1.5år og trass

[AnonymBruker]

Lille er blitt ekstremt viljesterk. Kan hyle i en time om han ikke får se på Tv, ikke får banan etc. Han hyler når jeg skal sette han inn i bilstolen (i ca 15minutter), hyler under hele kveldsstellet, hyler om andre gjør noe han vil gjøre, hyler om han ikke får smukk, hyler om han vil leke videre på lekeplassen men vi må dra hjem. Jeg forsøker å avlede ved å finne noe annet spennende, få oppmerksomheten over på noe annet, uten nytte.  han fortsetter. Hva gjør vi? Det er direkte flaut å hente han i barnehagen. Først er han overlykkelig for å se meg eller far, deretter klikker det når vi er på vei til bilen og han har fått øye på en humpe han vil leke med.. 

 

Setter stor pris på tips! Takk. 

Anonymkode: 241b2...687

[AnonymBruker]

Høres ikke noe lett ut. Merket selv at det var ganske slitsomt 1.5år, men ble mye bedre hver måned som gikk fra til 2 år. Veldig mye utvikling som skjedde og vår oppdaget plutselig han var en egen person. Var veldig mye trass i den alderen og helt umulig å gjøre mange ting. Handlet mye om blodsukker og slitenhet her. 

Det er litt vanskelig å komme med råd fordi du skriver lite om situasjoner, men høres som et rigid barn. Hva skjer før, er han midt oppi noe. Kanskje han trenger å avslutte det han gjør. 

Prøv å lær noen tegn (tegn til tale). Eksempel ferdig tegn. Da kan dere vise dette til han. Kanskje han strever med å forstå eller uttrykke seg som gjør at han istedenfor hyler. 

Anonymkode: 29e99...b2b

[smurfebuss]

Det høres helt normalt ut. Og ikke vær flau. Som barnehageansatt har jeg sett de fleste måter å få barnet med ut av barnehagen på. Har aldri tenkt «fy skam den forelderen» - det har vært mer «jaja, vi kjenner tross alt ungen din». 
 

Det barn responderer best på er trygge, faste rammer. Du oppleves som vinglete når du sier at dere skal gå eller avslutte en situasjon, også utsetter du det like etterpå (altså holder på litt til) før du igjen sier det samme. Og når det ikke skjedde sist er det jammen ikke sikkert barnet blir med på at det skal skje nå heller. Barn lever NÅ, og det er du som forelder som må passe på de kjedelige tingene: at de spiser, sover, skifter bleie og at dere ikke har tid (eller lyst) til å bruke hele ettermiddagen på barnehagens lekeplass. Hvis barnet ditt har vansker med å legge ned en aktivitet og gå videre, så gjør heller en nedtelling/forberedelse enn «ok, da, vi kan holde på i fem minutter til». Si heller «fem dytt til på huska så er vi ferdige», «vi kan rydde den spaden sammen før vi går», «en sang til også skal vi spise middag» osv. 

Men halvannet år … De holder tross alt på å oppdage sin plass i verden og det er utrolig hvor mye vilje som skal testes ut. Jeg hadde vært mer bekymra om det ikke var noen vilje i det hele tatt. Det er tøft når de hyler og får det til å høres ut som vi drar dem med oss etter håret, men det gir seg etter hvert som de får testa ut nok grenser og ikke minst får andre måter å kommunisere på enn bare gråt. 

[Tjoheiii]

Min erfaring er at 1,5 år-2,5 år er den vanskeligste tiden😅 man har jo ikke noe annet valg enn å stå i det, velg dine kamper men vær bestemt når det gjelder ting som absolutt ikke er lov. Barnet mitt har fått lov til å ha på støvler på en varm sommerdag med 20+ grader fordi jeg ikke orket å ta kampen. Barnet fant fort ut at joggesko/sandaler var bedre. Men når det gjelder f. eks. tannpuss er det ikke noe spørsmål. Noe gråt blir det uansett med småbarn😅 men det blir bedre🫶🏼