Venninner som bare tar kontakt når hun trenger noe

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg har hatt en skikkelig dritt helg 

Jeg har fri fra universitetet,etter skole mandag til fredag,med jobb i tillegg og trening. 

 

Jeg også somregel nok å gjøre,det står ikke på det.

Men alle trenger venninner og jeg er ganske sosial egentlig.

 

Denne helgen fant jeg ut at mine 3 venninner,tydeligvis, er ganske sosiale,bare ikke med meg,sånn jeg ser det akk nå.

 

Den ene venninnen min har jeg stilt opp for gjennom siste del av master,en tid hun følte deg ensom,var arb ledig og ville bryte forlovelsen(vært sammen i 17 år). De har et barn sammen på 7 år.

 

Dette er lenge siden. Nå har hun fullført master,de beholdt forlovelsen og hun har fått vikariat som hun har hatt i 6 mnd,og har 2-3 mnd igjen av denne jobben. 

 

Nå viser seg at hun har masse tid,bare ikke til meg. Hun har bare tid til andre mødre med barn,fordi hun,tydeligvis, bare tenker på seg selv nå. 

Vi har ikke sett hverandre på 6 mnd,og jeg har ofte sendt henne mld og ringt,nå i det siste-hvor jeg har fått en dårlig unnskyldning-om ar hun har mye å gjøre.

 

Det har jo jeg også, og jeg finner det lite sannsynlig at på 6 mnd,så er det lite du ikke har fått tid til en mobilsamtale engang.

 

Jeg sagt jeg forstod hva hum mente om ensomhet den gang,siden jeg nå står der hun var, da var hun bare kort,noe som også er typisk henne(hun har tidligere fått mye problemer,folk har synes hun er veldig egoistisk og vanskelig å samarbeide med). Hun svarte bare<ok>.

 

 Da jeg ringte henne igår, hadde hun planer med en annen mor.

Helgen før det,dro hun ut på byen.

 Noe jeg somsingel har etterlyst og snakket om,siden jeg er ensom i singellivet.

 

Jeg er redd for å være alene,ikke fordi jeg er usikker på hva som er riktig.

 

Jeg VET at jeg er en god venninne,det viser seg jo i vanlig oppegående folkeskikk og venninne kultur,iogmed at jeg ble oppringt og sånnsett var den hun betrodde seg til.

 

Men jeg synes ikke dette er riktig,og slites mellom å stå opp for meg selv,og å realisere mrg selv,sette grenser for meg selv 

 

Jeg hqr ikke mange venninner,og jeg trenger jo også miljøskifte fra tid til annen.

 

Den ene andre venninnen min var tydeligvis på spektrum,pg til meg har hun ikke hatt noe tid i det siste. 

 

Tilogmed til kollokvie,fag noe vi må gjøre uansett,altså jobbe med skole. Vi går i samme klasse,og hqr kjent hverandre I 5 år. Og nå i det siste,vet jeg hun har fått flere venninner gjennom jobb,hvor hun prioriterer disse. Jeg skjønner st nye vennskap er mer spennende, fordi de er nye-men synes ikke jeg fortjener å bli nedprioritert. Tsr jeg dette opp me denne,blir hun bare sur og irritert.

 

Deb tredje og siste venninnen min har jeg ringt for 5 dager siden nå, hun har ikke ringt til ake eller spurt engang-og vært veldig kort i det siste,og jeg har utelukkende følt at jeg står i veien,paga hennes korte svar.

Helt ærlig,synes jeg hun misbruker systemet. Hun har sluttet i jobben sin(hun har en utdannelse som barnevernspedagog)Pfrdi hun har PSTD. 

Hun sier at hun mest sannsynlig ikke kommer til å komme tilbake til den jobben,fordi hum har for sterk PSTD. Hun gikk ut i denne <benhandligen> for ihvertfall 6 mnd siden,siden da har hun utelukkende gamet til langt på natt(da snakker vi om at huknhar snudd døgnet helt)

 Dratt på fester med kompisene til typen og ikke gjort noe for å komme seg tilbake til samfunnet 

Med andre ord,går vi 2 helt motsatte veier. Jeg er på universitetet,jobber ve dsodem av og trener minst 3 ganger i uken. Jeg vet ikke hvor mye va dette hun føler på,men virker jo ikke som at hun brur seg om å komme seg tilbake på beina igjen.

 Noe som gjør at jeg egtl synes hun er en dprlig innflytelse på meg,men dette har hun ikke merket noe særlig til enda,og jeg har derfor vært forsiktig rundt drt å involvere mrg sp mye med henne,men jeg har alltid spurt henne om hvordan det går.

 

 Hvor jeg har prøvd for

 

 

Jeg er 37 år, og det er ikke enkelt å finne nye venninner. 

Jeg går på universitetet,og der er alle nesten 10 år yngre enn meg.

 Noen få utlendinger med barn og gebrokken norsk,som jrg ikke føler kjemi med.

Pluss at læreren sa at mange føler seg utenfor i gruppearbeidet(kommer frem av emneevalueringene,som er anonyme).

(jeg kom 6 mnd inn etter alle andre)indikerer at miljøet ikke er det beste.

Jeg er også opptatt av å spre tid,og synes seg mister masse tid på forelesninger hvor læreren ikke er flink nok til å undervise,så da pleier jeg drs hjem å jobbe.

Planen min er å finne noen etterhvert å jobbe med,får bare se hvordan det går,men jeg er somsagt skeptisk,siden jeg hørte dette med utenforskapet..

Alle har jo nå egtl funnet sine gjenger og jeg føler enda det kansje er en muligjet-bare tiden vi vise her..

Hva jrg ønsker er bare å høre hva andre gjør,som har opplevd noe av det samme,føler drt er mange som har vært i samme situasjon,jrg nevner jo ganske mye,som alle har kjent på en gang i livet

Akk nå føler jeg alt bare kommer på en gang-og jeg er og står helt alene i alt sammen.

 

Anonymkode: 3aeac...122