Å "kun" få et barn, har du angret?

[AnonymBruker]

Vi har en nydelig liten jente på 2,5 år og vi har alltid tenkt at hun skal få søsken en vakker dag. Etter hvert som årene går merker jeg imidlertid at jeg aldri føler meg klar for å bli gravid igjen.

For det første er jeg gründer og i startfasen med en bedrift (som gir stor fleksibilitet med ett barn), men jeg er ikke i en posisjon til å gi en baby den oppmerksomheten han/hun trenger. Far har en mer fleksibel hverdag (godt betalt lederstilling), men jeg vil jo gjerne tilbringe mye tid sammen med nummer to.

For det andre synes jeg det krever mye å følge opp svømming, musikkgruppe og play dates med kun ett barn. 

Det er enkelt å få barnevakt, med en nyfødt vil mye av avlastning falle bort en periode.

Selv om vi har det bra økonomisk, tenker vi på det materielle i fremtiden. Dersom vi skal ha mulighet til å støtte alt vi ønsker, vil det for eksempel bli vanskeligere å bidra mye i første leilighetskjøp og bidrag som student. 

 

På den andre siden;

Jeg ønsker meg virkelig enda et barn - gjerne om 3-4 år, men jeg er allerede 37...

Jeg ønsker at datteren min skal få et søsken. 

Jeg tror jeg alltid vil føle at det er en som mangler.

 

Dere som "kun" har et barn; har dere noen gang angret? Hva setter dere mest pris på ved å kun ha ett barn?

 

Anonymkode: a7186...980

[AnonymBruker]

Jeg er et voksent enebarn fordi mamma klarte ikke å bli gravid igjen. Og savnet etter søsken er sårt. Hadde blitt veldig lei meg hvis jeg fant ut at mamma lot vær å gi meg søsken pga karrieren hennes. 

Anonymkode: 1002c...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er et voksent enebarn fordi mamma klarte ikke å bli gravid igjen. Og savnet etter søsken er sårt. Hadde blitt veldig lei meg hvis jeg fant ut at mamma lot vær å gi meg søsken pga karrieren hennes. 

Anonymkode: 1002c...0c3

Samme her.

Anonymkode: a59ea...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ønsker meg virkelig enda et barn - gjerne om 3-4 år, men jeg er allerede 37...

Jeg ønsker at datteren min skal få et søsken. 

Jeg tror jeg alltid vil føle at det er en som mangler.

 

Med aldersforskjell på over 6 år blir de mer som to enebarn. Særlig fra når yngste er 8 og eldste går inn i tenårene. Snakker av erfaring siden min eneste storesøsteren er 7 år eldre enn meg. Det har vært fint og lærerikt å ha en storesøster, men vi ble aldri svært knyttet.  

Jeg kjenner til flere enebarn. Kan ikke huske å ha fått med meg at noen av dem har uttrykt at ‘noe manglet’.

Jeg var var 38 år da jeg fikk første og 41 da jeg fikk andre. Vi tenkte lenge på å nøye oss med den ene. Så skjedde livet og det ble en til. Elsker begge like mye men gu for en overgang. Yngste er totalt annerledes og 10 ganger mer krevende enn eldstemann. Eldste er et englebarn i forhold. Hender jeg tar meg selv i å dagdrømme om at vi bare fikk den første. Men da slår også tanken meg om at livet fort kunne blitt for lett igjen også😅 Små og store utfordringer med yngstemann gjør fort livet til en mer spennende tilværelse😄

Anonymkode: d6fb4...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg er et voksent enebarn fordi mamma klarte ikke å bli gravid igjen. Og savnet etter søsken er sårt. Hadde blitt veldig lei meg hvis jeg fant ut at mamma lot vær å gi meg søsken pga karrieren hennes. 

Anonymkode: 1002c...0c3

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Samme her.

Dere er de første jeg har hørt beskriver en sånn sorg. Jeg kjenner til 5 stk som er enebarn og ingen utrykker noe slikt.

Et søsken er ikke bare et søsken. Et utfordrende søsken med sykdommer og diagnoser kan også være en stor belastning. Der det friske barnet blir litt glemt eller til og med redd for søsteren/broren sin. Da hadde nok det barnet hatt det bedre som enebarn.

Anonymkode: d6fb4...2c0

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg fikk barn nummer 2. 

Anonymkode: cfe6e...4aa

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne vokst opp uten søsken og har derfor 1 barn. 

Anonymkode: 71156...818

[AnonymBruker]

Nei. Absolutt ikke angret. Har et fabelaktig og sosialt barn som har gode venner å støtte seg på. Hun sier i ene øyeblikket at hun ønsker søsken, men i andre er hun glad for at hun ikke har det. Tror ikke hun kommer til å føle på noe savn når hun blir voksen heller. 

Anonymkode: 46628...77b

[AnonymBruker]

Ett barn var rett beslutning. Det var det jeg kunne håndtere i den situasjonen jeg var i. Faren ønsket seg nok flere, men det var jo ikke han som tok seg av alt. Jeg har sluppet å tenke på at alt skal være likt selv om behovene for søsken er ulike. Barnet er voksen og har aldri savnet søsken. Er gift og skal ikke ha barn selv.

 

Anonymkode: 3eeab...0dc

[AnonymBruker]

Vi har kun enebarn og jeg angrer. Føler ikke helt ferdig for å si det slik og føler meg mye mer ready enn med førstemann.

Klarte å endre mening til mannen men tiden var vist ute når jeg var 39, nå er jeg 43 og tror neppe det vil skje. 

Det er sårt og ett sorg men vi jar jo barnet vårt,.merker det blir mye lettere at hun er nå fjortis mtp reise ol, mindre å ta hensyn  til utenom en likegyldig lite imponert tenåring lol.

Hun har ikke utrykt savn på ett søsken frem til nå.

Synes det er bare ett valg dere må gjøre og stå i det og at det ikke er egoistisk i det hele tatt. Må ikke føle skyld om du vil fokusere tiden på karriere og tenke på økonomiske betingelser.

 

Anonymkode: 5979a...466

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg er en bedre mor til ett barn enn hva jeg ville ha vært til to barn.

 

Anonymkode: 21429...f70

[AnonymBruker]

Vi har ett barn og vi elsker det. Mindre bekymringer, mer selvstendig unge, mer tid med kun datteren vår. Hun har aldri uttrykt ønske om søsken. Hun er 16 nå og elsker å være enebarn. Hun har mange søskenbarn og sier ofte at hun er glad i ro rundt seg. Det hadde hun neppe fått med søsken.

Anonymkode: 498a8...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet jeg er en bedre mor til ett barn enn hva jeg ville ha vært til to barn.

 

Anonymkode: 21429...f70

Ja, ikke minst. Føyer denne på lista mi, jeg også. Er mye mer tålmodig og harmonisert enn jeg ville vært med flere barn.

Anonymkode: 498a8...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er et voksent enebarn fordi mamma klarte ikke å bli gravid igjen. Og savnet etter søsken er sårt. Hadde blitt veldig lei meg hvis jeg fant ut at mamma lot vær å gi meg søsken pga karrieren hennes. 

Anonymkode: 1002c...0c3

Hvorfor? Det er jo egoistisk å ikke unne mor en karriere hvis det var det hun ville. 

Anonymkode: 498a8...908

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig glad for å ha enebarn, og er enebarn selv. Det ble også slik delvis pga veldig vanskelig svangerskap og fødsel. Nå er mitt barn i 20-årene, og er en fantastisk person, men jeg ser at det kunne vært en fin ting å ha søsken. Vært litt mer sosial, antakelig. Mer som skjedde inn i familielivet enn med bare oss tre. Ett menneske til å være glad i. Jeg tror det hadde vært aller best med søsken, og ville ha gjort om hvis jeg kunne. Men jeg har ingen sorg eller krise over dette, altså. 

Anonymkode: 6efae...41f

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og enebarn, oppdrar nå selv et enebarn. Mannen har 3 søsken og de sees kun i jula 🤷🏼‍♀️ har prøvd å insje med litt flere treff feks rundt bursdager, men de er liksom ikke interessert. 1-3års mellomrom mellom de. 

Mine 2 søskenbarn ser vi derimot ukentlig og de har barn på alder med vårt, så de har det gøy sammen når vi er sammen - men så kommer vi hjem og alle er fornøyde med fred og ro og ett barn😂 

Utrolig merkelig tankegang at man hadde vært sur om mamma valgte karriere fremfor å gi deg søsken hahahah det er noe boomer-tankegang as

Anonymkode: 97076...447

[AnonymBruker]

Jeg har selv vokst opp som semi-enebarn da jeg var skikkelig attpåklatt. Husker jeg savnet å ha noen jevnaldrende søsken men samtidig var jeg såpass introvert at alenetid var godt. Tror egentlig det er vel så viktig at barn får sosiale arenaer å utfolde seg på og ha gode venner som å ha søsken sånn egentlig. En er ikke gitt at ens søsken blir ens venn for livet, men samtidig glad for at jeg har sluppet å ta feks dødsbo og den slags ting alene når foreldre har falt fra.

Nå i voksen alder har jeg fått to barn, fornøyd med det. 

Anonymkode: 52f9a...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi har en nydelig liten jente på 2,5 år og vi har alltid tenkt at hun skal få søsken en vakker dag. Etter hvert som årene går merker jeg imidlertid at jeg aldri føler meg klar for å bli gravid igjen.

For det første er jeg gründer og i startfasen med en bedrift (som gir stor fleksibilitet med ett barn), men jeg er ikke i en posisjon til å gi en baby den oppmerksomheten han/hun trenger. Far har en mer fleksibel hverdag (godt betalt lederstilling), men jeg vil jo gjerne tilbringe mye tid sammen med nummer to.

For det andre synes jeg det krever mye å følge opp svømming, musikkgruppe og play dates med kun ett barn. 

Det er enkelt å få barnevakt, med en nyfødt vil mye av avlastning falle bort en periode.

Selv om vi har det bra økonomisk, tenker vi på det materielle i fremtiden. Dersom vi skal ha mulighet til å støtte alt vi ønsker, vil det for eksempel bli vanskeligere å bidra mye i første leilighetskjøp og bidrag som student. 

 

På den andre siden;

Jeg ønsker meg virkelig enda et barn - gjerne om 3-4 år, men jeg er allerede 37...

Jeg ønsker at datteren min skal få et søsken. 

Jeg tror jeg alltid vil føle at det er en som mangler.

 

Dere som "kun" har et barn; har dere noen gang angret? Hva setter dere mest pris på ved å kun ha ett barn?

 

Anonymkode: a7186...980

H is du uansett tenker å vente så lenge på nr.2 er det ikke vits. Ønsker du at de skal ha glede av hverandre må du få nr.2 ganske snart. Ellers blir de for ulike i alder.

Anonymkode: d0fef...afb

[AnonymBruker]

Jeg har vært gravid fire ganger. En voksen gutt har jeg i dag. Mistet de andre. Jeg prøvde å gi han søsken. Men han har alltid hatt mye venner. Så han har aldri sagt han savner søsken. Jeg har 5 søsken. Men har så dårlig relasjon med de. Så søsken kan også bli noe som ikke er bra også🥲

Anonymkode: 14470...8a4

[Slitenmamma]

Jeg har bare ett barn, og har nok best kapasitet til bare ett barn. Bruker å si at jeg skulle ønske at jeg ville ha ett barn til noen år etter at første var født. Men ønsket kom aldri.

Men som høvelig ny singel med en 7 åring, er jeg nå veldig glad for at jeg bare har ett barn.