Trenger litt hjelp. Tror samboer er utslitt og/eller deprimert

[AnonymBruker]

Hei! Vi er en familie på 3. Vi skal gifte oss i sommer. Vi jobber begge 100% og lille har fulltidsplass i bhg. Samboer går deltid på skole. Er ferdig med 2.året av 4.året til våren. I tillegg er han jegerprøveinstruktør. Jeg ser at han har søkt på «årsaker til psykiske plager»  på Google. Jeg har aldri tenkt at han kan f.eks være deprimert. Det slår meg litt nå. Han er en type som er god å snakke med, men snakker svært sjelden om seg selv. Han har også hatt en prolaps i ryggen. Jeg ser at han sliter med ryggen. Men han sier det går greit. Han gjør ingen øvelser eller går tur for å opprettholde fysikken/muskler.

 I tillegg til dette, har vi en hund. Han jakter med den på høsten. Har prøvd litt forsiktig å si: «synes synd på han, nå har han ikke fått tur på over ei uke.» Da svarer han ikke en gang. Bikkja har et stort område å løpe på ute, men han trenger tur også.. Per nå ser det ikke ut som at han orker å gå turer med den eller plukke opp avføring etter han hjemme. Jeg er inne på tanken om å få den omplassert. ❤️ Vondt ja det er det.. Jeg går på ski med den og tar mer ansvar enn han. Jeg orker ikke mer. Jeg kunne tenkt meg å begynne å trene, men føler ikke at jeg har samvittighet til det nå når han ikke orker å stille opp. Han jobber. Kommer hjem, spiser middag med oss og gjør skolearbeid. Jeg sliter også med en del smerter i rygg og fot (skal inn til ortoped i morgen for vurdering av operasjon). 

 

Det gjenstår også en del småtteri etter oppussing hjemme. Han tar ikke tak i det. Jeg kjenner jeg blir bekymret. Hvordan skal man gå frem å snakke med en som holder det meste for seg selv? ❤️ Jeg er nesten sikker på at han kommer til å havne i kjelleren med alt arbeidet snart. 
 

Ønsker å ta en god samtale med han, men svært usikker på hvordan jeg skal gå frem. Vi planlegger også et barn til, men det klarer jeg ikke tenke på akk nå. Han sitter en del på telefonen sin, sluker seg ned i den. Synes det er vondt. Ser det på han at han ikke har det bra. 
 

Trenger sårt gode råd. 

Anonymkode: d0dd1...979

[AnonymBruker]

Du må snakke med han. Spør rett ut om dette, det hjelper ikke å gå rundt grøten. Så bør du spør deg selv om du orker dette? Vil du gifte deg med en som er deprimert? Den spesielle dagen deres vil bli preget av at han sliter psykisk. Han lar allerede et dyr lide fordi han ikke orker å stille opp - en jakthund trenger mye stimuli, og bare løpe rundt i hagen for en slik hund er tragisk!

Anonymkode: 63c75...512

[AnonymBruker]

Kanskje dere bør begge trekke i nødbremsen. Dere jobber fulltid, har et lite barn, han studerer i tillegg og dere sliter begge med vondter og dårlig samvittighet for hunden. I tillegg skal dere gifte dere og det fremstår som at dere ønsker et barn til. Hvis begge hadde vært 100% friske så hadde dere nok tålt dette, men med smerter og vondter så er det fullt forståelig hvis det blir for mye. Hvordan går det med økonomien? Hvis økonomien er anstrengt i tillegg, så er det enda større grunn til å dra i nødbremsen. 
 

Sett opp hver deres prioriteringsliste og sammenlign. Hva er dere enige om og ikke.

Personlig ville jeg nedskalert bryllupet til bare dere to og forlovere på tinghuset eller i kirken, og heller satset på «fest» når dere har kommet dere på beina. Ikke si til gjestene at dere satser på fest senere, fordi det siste dere trenger nå er mer press og stress. 

Kan hunden omplasseres i nærheten slik at dere har mulighet til å ta den på tur hvis dere vil? 
 

Han bør få anledning til å fullføre studiene, men han bør selvsagt også ta tak i rygghelsen sin. 
 

Kanskje ikke få et barn til før han har max ett år til på studiene? 

Anonymkode: 25269...0e3

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere, ts? 
kanskje det blir litt voldsomt med planlegging av nok et barn og bryllup oppå en nokså travel hverdag? 
jeg ville nok foreslått at man kan utsette bryllup ett års tid, roet ned på aktivitetsnivå og tatt hånd om hunden for en periode? Høres ut som han er i ferd med å møte veggen. 

Anonymkode: 2a0e1...637

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere dra inn et nytt barn når ting tydeligvis ikke er så bra?

Anonymkode: f9d50...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Vi er en familie på 3. Vi skal gifte oss i sommer. Vi jobber begge 100% og lille har fulltidsplass i bhg. Samboer går deltid på skole. Er ferdig med 2.året av 4.året til våren. I tillegg er han jegerprøveinstruktør. Jeg ser at han har søkt på «årsaker til psykiske plager»  på Google. Jeg har aldri tenkt at han kan f.eks være deprimert. Det slår meg litt nå. Han er en type som er god å snakke med, men snakker svært sjelden om seg selv. Han har også hatt en prolaps i ryggen. Jeg ser at han sliter med ryggen. Men han sier det går greit. Han gjør ingen øvelser eller går tur for å opprettholde fysikken/muskler.

 I tillegg til dette, har vi en hund. Han jakter med den på høsten. Har prøvd litt forsiktig å si: «synes synd på han, nå har han ikke fått tur på over ei uke.» Da svarer han ikke en gang. Bikkja har et stort område å løpe på ute, men han trenger tur også.. Per nå ser det ikke ut som at han orker å gå turer med den eller plukke opp avføring etter han hjemme. Jeg er inne på tanken om å få den omplassert. ❤️ Vondt ja det er det.. Jeg går på ski med den og tar mer ansvar enn han. Jeg orker ikke mer. Jeg kunne tenkt meg å begynne å trene, men føler ikke at jeg har samvittighet til det nå når han ikke orker å stille opp. Han jobber. Kommer hjem, spiser middag med oss og gjør skolearbeid. Jeg sliter også med en del smerter i rygg og fot (skal inn til ortoped i morgen for vurdering av operasjon). 

 

Det gjenstår også en del småtteri etter oppussing hjemme. Han tar ikke tak i det. Jeg kjenner jeg blir bekymret. Hvordan skal man gå frem å snakke med en som holder det meste for seg selv? ❤️ Jeg er nesten sikker på at han kommer til å havne i kjelleren med alt arbeidet snart. 
 

Ønsker å ta en god samtale med han, men svært usikker på hvordan jeg skal gå frem. Vi planlegger også et barn til, men det klarer jeg ikke tenke på akk nå. Han sitter en del på telefonen sin, sluker seg ned i den. Synes det er vondt. Ser det på han at han ikke har det bra. 
 

Trenger sårt gode råd. 

Anonymkode: d0dd1...979

Å si «synes synd på han, nå har han ikke fått tur på en uke» er ikke et spørsmål, så hvorfor mener du han skal svare? Slutt med sånt tull! Spør rett ut «har du tid til å gå med han nå, eller skal jeg gå en tur?» 

Og hvorfor skal han plukke bæsjen hvis det er deres hund? Du kan vel også plukke? Samme med oppussing. Det du gjør med utsagn som det med hunden er jo bare å putte på mer skyldfølelse og dårlig samvittighet. Gjør heller noe som nytter, bidra i det som har hopet seg opp for han. 

Anonymkode: f5dfd...7db

[AnonymBruker]

Spør om dere  ikke skal gå en tur sammen med hunden. En tur sammen er en fin mulighet for en samtale. 

For dere må snakke sammen. Og han bør søke samtale med en profesjonell. Man kan være utmattet på 3 måter; fysisk, mentalt eller emosjonelt. Er det det siste, så er du en del av både problemet og løsningen. Er det mentalt, så har han større issues, som absolutt bør behandles av profesjonelle. 

Prat med han. 

Anonymkode: cf4d4...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 11.19):

Hei! Vi er en familie på 3. Vi skal gifte oss i sommer. Vi jobber begge 100% og lille har fulltidsplass i bhg. Samboer går deltid på skole. Er ferdig med 2.året av 4.året til våren. I tillegg er han jegerprøveinstruktør. Jeg ser at han har søkt på «årsaker til psykiske plager»  på Google. Jeg har aldri tenkt at han kan f.eks være deprimert. Det slår meg litt nå. Han er en type som er god å snakke med, men snakker svært sjelden om seg selv. Han har også hatt en prolaps i ryggen. Jeg ser at han sliter med ryggen. Men han sier det går greit. Han gjør ingen øvelser eller går tur for å opprettholde fysikken/muskler.

 I tillegg til dette, har vi en hund. Han jakter med den på høsten. Har prøvd litt forsiktig å si: «synes synd på han, nå har han ikke fått tur på over ei uke.» Da svarer han ikke en gang. Bikkja har et stort område å løpe på ute, men han trenger tur også.. Per nå ser det ikke ut som at han orker å gå turer med den eller plukke opp avføring etter han hjemme. Jeg er inne på tanken om å få den omplassert. ❤️ Vondt ja det er det.. Jeg går på ski med den og tar mer ansvar enn han. Jeg orker ikke mer. Jeg kunne tenkt meg å begynne å trene, men føler ikke at jeg har samvittighet til det nå når han ikke orker å stille opp. Han jobber. Kommer hjem, spiser middag med oss og gjør skolearbeid. Jeg sliter også med en del smerter i rygg og fot (skal inn til ortoped i morgen for vurdering av operasjon). 

 

Det gjenstår også en del småtteri etter oppussing hjemme. Han tar ikke tak i det. Jeg kjenner jeg blir bekymret. Hvordan skal man gå frem å snakke med en som holder det meste for seg selv? ❤️ Jeg er nesten sikker på at han kommer til å havne i kjelleren med alt arbeidet snart. 
 

Ønsker å ta en god samtale med han, men svært usikker på hvordan jeg skal gå frem. Vi planlegger også et barn til, men det klarer jeg ikke tenke på akk nå. Han sitter en del på telefonen sin, sluker seg ned i den. Synes det er vondt. Ser det på han at han ikke har det bra. 
 

Trenger sårt gode råd. 

Anonymkode: d0dd1...979

Har dere regelmessig sex og er intime ? Hvis ikke er det problem nr. 1. I tillegg, kvitt dere med den dumme bikkja. Ingen trenger en bikkje de ikkke kan gå 100 % inn for. Skal man ha hund, må man leve og ånde for den. 

Anonymkode: a4b91...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 11.27):

Du må snakke med han. Spør rett ut om dette, det hjelper ikke å gå rundt grøten. Så bør du spør deg selv om du orker dette? Vil du gifte deg med en som er deprimert? Den spesielle dagen deres vil bli preget av at han sliter psykisk. Han lar allerede et dyr lide fordi han ikke orker å stille opp - en jakthund trenger mye stimuli, og bare løpe rundt i hagen for en slik hund er tragisk!

Anonymkode: 63c75...512

Tøv, dyret lider ikke. Hunden har et stort uteområde å springe på. Det er uansett ikke "han" som lar det lide, det er like mye henne. 

Anonymkode: a4b91...b45

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal dele tankene om dette med han. I et forhold er det feil å ikke snakke sammen om noe så viktig, du er med på å la det skure og gå. Hvis han ikke greier å ta opp ting, skal du gjøre det selv. Det er sikkert ting han tar ansvar for også, når han er i form. Nå skal du støtte og hjelpe ham, og du kan vel plukke opp avføring og å ta noen lengre turer med hunden..?

Anonymkode: c2015...568