Hva er en god nok forelder?

[AnonymBruker]

Jeg er så utrygg som mamma. Jeg klarer ikke finne ut hvordan jeg skal være forelder og jeg føler jeg er et kaos av ulike foreldrestiler fordi jeg prøver noe nytt hele tiden, går tilbake til det gamle, prøver noe nytt igjen. Ofte fordi noe fungerer en stund og så fungerer det ikke lenger.

Jeg føler jeg var en ekstremt gentle parent de første tre årene, så fikk vi beskjed av bhg om å bli strengere og sette tydeligere grenser så vi gjorde det. Så funket ikke det lenger og vi forsøkte å bli ENDA strengere, men da følte jeg datteren vår begynte å fjerne seg fra oss så vi gikk tilbake igjen. Nå er det et evig kaos av forskjellige stiler utifra vårt energinivå og hennes humør.

Hun har et ekstremt temperament og en energi som ikke tar slutt (alle voksne vi besøker eller får besøk av kommenterer "har hun alltid så mye energi?)😅 Hun er både helt fantastisk og helt til å dra seg i håret av... Og jeg blir så nervøs for å ikke klare å veilede henne riktig slik at vi både bygger opp det gode og håndterer det vanskelige riktig. 

Jeg elsker henne så mye og jeg har så intenst lyst til å være en god mamma for henne, og det river meg i hjertet å tenke at jeg kanskje ikke er en god mamma for henne. 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal bli alt hun trenger at jeg er, og jeg vet ikke om det er min egen utrygghet som er styggen på ryggen eller om det er fakta at jeg er en dårlig mamma...

Er det vanlig å kjenne denne frykten som mamma?

 

Anonymkode: 9e2a1...0d5

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg veldig igjen! Det korte svaret mitt er at det hjalp veldig med et cos-p kurs. Trygghetssirkel-kurs. Sjekk om din kommune holder det?

Anonymkode: 4fbf1...1dc

[AnonymBruker]

Tenker «gode nok» foreldre ofte kjenner på om de er gode nok, og til tider at de ikke strekker til, eller oppdrar feil. 

Foreldre som gjerne ikke er gode nok, reflekterer nok lite over egen oppdragelse. 

Fra forskning er den autoritative oppdragelsesstilen best for barna. 
Varme, kjærlige og forståelsesfulle foreldre som går i dialog med barna, men samtidig evner å sette aldersadekvate grenser og være en tydelig og trygg voksen. 
Dette kan man lese seg opp på. 
Og ja, COS-kurs er 👍 

Anonymkode: 3ba9c...619

[AnonymBruker]

Cos kurs for å bli tryggere på sin rolle som forelder er lurt. 
Og så tenker jeg at det er viktig å la seg selv være et menneske også. Vi har tre barn, og vår oppdragelse er autorativ noen dager, bjeffete noen dager og altfor slapp noen dager. Alt ettersom dagsform på oss og barna. Livet er ikke en rett linje. Man kan ikke være best hele tiden. Jeg var på et foredrag en gang med noen som jobbet med traumebehandling for barn, og der lærte vi at 30% «absolutt perfekt» er godt nok for at barn kan oppleve en god nok barndom. Med absolutt perfekt mente de at barnet opplever seg sett og hørt, får god mat og god hygieneoppfølging. Det tror jeg alle foreldre som lurer på om de er gode nok får til. Det er som den over meg sa her; de som er dårlige foreldre lurer ikke på sånt. De som har en narsissistisk foreldrestil tenker ikke på barnets følelser, men hvordan barnet burde være for at de skal ha det bra. Jeg er helt sikker på at det du gjør er bra nok.

Anonymkode: 5f374...529

[AnonymBruker]

Mine barn kom over en sitat. Husk at det er første gangen til deres foreldre å. Dem synes den var veldig bra sagt. For man prøver så godt man kan tenker jeg. Så lenge man gir et trygt hjem så har man kommet langt. Og ingen er perfekt. Vi gjorde det vi kunne med den kunnskapen vi hadde og med den økonomien vi hadde. 

Anonymkode: 1c55a...a81

[AnonymBruker]

Hva som er godt nok er individuelt (når det grunnleggende som trygghet og beskyttelse, mat, vann, bopel etc. er dekket). Noe foreldre med flere barn ofte oppdater ganske raskt (med det mener jeg at i en søskenflokk så er det ikke alltid at alle barna trenger og har behov for samme oppdragerstil). Noen barn trenger mer streng og rutinepreget oppvekstvilkår, andre trenger mye sensitivitet, noen barn profitterer godt på samtale, andre på praktisk oppdragelse gjennom handling, noen barn trenger mye emosjonell støtte, andre tåler og trenger strengere krav etc.

Dere må finne ut hva deres barn trenger og har behov for slik at den foreldrestilen dere legger dere på er god nok for henne slik at hun kan ha god utvikling, fremme god helse og gode levevilkår.

Vil anbefale dere å be om veiledning fra helsesykepleier / ansatte i barnehagen eller sjekke tiltaksvifta i kommunen for å se hvor dere kan hente veiledning eller delta på foreldrekurs

Anonymkode: d6261...2bb

[AnonymBruker]

For min del har det funket å "se" barnet. Jeg behandler han med respekt. Og min rolle er å være mor, ikke venn. Jeg er streng, konsekvent, strukturert og har faste rutiner og gir barnet forutsigbarhet.

Jeg er ikke redd for å utfordre meg og barnet i vanskelige situasjoner der barnet f.eks kan trasse eller få meltdowns. Jeg står i kampene og forholder meg kald og rolig. Barnet kjenner på at jeg er en stabil og trygg person som ikke vingler.

I tillegg lytter jeg til barnet. Når de er små er følelser store og ofte er de forvirret i en verden som de ikke helt forstår og har vanskeligheter med å uttrykke hva de føler og tenker. Min jobb er å være med barnet i de følelsene og veilede både med å anerkjenne og inngå kompromisser, men også ved å være et forbilde.

Har nå i tillegg to bonusbarn og de responderer utrolig godt på metoden min. De føler seg elsket, trygg, hørt og sett. De kjenner på at jeg respekterer dem og lytter til dem. 

Anonymkode: 2ca63...36a

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, alle sammen❤️ Det å være mamma, eller forelder forøvrig, er virkelig å ta doktorgrad i selvutvikling🙈

Anonymkode: 9e2a1...0d5

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg så på et TV-program om oppdragelse som har blitt praktisert gjennom de forskjellige ti-årene. Der var det en terapeut som sa at hvis du er normal og barnet ditt er normalt (altså ingen diagnoser) og du setter grenser og viser kjærlighet vil barnet mest sannsynlig bli helt normalt. Det spiller liten rolle om du er streng eller mer liberal i foreldrestilen din. 

Du er god nok og du gjør en god jobb! 

Anonymkode: 4e794...7aa

[AnonymBruker]

Kan du gi noen eksempler på samspill med barnet ditt, eller hvordan hun oppfører seg?

Jeg har flere tanker. 

For det første så lever dagens foreldre i et informasjonssamfunn. Vi har tilgang på uendelig med råd om barneoppdragelse, og det er lett å hevne i en felle der man blir for "perfeksjonistisk" i barneoppdragelsen. Der det å oppdra barn, blir et realiseringsprosjekt der forelderen selv må bygge alt riktig. Sannheten er at barna ikke er "blanke ark" som vi må tegne helt riktig. Barna våre er et komplisert samspill mellom arv og miljø. Tenk på deg selv som en slags gartner i barneoppdragelsen. Du har fått ansvaret for et unikt blomsterfrø. Ditt ansvar er å skape et godt jordsmonn, og sørge for nok vann og lys. Så lene deg litt tilbake og la blomsten (barnet) spire. Du vet ikke akkurat hvilke egenskaper blomsten har, men du blir kjent med det underveis. Plei blomsten med varme og kjærlighet, og noen ganger må du luke ugress eller beskjære grener. 

Jeg tror at vi må tørre å stole mer på vår magefølelse. Det å oppdra barn skal egentlig ikke være så vanskelig, det er egentlig ganske intuitivt. Men jeg tror dessverre at svak tilknytning mellom foreldre og barn har skylda for at det å oppdra barn i dag noen ganger føles naturstridig. Små barn ned i 10-mnd alder tilbringer mange timer daglig med andre enn deres foreldre. Foreldre og barn har mye skjermtid på bekostning av tid sammen. Osv. Jo svakere tilknytning, jo færre ting glir naturlig. Jo svakere magefølelse. I stedet for å være ekspert på vårt barn fordi vi er mye sammen med det, så henvender vi oss til bhg/skolepersonell og internett for svar. 

Etter en lang dag i bhg og på jobb er barna slitne og overstimulerte. I håp om "kvalitetstid" unngår vi å ta mange av oppdragelseskampene, og får i andre enden barn som er vanskelige å ha med å gjøre. Vår jobb er ikke å holde barna fornøyde til enhver tid. Grenser er omsorg. Barna trenger å møte motstand, det må vi ikke skåne dem fra. Ved å sette forventninger til dem, viser vi at vi tror på dem.

Anbefaler boken "Hold on to your kids".

 

Anonymkode: 77d77...8dc

[AnonymBruker]

Jeg tror du er en bra nok mor, de som grubler og vurderer seg selv er sjelden de virkelig dårlige foreldrene.

Og så tror jeg at det å vær en perfekt forelder er noe av det verste du kan være, for da må jo og barnet bli perfekt.

Men om du føler utrygghet så er det ingen skam i å be om hjelp og alle har vi mye og lære og barn har en tendens til å finne foreldrenes ømme punkter og svakheter. Ofte har vi med oss ting fra egen oppvekst også som kan komme tilbake når vi selv har fått barn.

Mitt eldste barn var full av energi og var høyt og lavt som liten, ganske krevende for oss. Nå er han tenåring og verdens greieste og letteste er han som 17 åring. Ikke noe tull.

Søsteren var enkel og lettvint som barn, rolig og gjorde alltid nesten det hun ble fortalt. Nå er hun i starten av tenårene og en hormonbombe.  Så ting kan endre seg også.

 

Anonymkode: 70a99...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2025 den 22.59):

Jeg tror du er en bra nok mor, de som grubler og vurderer seg selv er sjelden de virkelig dårlige foreldrene.

Og så tror jeg at det å vær en perfekt forelder er noe av det verste du kan være, for da må jo og barnet bli perfekt.

Men om du føler utrygghet så er det ingen skam i å be om hjelp og alle har vi mye og lære og barn har en tendens til å finne foreldrenes ømme punkter og svakheter. Ofte har vi med oss ting fra egen oppvekst også som kan komme tilbake når vi selv har fått barn.

Mitt eldste barn var full av energi og var høyt og lavt som liten, ganske krevende for oss. Nå er han tenåring og verdens greieste og letteste er han som 17 åring. Ikke noe tull.

Søsteren var enkel og lettvint som barn, rolig og gjorde alltid nesten det hun ble fortalt. Nå er hun i starten av tenårene og en hormonbombe.  Så ting kan endre seg også.

 

Anonymkode: 70a99...d5a

Det er litt godt å høre at det kan snu😅❤️Jeg selv er ganske konfliktsky og mild av meg, så jeg har møtt min final boss i denne lille kroppen som er så selvsikker og viljesterk🙈 Jeg må hele tiden minne meg selv om at det er jeg som er sjefen, og noen ganger blir jeg stresset og utrygg i rollen som "autoritet" og da blir jeg dessverre mer kaotisk-streng enn rolig-streng som jeg vet er best😩 

Anonymkode: 9e2a1...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er litt godt å høre at det kan snu😅❤️Jeg selv er ganske konfliktsky og mild av meg, så jeg har møtt min final boss i denne lille kroppen som er så selvsikker og viljesterk🙈 Jeg må hele tiden minne meg selv om at det er jeg som er sjefen, og noen ganger blir jeg stresset og utrygg i rollen som "autoritet" og da blir jeg dessverre mer kaotisk-streng enn rolig-streng som jeg vet er best😩 

Anonymkode: 9e2a1...0d5

Du høres søt ut ❤️ Du er sikkert en veldig god mamma. Kanskje du må jobbe med å bli mer konsekvent? Ikke si ting du vet du ikke klarer å holde eller stå i. Øv på å si nei og stå støtt uten at hun kan diskutere seg til å få viljen sin. Mye energi er gøy, men hun må tåle å høre at hun må roe ned/sitte stille også og ta hensyn hun også. Det er ikke "slemt" å være tydelig. Du gjør henne en enorm tjeneste med tanke på skolegang, hvis du ruster henne opp til å takle veiledning og kunne ta i mot beskjeder på en "normal" måte. 

Min 3 åring kan være veldig dramatisk og høylytt hvis hun vil ha viljen sin, men hun gir seg relativt fort, fordi hun vet at jeg ikke gir meg. Mitt elde barn (9år) maser også veldig lite, fordi hun også vet at nei betyr nei. Det jeg passer på er å overøse de med kjærlighet og nærhet, de vet jeg elsker dem over alt, derfor er de veldig nære meg selv om jeg er en tydelig autoritet.

Anonymkode: 6830c...55b

[Bacteria]

En god forelder er en kjærlig leder. 
Og at du tenker over hvordan du er som forelder er et tegn på at du er en god forelder. 
Alle har og gjør feil iblant. At man er 100% pedagogisk hele tida er umulig, og heller ikke ønskelig. 
Jeg stiller meg veldig bak hun som skriver over at forskjellige barn trenger forskjellig tilnærming. Har selv fire. 
Hva er det som fungerer for jenta deres? Gjør mer av det.

[AnonymBruker]

Les boken «det er du som er voksen» av Anne Nielsen. Det er en genial bok som alle foreldre burde lese

Anonymkode: 246dd...e7b

[frivis]

En god nok forelder er en som lytter og en trygg havn for barna sine.

[Anonym6789]

Jeg tenker at alle som er obs på disse tingene du nevner er gode foreldre, enig i den over som skriver at dårlige foreldre ikke er opptatt av dette.

Du gjør så godt du kan, og mest sannsynlig er dette godt nok ❤️