Hva om dette var deg

[Gjest gjest som spør]

Jeg lurer på hva dere her ville gjort i følgende situasjon.

Dere kjenner en mann som i sitt ekteskap var ustabil både fysisk og psykisk. Han slo sin kone flere ganger og han brukte en hersketeknikk i sin oppdragelse av sine barn. De ble heldigvis skilt, men eks konen har gått mange år til psykolog etter skilsmissen. ( Hun er meg )

HAn har nå funnet seg en ny dame. Ho har 4 barn. Virker veldig koselig. Har sett henne noen ganger, og gjennom bekjente fått vite at hun er snill og omteksom men vet "hvor skapet skal stå"

Hadde dere sagt dette til henne. Hvilken fyr hun involverer seg med.. Tenker også på de 4 barna.

[Gjest Gjesta]

Veeeeldig usikker gitt...

[Gjest Gjest]

Er hun kjent med hans fortid?

[Gjest Gjest]

Av ulik årsaker tror jeg ikke det nei

[Gjest Gjest]

Det var meg over her. Ser nå at hun tydeligvis ikke er kjent med hans fortid.

Jeg ville spurt han, som far til dine barn, om han nå har lagt sin tidligere adferd bak seg, for jeg unner ingen det helvete jeg og ungene fikk gjennomgå.

[Gjest Gjest]

(Trådstarter her)

Han har ikke gjort noe galt. Det er det som er det største problemet hans. Uten å innrømme det for seg selv så kommer en ingen vei. Det er også derfor jeg er bekymret for henne og barna.

[Gjest Gjesta]

Det som er så synd i slike situasjoner er at man da ofte (tror jeg) vil bli betrakta som den gale-sjalu eksdama, og at man derfor ikke kommer noen vei

Det er så vanskelig når man ikke står i situasjonen selv, men jeg tror at hadde det vært meg så hadde jeg heller ville blitt betrakta som den gale sjalu eksdama enn å ikke si noe i det hele tatt.

For da hadde jeg hvertfall visst med meg selv at jeg forsøkte,og om ikke annet så kanskje hun også hadde vært litt mer på vakt.

[Gjest Bellatrix]

Det som er så synd i slike situasjoner er at man da ofte (tror jeg) vil bli betrakta som den gale-sjalu eksdama, og at man derfor ikke kommer noen vei 

Det er så vanskelig når man ikke står i situasjonen selv, men jeg tror at hadde det vært meg så hadde jeg heller ville blitt betrakta som den gale sjalu eksdama enn å ikke si noe i det hele tatt.

For da hadde jeg hvertfall visst med meg selv at jeg forsøkte,og om ikke annet så kanskje hun også hadde vært litt mer på vakt.

←

Enig. Jeg hadde sagt i fra, så hadde det vært opp til henne om hun ville trodd meg eller ikke.

[Gjest gjesta]

Jeg hadde vært glad dersom noen sa i fra til meg.

Dersom du er en oppegående og saklig person så vil jeg skjønne at det kanskje er noe i det du sier.

Var selv oppe i en situasjon hvor en bekjent ble kjæreste med en som jeg visste var psykopat. Var skikkelig usikker på hva jeg skulle gjøre. Heldigvis tok det slutt og jeg slapp å si noe.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det er det rette og kommer sikkert til å gjøre det som må til, men jeg vet også at da er 1000 og ett ute.

Han har truet med å drepe meg mange ganger, og klarte det nesten en gang, og trusslene kommer han sikkert til å komme med igjen..

Får samle alle mine krefter og prøve... Barna er jo helt uskyldige i dette.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres helt sprøtt ut å blande seg inn. Du sier at du har hørt at damen vet hvor skapet skal stå. Jeg tolket det dithen at hun har ben i nesa? Du kan som en tidligere har nevnt bli tatt for å være gal og sjalu. Det i seg selv er jo ikke så farlig i denne sammenhengen. Men føler du ikke at du har et ansvar overfor deg selv og dine barn? Tatt i betraktning at du har vært utsatt for drapstrusler og drapsforsøk? Har mannen noen gang blitt politianmeldt?

[Gjest GreenSky]

Ja, jeg ville sagt fra. Også ville jeg sagt at jeg håper hun ikke vil oppleve det samme som deg, og at om noe ville skje, kunne hun bare kontakte deg.

Sannsynligvis vil hun reagere med sinne, men da er hun i alle fall advart.

[Gjest Gjest]

Kjenner du noen som kjenner henne som kan hinte litt?

[monikabrx]

Jeg hadde fortalt henne det...

Du føler deg garantert jævlig om du treffer på henne forslått, og vet at du kunne ha sagt noe.

Jada, hun blir sikkert sint, men da har hun hørt det.

Da kan hun jo forhøre seg videre om hun tviler..

[blå]

Jeg kjenner ei jente som var i akkurat din situasjon. Hans ex kom å fortalte at mannen hun inngikk et forhold hadde psykiske problemer. Hun ville ikke tro det, men etter flere år sammen med mannen fikk hun erfare det. Hun sier i ettertid at hun var glad for at ex en hadde fortalt om mannen. Det ble liksom det siste holdepunktet om at det faktisk var noe galt med denne mannen, som hadde klart å få nesten full kontroll over henne. Tanken på at hun ikke var alene gjorde at hun klarte å flytte fra han.

Fortell henne det, så blir det selfølgelig opp til henne om hva hun vil gjøre med det.

[Gjest Gjesta]

Jeg ville sagt fra. Jeg ville ikke tatt sjansen på at noe gikk foreferdelig galt bare fordi jeg ville ha bekvemmeligheten ved å å la være å involvere mge.

[Gjest Bite me]

Det som er så synd i slike situasjoner er at man da ofte (tror jeg) vil bli betrakta som den gale-sjalu eksdama, og at man derfor ikke kommer noen vei 

t.

←

Jeg hadde ikke sagt noe, dessverre.

[Gjest Gjest]

Du ber om bråk. Glem det. Dessuten, enten du tror det eller ei, så kan det godt være at han er helt annerledes mot henne. Og det er slett ikke hun sitter stille og er redd ham slik du gjorde.

[Impala]

Jeg ville sagt fra. Jeg ville ikke tatt sjansen på at noe gikk foreferdelig galt bare fordi jeg ville ha bekvemmeligheten ved å å la være å involvere mge.

←

Som jeg skulle sagt det selv.

[Gjest Elfrida]

Du ber om bråk. Glem det. Dessuten, enten du tror det eller ei, så kan det godt være at han er helt annerledes mot henne. Og det er slett ikke hun sitter stille og er redd ham slik du gjorde.

←

Hva vet du om trådstarter satt stille og var redd ham? De sterkeste kvinner (og menn!) kan bli utsatt for vold og systematisk nedbryting, og nesten knekkes av det.

Hun vil mest sannsynlig tro at du er sprø hvis du forteller henne om han, men vil antagelig legge sammen to og to hvis han viser sin dårlige side.

Men hvis han kan tenkes å prøve å drepe deg igjen må du tenke deg veeldig godt om.