Samboer som begynner å bli tydelig lei av at jeg strever med jobben (søker på alle stillinger jeg kan)

[AnonymBruker]

Har over tid vært i en veldig utmattende situasjon med min nåværende arbeidsplass, veldig dårlig ledelse og arbeidsmiljø bl.a., og har de siste månedene søkt på en god del stillinger for å få byttet jobb. Jeg er tidvis langt nede psykisk, men prøver hardt å holde motet oppe. Samboer har holdt ut med veldig mye og har hele tiden vært en veldig trygg støttespiller for meg, men nå den siste tiden har jeg merket at han har begynt å komme med mer negative bemerkninger og de siste dagene har jeg blitt veldig lei meg av dette. Føler det er flere situasjoner enn vi har hatt noengang der han ender opp med å beklage for ubetenksomme, sårende ting han sier og jeg tilgir, men egentlig føler på det han har sagt fortsatt fordi jeg ofte må svare og forklare for meg i flere runder før han beklager at han sa noe sårende.. føles som han beklager kun fordi jeg blir lei meg. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget men jeg får ikke sove og er bare veldig lei meg. En bitte liten del av hjernen min vil bare foreslå for han at jeg flytter til foreldrene mine men jeg avfeier det i hodet mitt med en gang jeg har tenkt det fordi det vil jo sikkert bare såre han veldig. 

Kanskje noen her har vært i lignende situasjon og kan komme med noen trøstende ord?💔 Ja jeg vet jeg er i offerrolle men når sånt pågår over lang tid så blir man til et skjelett av seg selv etter hvert… Venter bare på dagen jeg får et jobbtilbud…

Anonymkode: 7aa9c...3d8

[Lele89]

Først vil jeg si at jeg skjønner deg godt, man blir psykisk tynnslitt av dårlig arbeidsmiljø. Da er det jo viktig med gode støttespillere når man står i det. Får du til å sette deg ned og snakke åpent med samboer om hva slags støtte du trenger? Det har du kanskje allerede, men om han fortsetter å komme med ugjennomtenkte kommentarer så vil jo det også tære på når du er sårbar ifra før. Det kan være vanskelig å være vitne til at en partner sliter med dårlig arbeidsmiljø og har det vondt, noen er ikke heller like gode til å lytte og la partner få riste av seg frustrasjon hjemme. Men det kan man jo bli bedre på, og der er kommunikasjon viktig. Det er ihvertfall viktig at du får et fristed hvor du kan legge fra deg det som tynger på jobb når du er hjemme. 

Jeg selv har god nytte av å føre dagbok, da kan jeg sette meg ned og skrive av meg. Men det er viktig med støtte, anerkjennelse og medfølelse fra de rundt en. Håper det løser seg både med ny jobb og med kommunikasjon med samboer.

Hilsen ei som vet hva det vil si å være i et dårlig arbeidsmiljø og som har en mann som nok kanskje syns jeg gnager mye på dette på hjemmebane.