Hva er din erfaring med å få nye venner i voksen alder?

[AnonymBruker]

Hva er din erfaring med å få nye venner i voksen alder?  Jeg spør fordi jeg er 30 år og på leting etter i alle fall en ny god venninne som jeg kan finne på ting sammen med og snakke om meningsfulle ting sammen med. Har forsøkt en ny hobby, men var ingen der det klaffet sånn med. Har også forsøkt Hey Girl gruppe på facebook, men er for feig til å legge ut noe der selv og ingen som har lagt ut i det siste der jeg møter kriteriene.

Anonymkode: a5338...17d

[AnonymBruker]

Får nye venner hele tiden, men det er langt mellom gullklumpene man ønsker å beholde.

Anonymkode: e2595...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får nye venner hele tiden, men det er langt mellom gullklumpene man ønsker å beholde.

Anonymkode: e2595...a61

Er du veldig utadvendt siden du så lett får nye venner? Jeg er veldig innadvendt og tilbaketrukket, glemte nevne det i hovedinnlegget. Tror det ødelegger litt for meg.

Anonymkode: a5338...17d

[enkefru]

Har god erfaring med det. Fått venner via jobb og via sønnens aktiviteter bl.a.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du veldig utadvendt siden du så lett får nye venner? Jeg er veldig innadvendt og tilbaketrukket, glemte nevne det i hovedinnlegget. Tror det ødelegger litt for meg.

Anonymkode: a5338...17d

Jeg oppleves kanskje som utadvent, men er ambivert og trives nok aller best alene. Batteriet tømmes av å være med folk. Men jeg er imøtekommende, smiler og ler mye, er interessert, stiller spørsmål og speiler den andre.

Har vokst opp med omsorgssvikt, så har derfor på radaren konstant når jeg er sosial for å tolke folk jeg er sammen med og gi dem det de vil ha (etter min tolkning). Har derfor blitt god på dette, men det sliter meg helt ut. Skulle ønske jeg klarte å gi mer f.

Anonymkode: e2595...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg oppleves kanskje som utadvent, men er ambivert og trives nok aller best alene. Batteriet tømmes av å være med folk. Men jeg er imøtekommende, smiler og ler mye, er interessert, stiller spørsmål og speiler den andre.

Har vokst opp med omsorgssvikt, så har derfor på radaren konstant når jeg er sosial for å tolke folk jeg er sammen med og gi dem det de vil ha (etter min tolkning). Har derfor blitt god på dette, men det sliter meg helt ut. Skulle ønske jeg klarte å gi mer f.

Anonymkode: e2595...a61

Å, det er akkurat som å lese om meg selv! Jeg er flink til å få andre til å føle seg vel, bekrefte dem, vise interesse. Og de vil gjerne være venn med meg. Men det er ikke alltid jeg får det samme tilbake, og jeg kan slite meg ut med å være så "flink". Det er flere som betrakter meg som deres beste venn, uten at jeg kan si det samme tilbake. 

Anonymkode: ace1d...d17

[AnonymBruker]

enkefru skrev (1 time siden):

Har god erfaring med det. Fått venner via jobb og via sønnens aktiviteter bl.a.

Kunne du sagt litt mer om hvordan du går frem? Kommer dere bare tilfeldigvis i snakk eller og hva snakker dere om?

Anonymkode: a5338...17d

[AnonymBruker]

Først ville jeg definert venn. De som får venner «hele tiden» via ungenes interesser og skoleklasser,  får i utgangspunktet bare mange, nye bekjente. 

En venn for meg er en som viser omtanke, legger noe inn i vennskapet og viser at jeg er et menneske som er verdt å bry seg om. Noen man er avslappet sammen med og som det hadde vært naturlig å stoppe innom på vei forbi. Noen som inkluderer og hvor innsatsen i vennskapet er likt. 

Anonymkode: 6bbbd...0fb

[AnonymBruker]

Jeg har fått mange nye venner i voksen alder. Jeg er introvert.

Anonymkode: 0bd64...1b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har fått mange nye venner i voksen alder. Jeg er introvert.

Anonymkode: 0bd64...1b9

Samme her. Veldig introvert, og samler på de genuine vennskapene. De jeg har møtt i voksen alder er gjennom jobb. Når en har sluttet har vi opprettholdt kontakten og møtes jevnlig for mat og hygge og fine samtaler.

Anonymkode: 51683...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Først ville jeg definert venn. De som får venner «hele tiden» via ungenes interesser og skoleklasser,  får i utgangspunktet bare mange, nye bekjente. 

En venn for meg er en som viser omtanke, legger noe inn i vennskapet og viser at jeg er et menneske som er verdt å bry seg om. Noen man er avslappet sammen med og som det hadde vært naturlig å stoppe innom på vei forbi. Noen som inkluderer og hvor innsatsen i vennskapet er likt. 

Anonymkode: 6bbbd...0fb

Enig i det. Men for å komme til vennskap må man via bekjentskap. Det kan være glidende overganger fra bekjentskap til vennskap, men man må være tålmodig og la det ta tid. 

ikke gi opp en hobby om du ikke får venner der raskt. Velg hobbyer ut fra interessene dine og prøv å være interessert i de menneskene du møter gjennom aktivitetene dine. Over tid kan noen av bekjentskapene utvikle seg til gode vennskap.  

Anonymkode: 77fdf...555

[Seff]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Først ville jeg definert venn. De som får venner «hele tiden» via ungenes interesser og skoleklasser,  får i utgangspunktet bare mange, nye bekjente. 

En venn for meg er en som viser omtanke, legger noe inn i vennskapet og viser at jeg er et menneske som er verdt å bry seg om. Noen man er avslappet sammen med og som det hadde vært naturlig å stoppe innom på vei forbi. Noen som inkluderer og hvor innsatsen i vennskapet er likt. 

Anonymkode: 6bbbd...0fb

Dette. Det er forskjell på venner og bekjente.

Hvor mange er det man kan ringe og be om å handle for seg hvis man er syk, bare snakke med når man har det tungt, fôre kjæledyr hvis man uventet havner på sykehus osv.? Og som man er villig til å gjøre det samme for.

[AnonymBruker]

Seff skrev (På 23.2.2025 den 12.40):

Dette. Det er forskjell på venner og bekjente.

Hvor mange er det man kan ringe og be om å handle for seg hvis man er syk, bare snakke med når man har det tungt, fôre kjæledyr hvis man uventet havner på sykehus osv.? Og som man er villig til å gjøre det samme for.

Det er ikke alltid det er en venn som fyller alle rollene.
Jeg har naboer som er venner og som kan mate kjæledyr eller sitte barnevakt om det er krise. Jeg har andre venner jeg kan snakke med om alt.
Disse har jeg fått i voksen alder, men jeg har nå kjent dem i flere år og vennskapene har utviklet seg over tid.

Anonymkode: 77fdf...555

[AnonymBruker]

Jeg har fått flere nære venner etter at jeg fylte 30. Jeg er som deg og er introvert, men jeg forteller tidlig at jeg er det men at jeg veier opp med å være en god venn.

 

Har du vurdert å legge ut en anonym melding på gruppen men at du skriver at du søker nye venner men grunnen til at du velger å være anonym er at du er introvert? 

Anonymkode: 0fedb...4fb

[AnonymBruker]

Synes det er relativt lett å finne noen å henge med for å si det sånn, men vanskeligere å finne ordentlige venner. De dukker opp i blant da, men sjeldent. Man merker fort om noen er grei å finne på ting sammen med, eller har venninnepotensiale. Føler ikke helt jeg finner "mine folk" her jeg bor nå... 

Anonymkode: b9101...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2025 den 20.52):

Hva er din erfaring med å få nye venner i voksen alder?  Jeg spør fordi jeg er 30 år og på leting etter i alle fall en ny god venninne som jeg kan finne på ting sammen med og snakke om meningsfulle ting sammen med. Har forsøkt en ny hobby, men var ingen der det klaffet sånn med. Har også forsøkt Hey Girl gruppe på facebook, men er for feig til å legge ut noe der selv og ingen som har lagt ut i det siste der jeg møter kriteriene.

Anonymkode: a5338...17d

Jeg synes det har gått greit, jeg har brukt apper i stede for hey girl  for å utvide vennekretsen min litt  

Anonymkode: a918a...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det har gått greit, jeg har brukt apper i stede for hey girl  for å utvide vennekretsen min litt  

Anonymkode: a918a...e54

Må legge til at jeg også har fått gode venner på jobb i tillegg til de jeg har hatt fra før. 

Anonymkode: a918a...e54

[Rotemor]

Jeg kommer veldig lett i kontakt med folk, men luker fort bort de som ikke passer. Det er jo noen spesielle egenskaper jeg søker hos venner. 
Erfaringsvis tar det derfor lengre tid å bli kjent som voksen. Det skal passe godt om jeg skal  ønske å bruke min tid på nye folk. Jeg vil jo ha kvalitet. 

[AnonymBruker]

Stadig vekk så blir en av oss kjent med nye personer  men både jeg og min gjeng har hatt tendenser til å tiltrekke oss personer som skal "prate ting i hjel" og ofte viser seg å være typer som sliter med sine greier og ønsker å bruke oss som hobbypsykologer/søppelbøtter/personer til å trekke seg ut av ensomhet. Jeg kan absolutt ha medlidenhet med utfordringen men jeg er rett og slett ikke en person som orker å få dette ansvaret på meg og skal jeg fortsette kontakten med nye mennesker nå så skal det være et likeverdig venne/bekjentskapsforhold hvor hovedvekten av kontakten og sosialiseringen ikke ligger mot den seriøse og tyngre siden. Etter hva de andre sier så føler de mye av det samme og mye av grunnen flere av oss får høre for at vi trekker til oss personer med utfordringene over er at vi visstnok virker så trygge og ukompliserte å være rundt.

Så klart stiller jeg opp når det trengs med både flyttelass og dyrepass og tømming av et par flasker vin eller whatnot hvis mannfolka er idioter men ikke forvent at jeg skal være den du ringer til hvis du trenger å sutre over noe i flere timer på telefon. Da kan vi heller møtes flere av oss og peppe hverandre opp istedet for å dra hverandre ned i mer grubling og depping. Så klart vet vi tyngre ting om hverandre etter mange års bekjentskap men vi aksepterer at det er en del av personen og går videre eller veileder til rette instanser som har kompetanse og erfaring til å håndtere det.

Dette har fungert for oss i mange år, vi liker rett og slett det enkle og ukompliserte og ingen av oss har dette store behovet for å møtes to og to og ha lange dype samtaler.  Så klart har andre hver sine behov for en til en, dype samtaler og alt rundt det der men det er rett og slett ikke gjengen vår sin greie. Vi har nå holdt det gående i alt fra 30 til 5 år sammen så jeg regner med at det vil holde i mange år til.

 

Anonymkode: bcd85...537

[AnonymBruker]

Jeg er typen som får venner veldig fort. Mange blir også nære venner, så jeg har egentlig både en nær, og ytre sirkel med venner. Og alle er forskjellige mennesker med ulike livssituasjoner. Før trodde jeg at det var fordi jeg studerte ulike steder, men jeg merker at som 34 åring ferdig med studier finner jeg ofte nye venner og blir invitert på kaffe eller sosiale ting. Jeg er også flink å be folk med på kaffe eller opplevelser. Mange sier at jeg virker veldig stille og sjenert, men når de blir kjent med meg er jeg veldig pratsom   Jeg godtar folk "slik de er", og liker å møte og høre om andre sine hverdagsting. Vennene mine er i alle aldre. Jeg har både yngre venner i 20-årene, og helt opp til 80! Jeg er kvinne, og er venn med alle kjønn. Også muslimer, kristne, homofile, folk som liker å feste og være på byen, folk som liker å skru på bil, kulturfolk osv... 

Brødrene mine er likedan, og foreldrene mine også. Da jeg vokste opp var huset vårt et naturlig sted for kaffebesøk, og min familie er svært sosial. Selv om jeg blir mer tappet for energi av å være sosial, merker jeg at jeg også trenger det. Kanskje fordi jeg vokste opp med det sosiale. Jeg føler ofte meg bedre når jeg har snakket med gode venner om alt og ingenting.   

Ikke døm folk fra første møte, vær interessert i folk (oppriktig) og ikke fall i fellen med å baksnakke og skape drama. Respekter mennesker og ikke vær redd for å ta kontakt med gamle bekjentskaper og spør hvordan de har det, selv om det er mange år siden sist.  Det har funket for meg i allefall. Be folk med på ting, ikke sitt å vent på å bli invitert selv. Pass på å bli venner med folk som ikke kan "utnytte deg" i forhold til jobb, kontakter eller fordi du er flink å studere og de vil ha gratis studiehjelp. 

 

Anonymkode: 246be...941