅR siden. Å hva har du gjort for å bidra til et bedre forhold? 

Anonymkode: 47c90...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg sier plutselig fordi når hun begynte å uttrykke misnøye, hadde vi alt vært sammen i nesten 10 år. Hvorfor fant hun ikke ut av dette før?

Anonymkode: 6e307...37a

Fordi hun har forsøkt i 10 år til å få dette til å fungere. Fordi hun har vært villig til å gjøre en lang innsats i forholdet, men tydelig har vært mer og mindre ensom om akkurat det i forholdet.

Du kjører et egoløp, hvor du virker veldig lite interessert i henne som person. Du virker å ta henne for gitt.

Og det at du har blitt "litt bedre" til å ta ditt ansvar i hjemmet er etter mange år nok når du fremdeles tydeligvis ikke tar det som er din del av ansvar, men heller overlater det til henne og tar for gitt at hun skal gjøre din jobb i hjemmet. Når du også har arbeidstider som ytterligere gjør at du ikke er tilstede og du ikke er villig til å lytte til henne og snakke med henne, da har du vist henne på mange måter over mange år at du ikke er interessert nok til å gjøre nok endring til å beholde familien samlet. Og det har hun nå tatt ansvar for, og avslutter forholdet.

Hvorfor har du brukt 10 år på å ikke ta ansvar hverken i hjemmet eller med forholdet? Hvorfor har du tatt henne for gitt? Hvorfor kunne ikke du bare ha fortalt henne for 10 år siden at du ikke gidder ta ditt ansvar med hjem, familie og forhold?

Anonymkode: cae76...e20

[AnonymBruker]

For min del kan jeg si at mye ble mer tydelig når vi fikk barn og jeg så hvor mye alene jeg ble stående med ting. 
 

Høres jo ut som du har fortsatt i samme løp når dere fikk barn og ikke forstått at mye må endres da. Man kan ikke lenger være egoist og hva som er best for alle kommer da først. 

Anonymkode: 66f8c...54f

[AnonymBruker]

Skjønner godt du reagerer, det meste her er jo noe hun har visst i alle år. 

Anonymkode: f037d...22c

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet hun synes jeg er mye fraværende grunnet ettermiddags/kveldsjobb og helst skulle sett at jeg hadde en vanlig 8-16 jobb, men nå er det den jobben jeg har og trives i.

Kan ikke skjønne at det skal være urimelig? 

Så er det dette med kommunikasjon og at jeg tydeligvis ikke lytter eller lett å prate med.

Hun tenker nok mye mer enn meg og ønsker gjerne å diskutere ting som jeg mener ikke er viktig her og nå

 

Anonymkode: 6e307...37a

Så hun er mye alene kveldstid, hun har sagt det plager hun, men det plager ikke deg, så da er det ikke ett problem?

Når hun tar opp ting, mener du det ikke er viktig for deg, så da er det ikke viktig.

Så hun er alene og har ingen å diskutere ting med.

Det har hun sagt ifra om, og du mener du trives slik, og har ikke tenkt å gjøre noe med det.

Hva skal hun med deg da?

[AnonymBruker]

Kvinner tar initiativ til 70-80% av alle skilsmisser, fordi de tror gresset er grønnere på den andre siden. Er du sikker på at hun ikke allerede har noen andre på gang?

Anonymkode: 183ab...322

[AnonymBruker]

Det er ingenting plutselig ved dette, hun har forsøkt lenge og hun har tom sagt hva hun trenger og du har valgt å ikke høre på henne. Du skjønner ikke at hun synes det er urimelig at hun nesten er alene om å oppdra ungen?

Anonymkode: 19f9c...033

[AnonymBruker]

Det kan jo hende han jobber overtid for å forsørge familien? 

Anonymkode: 183ab...322

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (25 minutter siden):

Så hun er mye alene kveldstid, hun har sagt det plager hun, men det plager ikke deg, så da er det ikke ett problem?

Når hun tar opp ting, mener du det ikke er viktig for deg, så da er det ikke viktig.

Så hun er alene og har ingen å diskutere ting med.

Det har hun sagt ifra om, og du mener du trives slik, og har ikke tenkt å gjøre noe med det.

Hva skal hun med deg da?

Kjære TS. Les dette innlegget ein gong til

Anonymkode: ebb54...aae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noen år siden begynte hun å uttrykke misnøye i forholdet og vi har siden den gang gått litt av og på i parterapi. Av det hun har sagt, handler det om at vi er for ulike, hun føler seg ikke emosjonelt knyttet til meg lenger, at vi ikke prater godt sammen og at hun føler seg ensom og alene om mye av det praktiske. Når det gjelder det praktiske, føler jeg selv at jeg har blitt bedre, men det er tydeligvis ikke godt nok. 

Nå har hun besluttet å gå og jeg sliter med å forstå hvordan dette er noe hun plutselig finner ut etter mange år sammen. Jeg vet hun synes jeg er mye fraværende grunnet ettermiddags/kveldsjobb og helst skulle sett at jeg hadde en vanlig 8-16 jobb, men nå er det den jobben jeg har og trives i. Kan ikke skjønne at det skal være urimelig? 

Så er det dette med kommunikasjon og at jeg tydeligvis ikke lytter eller lett å prate med. Hun tenker nok mye mer enn meg og ønsker gjerne å diskutere ting som jeg mener ikke er viktig her og nå (som sosiale medier når barnet blir større), mens jeg er mer spontan og liker å ta ting som de kommer. Tenker ikke så langt fremover og lever i nuet.

Vet ikke om det jeg skriver gir mye mening, men er det noe jeg overser/ikke skjønner her? Jeg respekterer selvsagt valget hennes, men synes det er kjipt at dette er noe hun bare plutselig finner ut. Hadde forstått det mer om det kom i startfasen av forholdet… 

Anonymkode: 6e307...37a

Du skriver jo at dette har hun uttrykt misnøye med i årevis og at dere til og med har gått i terapi. Du skriver også at du ikke har vært interessert i hennes behov og ønsker. Du gidder ikke å ta din halvdel av det praktiske, du gidder ikke å endre arbeidstidene dine for å være med på å oppdra barnet deres, du gidder ikke å ha samtaler med henne når hun er bekymret og vil planlegge, fordi DU mener at det ikke er nødvendig.

Altså, dette bruddet har jo åpenbart ligget i kortene LENGE. Du gadd ikke å innrette deg som familiemann fordi dine egne behov er viktigst, så da vil du jo også trives best som sirkuspappa annenhver helg. 100 % ditt eget valg det her.

Anonymkode: 90d42...8dd

[Fluttershy]

I tillegg til det som allerede er skrevet, så endrer både folk og behov seg både med årene og situasjonen. Derfor kan noen som passer godt sammen selvfølgelig slutte å passe sammen etterhvert.

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (1 time siden):

Så hun er mye alene kveldstid, hun har sagt det plager hun, men det plager ikke deg, så da er det ikke ett problem?

Når hun tar opp ting, mener du det ikke er viktig for deg, så da er det ikke viktig.

Så hun er alene og har ingen å diskutere ting med.

Det har hun sagt ifra om, og du mener du trives slik, og har ikke tenkt å gjøre noe med det.

Hva skal hun med deg da?

Hva skulle jeg gjort da? Sluttet i en jobb jeg stortrives i? Å endre på arbeidstidene er ikke mulig uten å ha måttet byttet jobb.

Må man ikke møtes på midten i et forhold? Hvorfor må jeg endre meg og ikke henne? Hvorfor er hennes behov viktigere? Hun ønsker å prate om ting som ikke er en reell problemstilling før om flere år.

For meg virker det nesten som hun ønsker å prate om disse tingene, for å forsikre seg om at jeg er enig med henne, noe jeg ikke nødvendigvis er. 

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

Fluttershy skrev (6 minutter siden):

I tillegg til det som allerede er skrevet, så endrer både folk og behov seg både med årene og situasjonen. Derfor kan noen som passer godt sammen selvfølgelig slutte å passe sammen etterhvert.

Er dette hun påstår. Hun mener jeg mer eller mindre er den samme som jeg var da vi ble sammen, mens hun har forandret seg.

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det kan jo hende han jobber overtid for å forsørge familien? 

Anonymkode: 183ab...322

Jeg jobber ikke overtid, men jobber ettermiddag/kveld.

Anonymkode: 6e307...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva skulle jeg gjort da? Sluttet i en jobb jeg stortrives i? Å endre på arbeidstidene er ikke mulig uten å ha måttet byttet jobb.

Må man ikke møtes på midten i et forhold? Hvorfor må jeg endre meg og ikke henne? Hvorfor er hennes behov viktigere? Hun ønsker å prate om ting som ikke er en reell problemstilling før om flere år.

For meg virker det nesten som hun ønsker å prate om disse tingene, for å forsikre seg om at jeg er enig med henne, noe jeg ikke nødvendigvis er. 

Anonymkode: 6e307...37a

Ja, det er faktisk helt vanlig å tilpasse seg når man får barn.

Anonymkode: 19f9c...033