Urettferdig behandling på lærlingsplassen: Dårlig arbeidsmiljø

[AnonymBruker]

Jeg har vært lærling i snart ett år, og føler at arbeidsmiljøet har vært preget av negativitet gjennom halvveis av perioden. Til tross for at jeg er i en læringsfase, opplever jeg konstant press og får ofte kritikk for arbeidet mitt. Jeg forstår at det er forventet at jeg lærer, men jeg føler meg ikke forstått eller verdsatt i den prosessen.

Jeg utfører flere arbeidsoppgaver samtidig og er under et konstant press. Dette fører til at jeg gjør feil, noe som er en naturlig del av læringsprosessen, men jeg får stadig kritikk for ting som ikke går som planlagt. Jeg forventer ikke at veilederen min nødvendigvis skal være enig i alt jeg gjør, eller at hun skal heie på meg, men jeg håper at hun kan forstå at jeg fortsatt er under læring. Jeg er her for å utvikle meg, og jeg er ikke perfekt.

En av de største utfordringene har vært at jeg ikke får den støtten jeg trenger. Veilederen min har vært lite støttende, og hun har til og med antydet at jeg burde flytte til et annet læringssted, noe som har påvirket min motivasjon. I stedet for å bli oppmuntret og motivert til å fortsette, har jeg fått inntrykk av at det ikke er rom for feil, og at min læring ikke blir sett på som en viktig prosess.

Arbeidsmiljøet på arbeidsplassen er ofte preget av dårlig stemning. Jeg får regelmessig kritikk for min arbeidsmetode og at jeg er for treg, selv om jeg har blitt mye bedre fra før. I tillegg føler jeg at veilederen min ofte glemmer oppgaver hun har delegert til meg, og i stedet for å ta ansvar for det, anklager hun meg for å ha glemt det. Denne mangelen på tillit og respekt skaper en ubehagelig atmosfære, det er  rett og slett vanskelig å være produktiv under slike forhold.
Jeg vurderer å klage til opplæringskontoret, da jeg føler at arbeidsmiljøet ikke er tilpasset læring og utvikling. På den annen side tenker jeg også at det kan være bedre for meg å fortsette, tross det store presset og den dårlige stemningen. Jeg ønsker å bli ferdig med lærlingperioden, men jeg håper på mer støtte og forståelse i tiden som gjenstår...

Anonymkode: c61db...8c8

[AnonymBruker]

Hvor mye har du igjen av læretiden? Min erfaring er at opplæringskontoret støtter deg om du sier fra, for de er på din side og ihvertfall om du formulerer deg slik du gjør her da jeg har inntrykk av at du er godt reflektert over forholdene. Det er ikke spesielt helsebringende å jobbe et slikt sted. Jeg har fast jobb nå og har det som deg bare med jevnbyrdige kolleger, og det er veldig ødeleggende. Men i mitt tilfelle vil det bare ødelegge mer for meg å si fra til ledelse. I ditt tilfelle tror jeg du finner støtte hos opplæringskontoret og det vil nok være bedre for deg også å bytte lærested. Jeg selv gjør alt jeg kan for å bytte jobb. 

Anonymkode: 027c7...4eb

[AnonymBruker]

Ta kontakt med opplæringskontoret!

Anonymkode: 2becf...cb0

[AnonymBruker]

Etter ett år skal du være mer selvstendig  enn du var da du begynte, har du hatt progresjon og kan ta ansvar for å se ting som skal gjøres uten å måtte bli bedt om det? Jeg ser du skriver mye om arbeidsgivers plikt til å lære deg opp, men lite om din egen utvikling, det er derfor jeg spør. Selvsagt om du blir behandlet dårlig skal du kontakte opplæringskontoret, de skal vel også ha halvårs-samtaler med deg? 

Anonymkode: b2a94...20b

[AnonymBruker]

Hadde det også sånn som lærling. Jeg ble veldig usikker av den konstante kritikken, og det førte til at jeg jobbet tregere fordi jeg tenkte at om jeg jobbet raskt så ble det garantert slurv. Så da var det bedre å hvertfall gjøre ting sakte men sikkert. Jeg tålte også de fleste tilbakemeldinger dårlig, med mindre de var positive. Endte med at jeg sluttet halvveis. Angrer på det i dag.. men sånn er det. 
 

Nå er jeg snart 30 og jobber som ufaglært i et nytt fag. Jeg tar utgangspunkt i at når jeg har jobbet der i 5 år kan jeg ta fagprøve i faget. Denne arbeidsplassen er godt tilrettelagt for at jeg kan jobbe i mitt tempo. Det føles bedre ut på alle måter og kollegaene mine behandler meg med respekt. Jeg må likevel ta litt av æren for at det går så mye bedre nå. Jeg har blitt tryggere i meg selv og jeg har lært at det å være ydmyk og ha selvironi hjelper veldig på i en læreprosess. Så om en kollega av meg sier "ånei, det der må du ikke gjøre, da kan sånn og sånn skje. Du bør heller gjøre dette" så sier jeg "ahh, det visste jeg ikke, takk for tipset." 
 

Du må gjerne spørre opplæringskontoret om råd, og så vil jeg si at det kan være tøft å være lærling. Og så skader det ikke å spørre seg selv om det faktisk kan være LITT din egen feil at det blir vanskelig på jobb. Står du opp for seg selv? Tørr du å le av deg selv? Tørr du å si til veilederen din "uff, nå følte jeg at den kommentaren der var litt unødvendig. Jeg prøver mitt beste". Og av og til må man bare ta til seg tilbakemeldinger og ha selvironi. Å le av seg selv har en god effekt på meg i hvertfall. Si med et smil "ja jeg vet, nå jobbet jeg veldig tregt. Jeg er nok litt redd for å gjøre feil" 

Anonymkode: 6a845...e8b