Hvordan bli mer tålmodig og ikke la meg provoseres så fælt av tenåringene?

[AnonymBruker]

Når de ikke hører etter, er sure og frekke, begynner å diskutere og krangle på alt. Jeg har nok litt for høye forventninger til at de skal være lydige. Jeg merker jeg hauser meg fort opp når de blir frekke tonen og nekter å høre etter ved å si rett ut at de ikke bryr seg om det jeg sier. Dette er om vi prøver å lage avtaler om skjermtid, når de skal komme hjem/hentes, leggetid, hjelpe til hjemme osv. 

Anonymkode: 9cee3...5cf

[AnonymBruker]

Ikke still for mange krav på en gang.

Dessuten blir de nok mer lydhøre om du klarer å ta det opp i fredstid, i en hyggelig tone, enn at det kommer ut som kjeft.

La de komme med innspill, og bli enig om noe felles, ikke at du skal bestemme alt.

Trekk pusten. Mange ganger.

Anonymkode: 70493...452

[AnonymBruker]

Jeg må minne meg selv på - ofte - at de har veldig umodne hjerner, selv om de i teorien er ganske modne. 

Anonymkode: edc29...344

[AprilLudgate]

Prøv å huske dine egne usjarmerende moments som tenåring?

Jeg var pliktoppfyllende, engleunge sånn atferdsmessig.

Men satan for en verbal kjeft 😶‍🌫️😂

Stod med min mor i kø hvor en mor hadde en 1åeing i vogn og en ILLKANONFORBANNA 5åring på slep som seriøst holdt på å myrde moras tålmodighet. 
 

Asså jeg ble helt svett av å se på, og tenkte «hadde jeg vært den mora hadde jeg klikket og hylgrått på en gang av sinne». 
 

Min mor kommenterte tørt «som å se deg i tenårene hun lille der».

Og jeg bare…….??? …… ja. Egentlig 🥶😆

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvordan dere har kommet frem til reglene de har, men min mor gjorde det slik at vi sammen satte reglene. Jeg fikk først rammene for hva jeg kunne påvirke, og så hennes ønsker. Så måtte jeg ytre mine og vi inngikk kompromiss. Ville jeg ha "mer" av noe måtte jeg ofre noe annet. Derfor visste jeg at f.eks senere innetid var et privilegiet og ikke noe jeg ville miste. Fulgte jeg ikke reglene vi hadde satt ble jeg påmint at jeg fint kunne bytte med hennes regler.

På den måten tror jeg mamma slapp å bli irritert fordi jeg ødela jo bare for meg selv hvis jeg var vanskelig. Og hun hadde umiddelbart argumentet om at jeg hadde jo bestemt dette selv, så hva var problemet.

Da fikk jeg både ansvaret og belønningen under min kontroll. Det funket i alle fall for oss.

Anonymkode: 4f437...503