Lever med en negativ person. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 20+ år og har to barn. 
Forholdet var bra i årene før barna ble født der vi brukte mye tid på reising og trening. 
Jeg har kommet til den insikten at vi er to genuint ulike personligheter. Vi har to ulike syn på livet. Vi har, bortsett fra barna, ingen felles interesser. Jeg har som regel et positivt syn på ting og hun er som regel negativ. Min positivitet blir som regel beskrevet av henne som naivitet. Dette resulterer i at nesten samtlige samtaler som startes er av meg og hvis hun starter en samtale så dreier det seg om sykdom eller hvor kjip dagen eller andre rundt henne har vært. Hun uttrykker ikke forventning eller at hun gleder seg til noe og heller ikke hva hun synes er fint med ting rundt seg. Hun vil ikke lenger ha sex og sier at hun i mange år har følt seg tvunget til å stille opp. «Alle slutter å ha sex etterhvert» er noe jeg hører ofte. Jeg er ofte kåt, men aldri hun. Vi har vært i parterapi, men det synes hun var bortkastet. 
Jeg vet det høres trivielt ut, men jeg liker å tenne lys, kjøpe inn blomster og pynte hjem, hun kan sitte i et mørkt rom og har ALDRI kjøpt noe til hjemmet som ikke har vært av praktisk nytte. 
Hun er en kjempefin mor som stiller krav og er rettferdig. Barna kommenterer hennes negativitet ganske ofte. 
Dette ble langt, men jeg føler at vi er ved et punkt der vi må ta noen vanskelige valg. Hvis noen har lignende erfaringer så er jeg lutter øre. 

Anonymkode: cd816...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg og samboeren min har vært sammen i 20+ år og har to barn. 
Forholdet var bra i årene før barna ble født der vi brukte mye tid på reising og trening. 
Jeg har kommet til den insikten at vi er to genuint ulike personligheter. Vi har to ulike syn på livet. Vi har, bortsett fra barna, ingen felles interesser. Jeg har som regel et positivt syn på ting og hun er som regel negativ. Min positivitet blir som regel beskrevet av henne som naivitet. Dette resulterer i at nesten samtlige samtaler som startes er av meg og hvis hun starter en samtale så dreier det seg om sykdom eller hvor kjip dagen eller andre rundt henne har vært. Hun uttrykker ikke forventning eller at hun gleder seg til noe og heller ikke hva hun synes er fint med ting rundt seg. Hun vil ikke lenger ha sex og sier at hun i mange år har følt seg tvunget til å stille opp. «Alle slutter å ha sex etterhvert» er noe jeg hører ofte. Jeg er ofte kåt, men aldri hun. Vi har vært i parterapi, men det synes hun var bortkastet. 
Jeg vet det høres trivielt ut, men jeg liker å tenne lys, kjøpe inn blomster og pynte hjem, hun kan sitte i et mørkt rom og har ALDRI kjøpt noe til hjemmet som ikke har vært av praktisk nytte. 
Hun er en kjempefin mor som stiller krav og er rettferdig. Barna kommenterer hennes negativitet ganske ofte. 
Dette ble langt, men jeg føler at vi er ved et punkt der vi må ta noen vanskelige valg. Hvis noen har lignende erfaringer så er jeg lutter øre. 

Anonymkode: cd816...79b

Dere har så ulike perspektiver, at jeg kan ikke se at dette kan være et godt parforhold. 

Jeg har en lignende erfaring. Var sammen med en mann som snakket stygt om alt og alle. Alle var det noe galt med. Lærere, arbeidsgivere, foreldrene sine o.l. Han kritiserte alle over en lav sko. Så pøste han dette utover meg veldig ofte. Det gjorde til at jeg ble en utrolig dårlig versjon av meg selv. Så begynte han å kritisere meg. Om jeg ikke gjorde det på hans måte så var det feil...Jeg ble veldig nedtrykt som et resultat av dette, og ble en skygge av meg selv. Etter sex så gråt jeg for jeg hadde det så vondt. Her ble det brudd. 

Å tenne lys, gjøre det koselig eller hyggelig ble jeg heldigvis aldri kritisert for. Da hadde det ikke vært levelig i lengda...Det synes jeg er veldig ille. 

Hun kan umulig ha det noe bra med seg selv... En ting er at dere er ulike, men å ikke ha respekt for ulikhetene er overhodet ikke bra. Jeg vet hva jeg hadde gjort om dette ikke hadde endret seg innen rimelig kort tid eller at hun viste evne og vilje til å endre det. Dette er veldig destruktivt. 

 

 

Anonymkode: 277cc...3d9

[AnonymBruker]

Huff, dette høres så trist ut? Er hun nedstemt, eller har overdrevne bekymringer (angst), eller mener du det er personligheten hennes som er slik?

Personlig hadde jeg ikke orket å bli trukket ned på den måten du beskriver hver dag. Livet er for kort til ikke å ha det bra, og å se positivt på ting og å skape hygge rundt seg er viktig for å ha et godt liv, og å være noe for dem rundt seg. Det har vi alle et ansvar for å sikte mot, mener jeg. 

Anonymkode: 46f6f...5ad

[AnonymBruker]

Omvendt her…..min samboer er alltid negativ og «tung» å være med. Sier jeg «god morgen» så er det alltid «sovet dårlig/vond rygg/stive bein» osv å få i retur. Får vi en rekning på f.eks. en parkering som ikke har gått på app, så er det rett bort og kjefte på meg og fortelle om alle utgifter som bare kommer rennende. Alle er idioter, og han mener selv at han er så positiv og løsningsorientert…… Jeg kommer nok til å gå, for jeg kjenner at dette gjør noe med meg….

Anonymkode: 6bd14...134

[AnonymBruker]

Du har bare et liv. Lev det!

Anonymkode: 277cc...3d9

[Dojakitty]

Sier som den over her. Du har bare ett liv. Er det sånn du ønsker å leve det? 

[AnonymBruker]

Man kan ikke endre andre. Men du velger selv å bli. Har du sagt til henne at du vurderer å gå? 
snakker dere sammen? 

Anonymkode: 35999...4bc